Barnas Havarikommisjon 2024 – De minste barnas rettsvern
Små barn blir ikke hørt
De minste barna blir ikke hørt. De minste barna blir utsatt for den mest alvorlige volden. Årets rapport tar tak i de minste barnas rettsvern.
Stine Sofies Stiftelse har sitt hovedsete i Grimstad. Byen der Henrik Ibsen bodde og hjembyen til Terje Vigen fra Fjære. Han som i 1809 rodde til Danmark for å få tak i mat til sitt lille barn Anna. Napoleonskrigene herjet, det var kornmangel, handelsblokade og folk sultet. På den tiden fikk Norge sin Grunnlov, i denne ble det også innført forbud mot «Hus-Inkvisitioner». Det var trolig for å forhindre at myndighetene skulle lete etter varer i folks hjem. Denne grunnlovsbestemmelsen er høyst aktuell i dag for barna som dør hjemme.
Etter den tid er synet på barn radikalt endret. Alle barn, også de aller minste, har i dag fått tildelt de samme grunnleggende rettighetene som voksne. I tillegg har barn helt egne rettigheter etter FNs barnekonvensjon. Alle barn har samme
grunnleggende rett til å bli hørt, til omsorg, utvikling, lek, helsehjelp og beskyttelse mot vold.
Alle barn betyr alle barn. Uansett alder, kjønn eller funksjonsevne. Barnediskriminering betyr at små barn får det dårligere, bare fordi de er barn. FNs barnekomité har påpekt at små barn er spesielt utsatt for diskriminering, fordi de er relativt svake og fordi de er avhengig av andre for å få oppfylt sine rettigheter. De minste barna har rett til god utvikling.
God utvikling starter før barnet er født. I magen til mor. Beskyttelsen mot vold må derfor starte før de blir født. Reglene for å kunne beskytte og hjelpe gravide som utsettes for vold, må derfor bli bedre.
De minste barna har rett til god helse.
Hvert år blir det innlagt små barn med alvorlige skader etter vold. Dersom volden ikke blir avdekket kan barna risikere ytterligere skader, men også at volden eskalerer. Derfor må reglene for å kunne informere og samarbeide mellom helse og politi bli bedre.
De minste barna har rett til liv. I Norge er det små barn som mister livet etter å ha blitt utsatt for vold. Vi skylder dem å gjøre opp for urett. Det må bli lettere å få undersøkt det døde barnets hjem. Selv om ikke foreldrene samtykker.
De minste barna har rett til å bli hørt. Likevel får ikke de minste barna, som er utsatt for vold, mulighet til å fortelle – det er ingen som lytter. Vi voksne har glemt hvordan verden ser ut fra barns perspektiv. Det er for lett å avfeie barns opplevelser fra eget liv. Derfor må vi gjøre en større innsats for å høre de små stemmene.
I boka Lungeflyteprøven av Tore Renberg møter vi Anna på 15 år. Hun anklages for å ha drept sitt nyfødte barn. Legen utfører «Lungeflyteprøven», prøven som viser om barnet pustet før det ble født. Dette er en fortelling om hvordan samfunnet reagerer på urett mot små barn. Den illustrerer hvor viktig det er med grundig fagkunnskap, tidlige undersøkelser, mot og samarbeid på felles søken etter svar. Den illustrerer også at vi trenger gode lover som sikrer rettsvernet – ikke bare til de voksne, men også til barna.
Dårlige lover kan bli et havari for barna.
Aktuell link:
FNs barnekomité, gjennomføring av barns rettigheter i tidlig alder.