Barnas Havarikommisjon 2024 – Vold mot de minste

Problemstilling

Når et barn fødes, fylles lungene med luft for første gang. Det nyfødte barnet skriker når det møter verden utenfor livmoren. Far kutter navlestrengen og den fysiske forbindelsen mellom mor og barn er brutt. Men fremover skal den følelsesmessige tilknytningen mellom mor, far og barn styrkes.

7.1.2.1 Omgivelsenes påvirkning

En unnfangelse er startskuddet på en forrykende utvikling av barnet i magen. I løpet av de første ukene i svangerskapet dannes 250 000 nerveceller hvert eneste minutt – hvis barnet får utvikle seg som det skal.

Gjennom navlestrengen går blodårer som frakter oksygen og næringsstoffer til barnet. Næringen mor tar til seg, påvirker barnet. På godt og vondt. Drikker mor alkohol, vil barnet i magen få promille. Gjennom navlestrengen går også hormoner og andre signalstoffer. Når mor har det godt, strømmer beroligende hormoner rundt i barnets kropp. Er mor stresset eller opplever noe vondt, produseres stresshormoner.

Barnet i magen kan også reagere gjennom egne sanser. Det hører lyd. Mors stemme. Fars stemme. Sinte rop. Vuggesang. Det kjenner berøring. Kjærlig stryking over magen. Og harde slag.

7.1.2.2 Omsorg for barnet ved rus

I dag vet vi mye om rus og risikoen for skader på barnet i magen.

Helsemyndighetene har utarbeidet en nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen. Her får helsepersonell faglige råd om hvordan de bør følge opp gravide. Den gravide får råd om å spise sunt for å sikre barnet god næring. Hun får råd om å slutte med snus, røyk og alkohol. Jordmor følger med på vekt, blodtrykk og at barnet i magen vokser som det skal. Alt for at barnet skal utvikle seg best mulig.

Helsepersonell har en «sterk anbefaling» om å samtale med den gravide om rus og bruk av narkotika under svangerskapet. Siden skadene hos barnet kan bli svært alvorlige, har helsepersonell en lovfestet plikt til å opplyse helse- og omsorgstjenesten i kommunen om mors rusmisbruk. Vurderer helsepersonell at det er overveiende sannsynlig at barnet blir født med skade, kan den gravide tas inn på institusjon uten samtykke. Omsorgen for barnet veier altså tyngst.

7.1.2.3 Færre virkemidler ved vold

I dag vet vi også mye om sammenhengen mellom vold og risikoen for skader på barnet i magen.

Helsepersonell har en «sterk anbefaling» om å samtale med den gravide alene om vold, gjerne flere ganger. Dersom den gravide erkjenner at hun utsettes for vold, sier retningslinjen at hun bør få tilbud om oppfølging gjennom instanser som psykolog, politi og andre med kompetanse om vold.

Hvis den gravide ikke ønsker hjelp, kan helsepersonell bli passive vitner til at hun drar tilbake til en voldelig partner.

Men før hun kan få hjelp, må hun gi sitt samtykke til at informasjonen kan deles med andre tjenester. Det finnes ikke en

lovbestemt plikt til å opplyse om vold mot gravide til helse- og omsorgstjenesten. Det finnes heller ingen hjemmel for at den gravide kan tas inn på institusjon med tvang, for eksempel en familieavdeling, slik som ved rusmisbruk.

Hvis den gravide ikke ønsker hjelp, kan helsepersonell bli passive vitner til at hun drar tilbake til en voldelig partner. Det blir ingen ekstra oppfølging, volden vedvarer og – i verste fall – eskalerer.

Vi har altså ulike regler og ulikt rettsvern for gravide som ruser seg og gravide som utsettes for vold.

Ved rus veier omsorgen for barnet tyngst. Rettsvernet for vold må bli det samme som ved rus når vi vet hvor stor skade vold kan ha for barnet.

Aktuelle lenker

Landsforeningen 1001 dager
Nasjonal faglig retningslinje

Sider: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29