Utrygghet skader et lite liv

Om konsekvensene av å leve i et utrygt hjem over tid

De fleste av oss vokser opp i normale trygge hjem. Det er varme i veggene. De unge blir sett og anerkjent, de begrenses med vennlig og tålmodig stemme. De trenger ikke tvile på at de har verdi for foreldre og familie. De har det godt. 

Noen «hjem» er av en annen karakter. Det er hus med kulde. Her blir barn og unge kontinuerlig vurdert og karakterisert etter en skala av «god nok». Her vil grunnleggende gode klemmer og flokkfølelse mangle. Reglene er utydelige. Barn eller unge må vokte seg. Ikke frustrere eller utfordre voksne. Om det skjer, så kan det bryte ut voldsomme reaksjoner som kjefting, karakteriseringer, fik og slag. Barna står i konstant beredskap av stress – for ikke å gjøre feil. 

Litt stress er bra. Mye stress er dårlig.

Kortsiktig er stress en overlevelsesmekanisme. Stress aktiverer kroppens hormoner som noradrenalin, adrenalin og kortisol. Disse hormonene skjerper sansene, øker hjertefrekvens, blodtrykk og respirasjon. Blodet reguleres automatisk til de store musklene, musklene spenner seg og forbereder kroppen på kamp eller flukt. Det finnes fortellinger om folk som har løftet biler under stress. Hoppet over gjerder. Stress-evnen har gjort at vi har overlevd som art. 

Likevel er stress ordentlig dritt om forholdene er slik at den blir langvarig. Barn som vokser opp i et utrygt hjem er utsatt for langvarig stress. De lever i konstant opplevelse av fare. Som om de var i krig. Da er stresshormonene gift for kroppen. 

Stresshormoner er sterke saker og «etser» seg inn på DNA, mitokondrier og cellestruktur. De skaper betennelser og kreft. Immunsystemet svikter. Auto-immune sykdommer øker på. Spente muskler gir hodepine, ryggsmerter og andre muskelsmerter. Stresshormonene gjør deg våken og forstyrrer søvnen. Stress kan føre til dårlig søvnkvalitet og til søvnløshet. Blodstrømmer strupes til livsviktige organer som hud, nyrer, lever, mage og hjerne. Fordøyelsen påvirkes. Stress kan lede til angst, depresjon, irritabilitet og andre psykiske helseproblemer. Språkutviklingen reduseres. Koordinasjonen svikter. Læringsevnen synker. Toleransegrensen for ytre påkjenninger synker. Adferden endres. Sosialt liv endres. 

Er det noen snille voksne der ute? 

Når personer som vi instinktivt knytter oss til (mamma og pappa) er utrygge og utøver omsorgssvikt, psykisk- eller fysisk vold, så vil barnet forstå verden som utrygg. Et utrygt hjem gjør at man mister tro på at ting vil bli håndtert på en pålitelig og ansvarlig måte, og at man vil bli beskyttet mot vonde overraskelser eller skader. Mistillit mot alt og alle får bre seg. I en bredere forstand vil utrygghet gi en følelse av konstant uro og frykt der man ferdes gjennom livet.

Vold eller overgrep mot barn er et folkehelseproblem som koster oss rundt 100 milliarder kroner i året. Det er tett inn på hele forsvarsbudsjettet. 

Det man lærer tidlig i livet er vanskelig å avlære. Det sitter bokstavelig (og genetisk) talt risset inn i kropp og psyke. Men det er håp – for alt kan alt endres med det gode. Epigenetikk forteller at ødelagt DNA da kan repareres. Skader kan gro. Alt som er galt tidlig i livet kan endres med godt. Men det gode må komme tidlig og det må være vedvarende. Det må romme respekt, tålmodighet og ha en lang tidshorisont.

Magien i det normale

Helen Kolb m.fl har gjort en studie av barn på Stine Sofie Senteret, og har kommet frem til elementer som gir grunnlag for reparasjon og mer motstandskraft hos barna. 

Kolb skriver at barn som besøker Stine Sofie Senteret mottar «intens validering», en kraftig dose anerkjennelse, både fra omgivelser og i relasjoner (over et lengre tidsforløp). Det synes å utvikle motstandskraft mot det de bærer på av voldserfaringer. Omgivelsenes skjønnhet, og den konstante oppmerksomheten, smilene, omfavnelsen de får av fine ord og en kroppsliggjøring av trygghet, er kjernen i «rekalibreringen» og gjenoppbyggingen av motstandskraft for barna i studien. Normaliseringen, som blant annet innebærer, at ansatte «vet hva du er utsatt for», men at «det definerer ikke deg eller det vi skal gjøre sammen» åpner for ny selvforståelse og forståelse av verden rundt barna. 

Barn med volderfaring trenger mestringsfølelse, intensiv og kontinuerlig anerkjennelse, ros og varme over lang tid, for å bedre selvforståelse, selvfølelse og livsanskuelse. Barn uten voldserfaringer ville bli overveldet og brydd med så stor oppmerksomhet. Utsatte barn trenger det for å bli forsikret om at de er gode nok og for å innta en mindre vaktsom holdning – som gir trygghet i relasjon.

Kolb sier noe viktig, fordi det sier noe om hvem, men også noe om hvordan. Vi trenger ikke å vite noe om barnet fra før. Vi trenger heller ikke spesialkompetanse. Det vi trenger er medmenneskelighet, empati for barns uttrykk og en evne til å gå med dem i adferden.  

En av psykologiens grunnleggere Carl G. Jung, sier det slik: Know all the theories, master all the techniques, but as you touch a human soul be just another human soul.

Jung åpner for at vi alle har en gigantisk mulighet for å bli den ene voksne som kan ivareta barn der vi bor.

Se barna rundt deg

Fight-, flight-, freeze- og fawn-responsene er reaksjoner barn og unge kan ha på situasjoner de oppfatter som stressende eller truende, og de kan gi oss viktig informasjon om barnets tilstand og følelse av trygghet. Spesielt der det ikke er grunn for frykt.

Les mer om ulik atferd du skal være oppmerksom på her.

Oppfordringen vår er at du tar deg tid til barn og unge du har rundt deg. I et samfunn hvor alle relasjoner pulveriseres. Der folk blir redde for å ringe og redde når det ringer på døren. Der alt foregår på SMS, SoMe, eller mail. Der må noen være den endringen de ønsker å se. Se på barna og ungdommen med vennlige øyne og gjør dem glade. 

Reaksjoner hos barn i stressende situasjoner

Les mer om ulik adferd du kan være oppmerksom på.

Slik kan du bidra.

Sammen kan vi gi flere barn en trygg barndom.