I mars stengte store deler av landet. Det samme gjorde Stine Sofie Senteret, og oppholdet til over 80 familier med volds- og overgrepsutsatte barn ble utsatt på ubestemt tid. Nyheter om tomme barnehus, nedgang i bekymringsmeldinger, lite aktivitet på BUPer og forlengede frister for avhør av barn, økte bekymringen for konsekvensene denne perioden får for de mest sårbare barna.
– Vi sendte en brukerundersøkelse til alle de tidligere deltakerne på Stine Sofie Senteret, samt de familiene som nå står på venteliste. Målet var å finne ut hvordan krisen og koronatiltakene har påvirket tilbudet de får fra hjelpeapparatet, forklarer Kristin Stokke, daglig leder på senteret.
237 omsorgspersoner besvarte undersøkelsen, noe som tilsvarer en svarprosent på 58 %. De voksne svarte på vegne av barna, som er i alderen 3 til 24 år.
Hjelpen som forsvant
– Resultatene er nedslående, men dessverre ikke overraskende. 6 av 10 er lite tilfreds med oppfølgingen fra hjelpeapparatet, og hele 7 av 10 føler seg glemt av hjelpeapparatet. Barnekonvensjonen gjelder også under kriser, og disse svarene viser at hjelpen og rettighetene har forsvunnet under koronakrisen, sier Stokke.
«All behandling på BUP har stoppet, alle møter med skole og PPT har stoppet, lærer og assistent på skole er sykemeldt, barnevern har sendt to mail om hvordan det går, men får ikke noe respons når vi svarer.»
Økt ensomhet og bekymringer for barna
Både internasjonale og nasjonale studier forteller at barn som har vært utsatt for vold og overgrep har betydelig økt risiko for ulike helseplager, både fysiske og psykiske. Dette bekreftes av erfaringene fra Stine Sofie Senteret. I undersøkelsen ble respondentene bedt om å svare på hvordan koronatiden har påvirket barna.
– Det er vondt å lese tilbakemeldingene. 40 % av barna har økende vansker med bekymringer, og 60 % føler seg mer ensomme. Det er også flere som har slitt med økt aggresjon og sinne, og viser tegn til tristhet og nedstemthet. Vi ser også at 20 % av barna har hatt en periode preget av mindre bekymringer, aggresjon og tristhet. Det er nærliggende å tro at dette er barn som til vanlig har det krevende på for eksempel skolen.
«Har opplevd covid-19 tiltakene som en god pause fra hverdagen. Barnet mitt bruker mye energi på å være lik de andre på skolen. Sliter med konsentrasjon noe som vanskeliggjør læring, og vil ikke ha ekstraundervisning i frykt for å skille seg ut. Sliter med søvn og er trøtt om morgenen, og etter at skolen stengte er det lettere å tilrettelegge. Det er ikke synlig for medelever at barnet eksempelvis leverer inn mindre arbeid enn de andre. Så føler at barnet har senket skuldrene litt.»
Om krisen rammer igjen?
Krisen er ennå ikke over, men det er allerede mye lærdom å hente ut av hvordan tiltakene og situasjonen rammet de mest sårbare.
– Både grunnloven og barnekonvensjonen stiller krav til at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn for alle handlinger eller unnlatelser. Konsekvensene har vært store for de volds- og overgrepsutsatte barna, og vi forventer nå gode beredskapsplaner som ivaretar denne gruppen dersom krisen rammer igjen, sier Stokke.
På bakgrunn av resultatene fra undersøkelsen og erfaringene under koronasituasjonen, har hun følgende tre krav til myndighetene:
- Alle foreslåtte begrensninger som knytter seg til eksisterende hjelpetiltak for voldsutsatte barn og unge skal inneholde en eksplisitt barnets-beste vurdering på gruppe-og individnivå.
- Alle tjenester pålegges å utarbeide beredskapsplaner om en slik krise rammer igjen. Denne skal inneholde klare ansvarsfordelinger, og gjennom det sørge for at barns rettigheter ivaretas.
- Beredskapsplaner bør utarbeides raskt og med kort frist, før forestående sommerferie. De kan endres over tid i takt med ny kunnskap som resultat av mer langvarig evalueringsarbeid. Men det er ingen grunn til å ikke lage foreløpige beredskapsplaner som settes i verk om krisen rammer igjen innen kort tid. Slike planer må også ta for seg ferier.
– Alle har gjort så godt de kan under pandemien, men det er likevel ikke godt nok. Når i vet det, så kan vi ikke sitte og vente på neste krise. Arbeidet må begynne nå!
Les hele rapporten her!
Les om saken på nrk.no
