Viktor Schønning om psykisk helse hos barn og unge utsatt for vold og overgrep

Hva mener du er det viktigste funnet i studien?

– Det viktigste funnet er hvor omfattende og alvorlig konsekvensene av vold og overgrep i barndommen er for psykisk helse. Vi ser at denne gruppen skårer betydelig høyere på psykiske helseplager på tvers av flere områder, noe som understreker behovet for tidlig identifisering og målrettede tiltak for å hjelpe disse barna og ungdommene.

Hva var motivasjonen for denne studien?

– Vi vet at vold og overgrep i barndommen er sterkt forbundet med senere psykiske helseplager, men det har vært mindre forskning på hvordan dette påvirker barn og ungdom mens de fremdeles er i utvikling. Tidligere forskning har i stor grad fokusert på konsekvensene i voksen alder, men vi ønsket å kartlegge hvordan det påvirker unge her og nå, og hvordan vi kan bidra til at de får bedre oppfølging. Hva er relevansen av disse funnene?

Hvordan kan de brukes?

– Funnene våre viser at barn og unge utsatt for vold og overgrep har vesentlig større behov for psykisk helsehjelp. Vi håper at studien kan bidra til å styrke forebygging, tidlig intervensjon og behandling. Dette er viktig kunnskap for politikere, helsepersonell og barnevernstjenester.

Var det noen av funnene som overrasket deg?

– Ja, et av de mest overraskende funnene var hvor omfattende og gjennomgående sammenhengen mellom vold, overgrep og psykiske helseplager var. Vi så at belastningene påvirket barn og unge på tvers av flere områder, inkludert emosjonelle vansker, hyperaktivitet og sosiale relasjoner.

Hva sier studien om sammenhengen mellom antall belastninger og psykisk helse?

– Vi fant at jo flere typer vold og overgrep en person hadde opplevd, desto verre var de psykiske helseplagene. Dette viser at summen av belastninger har en sterk innvirkning på barn og unges psykiske helse, og understreker behovet for helhetlig oppfølging av de mest utsatte.

Hva er dine råd til fagpersoner som jobber med barn og unge utsatt for vold og overgrep?

-Det viktigste er å oppdage og anerkjenne tegn på psykiske helseplager tidlig. Vi vet at mange barn og unge ikke selv oppsøker hjelp, så det er avgjørende at fagpersoner – enten det er i helsevesenet, skolen eller barnevernet – er proaktive og tilbyr støtte. Videre bør hjelpetiltak være langvarige og tilpasset individuelle behov, da konsekvensene av vold og overgrep kan strekke seg over tid.

Er det noen begrensninger i studien som er viktige å nevne?

– Ja, noen viktige begrensninger er at dette er en tverrsnittstudie, noe som betyr at vi ikke kan si sikkert om årsak og virkning. Vi sammenligner med barn og ungdom fra den generelle befolkningsgruppen, men vi vet ikke hvor mange i denne gruppen som kan ha vært utsatt for vold eller overgrep, siden dette ikke ble kartlagt. I tillegg er det en viss tidsforskjell mellom når dataene ble samlet inn for de to gruppene.

Hva håper du at studien kan føre til?

– Jeg håper at studien bidrar til økt bevissthet og bedre hjelpetiltak for barn og unge som har opplevd vold og overgrep. Funnene våre viser hvor stor belastning dette utgjør for psykisk helse, og jeg håper det kan føre til at flere får tilgang til tidlig og god hjelp.