— Mødrenes egne voldserfaringer må ses som en del av familiesituasjonen

Denne nye studien Studien undersøker 488 mødre, med barn som har vært utsatt for vold eller overgrep. Forskerne kartlegger om mødrene selv har vært utsatt i barndommen, voksenlivet eller begge livsfaser, og hvordan dette henger sammen med utdanning, økonomi og deltakelse i arbeidslivet.

Studien viser blant annet at mødrenes utdanningsnivå ligger omtrent på nivå med befolkningen ellers, men de utsatte mødrenes tilknytning til arbeidslivet er på et lavere nivå enn kvinnebefolkningen ellers.

Les hele studien som er publisert i Child Protection and Practice.

Psykologspesialist og forsker Anders Dovran om studien:

Hva mener du er det viktigste funnet i studien?

Det mest sentrale funnet er at svært mange av mødrene, over 75 prosent har opplevd vold eller overgrep en eller flere ganger i løpet av livet. Over en tredjedel rapporterte både barndomstraumer og vold i voksen alder. 

Denne kumulative eksponeringen hang særlig tett sammen med økonomiske utfordringer: Mødre som hadde opplevd vold både som barn og som voksne, hadde betydelig høyere risiko for økonomiske vansker og for ikke å være i lønnet arbeid.

Hva var motivasjonen for å undersøke voldserfaringer hos mødre?

Barnas voldserfaring var dokumentert gjennom offentlige instanser i forbindelse med at de er deltakere ved Stine Sofie senteret, og det var derfor viktig å få mer kunnskap om omsorgspersonenes egne livshistorier. Vi vet fra tidligere forskning at vold i barndommen øker risikoen for nye voldserfaringer senere i livet. Mindre visste vi om hvordan slike mønstre ser ut hos omsorgspersonene til barn som har vært utsatt for alvorlig vold eller overgrep. Vi ønsket også å undersøke hvordan tidspunktet for voldserfaringene, kun i barndom, kun i voksen alder eller i begge livsfaser, hang sammen med ulike sider ved deres sosioøkonomiske situasjon.

Hvordan skiller disse mødrene seg fra andre mødre i befolkningen?

Når det gjelder utdanningsnivå, skiller de seg faktisk ikke vesentlig fra befolkningen generelt. Fordelingen i vårt utvalg ligger tett opp mot tall fra Statistisk sentralbyrå, der rundt 23 prosent av voksne har grunnskole som høyeste utdanning og 37 prosent har videregående som høyeste fullførte nivå. Derimot skiller mødrene seg tydelig når det gjelder økonomi og arbeidstilknytning. Mange rapporterer økonomisk usikkerhet, og andelen uten lønnet arbeid er klart høyere enn det vi ser i den generelle befolkningen og i kvinnebefolkningen (SSB). Utdanningsnivået var altså relativt likt, mens forskjellene var langt tydeligere når vi så på arbeid og økonomi.

Var det noen funn som overrasket deg?

Vi ble særlig overrasket over hvor tydelig det kumulative mønsteret var. Det var ikke én bestemt type vold som utmerket seg – det var summen av erfaringer over tid som hadde størst betydning. Mødre som både hadde opplevd vold som barn og som voksne, var i en klart mer utsatt sosioøkonomisk situasjon enn dem som «bare» hadde opplevd vold i én av livsfasene. Det var også uventet at utdanningsnivået ikke skilte gruppene, til tross for store forskjeller i økonomi og arbeidstilknytning. Det interessante er at disse forskjellene i arbeid og økonomi var tydelige selv om utdanningsnivået var nokså likt mellom gruppene. 

Blant mødrene uten egne voldserfaringer var 81,6 prosent i betalt arbeid. Det er en høy andel, også sett opp mot sysselsettingstall for kvinner i befolkningen generelt. Sammenligningen må imidlertid tolkes forsiktig, fordi tallene ikke bygger på helt samme definisjoner og avgrensninger. 

Hva betyr disse funnene for fagpersoner som jobber med familier utsatt for vold?

Funnene viser at mødrenes egne voldserfaringer må ses som en integrert del av familiesituasjonen. Når barn har vært utsatt for vold, bør fagpersoner, som en del av vurderingen, snakke med omsorgspersoner om barndoms- og voksenlivserfaringer. For mødre med kumulative erfaringer bør man være spesielt oppmerksom på økonomiske utfordringer og problemer med arbeidstilknytning, fordi dette kan påvirke familiens trygghet og stabilitet.

Hvordan kan disse resultatene brukes i praksis?

Tiltak bør i større grad kombinere traumefokusert oppfølging med praktisk og økonomisk støtte. For mødre med omfattende voldserfaringer holder det ikke bare å jobbe med psykisk helse. Traumefokusert oppfølging kan med fordel ses i sammenheng med økonomi og arbeidssituasjon. Det kan innebære tett samarbeid mellom hjelpetjenester, NAV, arbeidsgivere og andre instanser som kan bidra til å redusere og stabilisere økonomiske belastninger. 

Hva håper du at studien kan føre til?

Vi håper at studien bidrar til større forståelse for situasjonen til mødre der barna allerede har vært utsatt for alvorlig vold eller overgrep. Dersom vi klarer å identifisere og støtte mødre tidlig, kan vi redusere risiko for videre problemer i familien og styrke barnas trygghet og utvikling. Målet er at denne kunnskapen skal bidra til bedre tjenester og mer målrettet støtte til både mødre og barn.

Les mer om studien her.