Barnas Havarikommisjon 2024 – Vold mot de minste

Vold mot det ufødte barnet

Bak lukkede dører

Hun legger merke til den kjekke mannen på en fest. Han er glad, morsom og sjarmerende. Han får henne til å føle seg sett og spesiell. Etter det første møtet er de sammen nesten hver dag. Hvis de ikke sover hos hverandre, kommer han med nyinnkjøpte rundstykker og kjører henne til jobb. Hvis de ikke kan treffes, ringer han eller sender lange meldinger om hvor glad han er i henne.

Han legger store planer for dem. Ferier, giftemål og barn. Hun går med på å filme og ta bilder av de to sammen – også nakne. Hun pakker tingene sine og flytter inn hos ham etter seks uker. Hun er litt overveldet, men føler at han må være mannen i hennes liv.

Han fortsetter å kjøre henne til og fra jobb. Hvis hun har planer med vennene sine, blir han «lei seg» for han har jo gledet seg til å være sammen med henne. Når han blir med, er han sjarmerende og morsom, men har kritiske kommentarer etterpå.

På besøk hos familien hennes, sjarmerer han de yngre søstrene hennes, og spør dem ut om hennes tidligere kjærester. Etter slike besøk mørkner han. Han spør henne mye om fortiden, spesielt sexlivet. Ved et tilfelle blir han veldig sint. Hun blir redd, men han sier «veldig unnskyld» etterpå.

Hun blir gravid etter fire måneder, og han foreslår at hun slutter i jobben. Det høres fint ut å være hjemme med barnet – gi det en god start i livet. Han styrer økonomien og hun må etter hvert spørre om penger til hver minste ting. Han blir stadig mer sjalu, spør hvor hun har vært og hvem hun har snakket med. Han tvinger seg til å se meldingene på mobilen, og nekter henne å møte andre. Hun gir etter.

Han begynner å kommentere kroppen hennes når den endrer seg i takt med at barnet vokser og sammenlikner henne med andre «deilige damer», som han flørter åpenlyst med. Hjemme blir han mer og mer irritert over alt hun ikke orker å gjøre. Han blir eksplosiv, og en gang presser han henne opp etter veggen – før han snur helt om og blir veldig lei seg. Han trygler om tilgivelse. Hun gir etter. Mange ganger.

Han begynner å bevege seg mer ute av huset alene. En kveld kommer han sent hjem, og lukter av alkohol. Når han kryper inn bak henne i sengen tar han rundt magen hennes med begge armer. Plutselig strammer han til og hvisker: «Ligg rolig, ellers så…», og strammer enda litt til. Hun blir liggende uten å røre seg.

Dette blir første av flere seksuelle ovegrep. Han banker henne opp etter en bytur. Hun skriker og forsøker å stikke av, men han fanger henne på vei ut og binder henne med gaffateip til stolen. «Ingen vil tro deg», sier han. Han truer med å sende de seksualiserte bildene han har av henne til hele familien. «Ser du ikke hva du gjør med meg», skriker han.

Alt som skjer mellom husets fire vegger, forblir en hemmelighet. Hun håper at noen ser at hun har det vanskelig. At noen kan spørre og hjelpe. Men ingen spør, selv ikke på helsestasjonen.

Hun legges inn med svangerskapsforgiftning, og fødselen starter flere uker for tidlig. Hun reagerer kraftig når jordmor skal undersøke fødselsåpningen. Jordmor spør om hun har opplevd noe vondt. Han står ved siden av. Han smiler, er sjarmerende og omsorgsfull overfor henne. Hun svarer nei.

Ingen spør igjen.

«I dommen forklarer den sakkyndige at mennesker med «dyssosial personlighetsforstyrrelse» ofte viser sitt sanne jeg bak hjemmets fire vegger. De spiller forskjellige roller overfor forskjellige mennesker og ofte blir de oppfattet som sympatiske, kjekke og spesielt sjarmerende ved innledning av forhold. Når deres behov senere kommer i konflikt med andres behov kan symptomene utspille seg. Det er ikke uvanlig at mennesker med denne diagnosen lever turbulente liv. En slik diagnose har dårlige prognoser for endret adferd og det finnes i lite grad egnet behandling».

Retten konkluderer med at det finnes en klar og nærliggende fare for at tiltalte på ny vil begå alvorlige seksuallovbrudd og seksualisert vold».

Sider: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29