Barnas Havarikommisjon 2025 – Banker og finansinstitusjoner

Banker og finansinstitusjoner

Banker og finansinstitusjoners ansvar

Hvitvaskingsloven har som hovedformål å forebygge og avdekke hvitvasking og terrorfinansiering.

Loven pålegger rapporteringspliktige enheter, som banker og finansinstitusjoner, å gjennomføre risikovurderinger, samt å underrette Økokrimved mistenkelige transaksjoner, jf. § 27. Loven inneholder ikke et eksplisitt formål om å forebygge og avdekke kjøp og deling av overgrepsmateriale på nett.

Transaksjoner som knytter seg til fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstillinger som seksualiserer barn på nett er likevel en kriminell handling etter straffeloven § 311, og vil derfor ofte bli betraktet som mistenkelig. Rapporteringspliktige enheter har plikt til å identifisere og rapportere transaksjoner som kan indikere slik kriminalitet. Dermed kan og bør hvitvaskingsloven fungere som et verktøy for å avdekke og forhindre finansiering av ulovlige aktiviteter, herunder kjøp av overgrepsmateriale.

Kjøp av overgrepsmateriale har vist seg å være en økende trend i Norge. Anti- Money Laundering Council (AMLC) i Filippinene publiserte i 2023 en oversikt over hvilke land som er innblandet i flest mistenkelige transaksjoner til Filippinene i forbindelse med OSAEC. Rapporten viser at Norge de siste årene har ligget i verdenstoppen når det kommer til mistenkelige transaksjoner.

I perioden 2019-2020 var Norge på 6. plass i antall STRs (Suspicious Transaction Report) til Filippinene, og 8. plass når det gjelder transaksjoner målt i Filippinske pesos (PHP). Selv om rapporten viser at Norge har falt til henholdsvis 11. plass og 12. plass på tilsvarende rangering i perioden 2020-2022, vitner de faktiske tallene om en markant økning i STRs i relasjon til OSAEC. I perioden 2020-2022 har antall avdekkede transaksjoner økt fra 325 til 1 307, og fra 3,072,646 PHP til 6,521,701 PHP i perioden 2019-2020. Til sammenligning var det kun 10 STRs i 2015-2018.

Økokrim kan rapportere om en stadig økning i kjøp av overgrepsmateriale på såkalte Dark web med kryptovaluta som betaling. Dette vanskeliggjør identifiseringen av betaleren. Hertil vil en økning i mistenkelige transaksjoner og annen digital kriminalitet antakelig øke muligheten for at kryptovaluta blir benyttet til hvitvasking.

Aktuelle lenker

Etterforsker kryptobetaling i overgrepssaker, VG.

Hvitvasking og terrorfinansiering, risikovurdering 2023.

Sider: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56