Umiddelbart etter nedstengningen av landet i mars, sendte vi en undersøkelse til tidligere deltakere på Stine Sofie Senteret, samt de familiene som ventet på opphold. Inn kom det svar som omfattet nær 250 volds- og overgrepsutsatte barn i alderen 3 til 18 år. Resultatet var nedslående; 7 av 10 barn følte seg glemt av hjelpeapparatet i sin hjemkommune, og 6 av 10 følte seg lite tilfreds med den oppfølgingen de fikk av hjelperne. Vår karlegging avslørte ikke bare at hver tredje helsesykepleier «forsvant», slik VG nå har avdekket, men at også andre svært viktige aktører i barnas liv ble utilgjengelige over natten. En av deltakerne i undersøkelsen beskrev det slik:
«All behandling på BUP har stoppet, alle møter med skole og PPT har stoppet, lærer og assistent på skole er sykemeldt, barnevern har sendt to mail om hvordan det går, men får ikke noe respons når vi svarer.»
Ikke skyv sårbare grupper til siden
Denne uken ble det kjent at flere kommuner nok en gang har satt helsesykepleiere til å gjennomføre koronatesting. Det er mange hensyn å ta under en pandemi, men å bruke helsesykepleiere til testing er verken nødvendig eller særlig klokt. Dette kan gjøres av andre mennesker enn helsepersonell med femårig spesialutdanning på barn og ungdom. Det er fullstendig uforståelig dersom de mest sårbare barna igjen skal nedprioriteres – særlig når vi vet hvor enorme konsekvensene kan bli. I vår undersøkelse kom det tydelig frem hvordan koronasituasjonen virket negativt inn på en rekke områder i livene til de volds- og overgrepsutsatte barna. 60 % ble mer ensomme, 40 % ble mer bekymret og 40 % viste tegn til økt tristhet og nedstemthet. Det er kritisk for en gruppe der mange fra før av har en krevende hverdag.
Da krisen rammet i mars, var både vi og resten av landet helt uforberedte. Det er vi ikke nå. Vi forventer derfor at kommunene står bedre rustet til å håndtere en ny nedstengning, blant annet med egne beredskapsplaner for håndtering av smittesporing og testing. I dette ligger det også en klar forventning om at sårbare grupper blir ivaretatt – og ikke skjøvet til siden.
Bedre å bygge barn enn å reparere voksne
Barn og unge har deltatt i den nasjonale dugnaden, ikke først og fremst på egne vegne, men for å beskytte eldre og andre mennesker i risikogruppene. De har gått glipp av lek, idrett og fellesskap, og tålmodig akseptert avlysning av bursdager, ferier, festivaler og konserter. Er det én ting vi skylder dem etter denne perioden, så er det å sørge for at helsesykepleierne er tilgjengelige. Det skal de være i form av varme og åpne voksne som bryr seg og ser den enkelte, ikke innpakket i heldekkende smitteverndrakter med maske og vattpinne i hånda.
Når vi vet hvor viktig den ene voksne kan være, er det trist å se hvordan flere kommuner nå gjør akkurat det de ikke skal; de pakker inn hjelperne og skyver barna og ungdommene til siden. Kommunedirektøren i Hamar uttalte til VG tidligere denne uken at de ikke «…har kapasitet til at helsesykepleiere skal sitte på kontoret og vente på at noen kanskje kommer innom». Når vi vet at antall bekymringsmeldinger fra helsesykepleiere ble mer enn halvert etter nedstengningen i mars, fremstår slike uttalelser som en sterk provokasjon. Ikke minst vitner det om manglende kunnskap om arbeidsoppgavene til egne ansatte, og behovene til de mange sårbare barna og ungdommene i dette landet. Det kan virke som vi aldri må slutte å minne oss selv på at det er bedre å bygge barn, enn å reparere voksne.
Stian Tobiassen
psykologspesialist og fagansvarlig
Stine Sofie Senteret
Kristin Stokke
daglig leder
Stine Sofie Senteret
