Stine Sofies Stiftelse jobber for en barndom uten vold og overgrep. Vold og overgrep mot barn er et stort folkehelseproblem og et menneskerettighetsproblem med enorme utgifter knyttet til seg, og ifølge WHO en ledende årsak til ulikhet i helse. WHO definerer vold som fysisk vold, psykisk vold, seksualisert vold og omsorgssvikt, og Stine Sofies Stiftelse støtter denne definisjonen. I en årrekke har norske befolkningsstudier vist at en betydelig andel barn og unge utsettes før fylte 18 år. 1 av 5 har opplevd psykisk vold. 1 av 10 har opplevd gjentatt fysisk vold. 1 av 20 har opplevd seksuelle overgrep. 1 av 20 har opplevd grov vold .

Vold og overgrep er et angrep på barns grunnleggende rettigheter etter FNs barnekonvensjon, Grunnloven og en rekke andre lover og konvensjoner. Mange barn utsettes på flere arenaer og kan aldri være ordentlig trygge. Forskningen viser at jo flere typer krenkelser barn opplever, og jo mer alene de er med opplevelsene, jo mer skadelidende blir de. Vi tar på alvor tilgjengelig kunnskap som underbygger at krenkelser kan forstyrre et helt liv, og overføres til neste generasjon.

God ivaretakelse har verdi i seg selv, men er også nødvendig for å forebygge mulige belastinger gjennom livet og generasjonsoverføring. Vi i Stine Sofies Stiftelse ønsker å bidra til at hjelpen hjelper.

Derfor jobber vi blant annet for dette:

1) Mer kunnskap og bedre handlingskompetanse til studenter og fagfolk

Bedre handlingskompetanse er en forutsetning for at barn skal få bedre hjelp og beskyttelse. Vi mener at kunnskap om hva ulike former for vold og seksuelle overgrep gjør med barn, barndommens betydning, barns behov og rettigheter, hva som er god hjelp og hvilke plikter man har etter loven, må få tilstrekkelig plass i alle relevante utdanninger. De som jobber tett på barn, ungdom og foreldre må få god veiledning og støtte, og god kunnskap om tverrfaglig samarbeid, slik at de blir i stand til å se, forstå, snakke med og hjelpe barn de møter i arbeidet sitt. Vi må ta på alvor at bare 1 av 5 barn utsatt for vold og overgrep har fortalt om det til hjelpere, og at mange fagfolk vegrer seg for å snakke åpent om temaet.

2) Mer kunnskap til og fra barn

Vi mener at alle barn må få tilpasset kunnskap om hva vold og seksuelle overgrep er, hva som er normalt og ikke, hva som er lov og ikke lov og hvor det er hjelp å få. Kunnskap til barn om vold og overgrep gir barn motstandskraft og øker sjansen for at barn kan fortelle. Denne kunnskapen må de få allerede fra barnehagen, og jevnlig gjennom skoleløpet. På samme måte må samfunnet bruke kunnskap fra barn, både på individ- og systemnivå: Hva trenger barna for å bli bedre beskyttet mot vold og overgrep, hva fungerer og hva fungerer ikke av det vi gjør for å hjelpe? Barns menneskerettslige og grunnlovsfestede rett til å bli hørt og si sin mening må brukes aktivt for å sikre at vi alltid legger hensynet til barns beste til grunn. Det må bli mulig for barn å snakke trygt og fritt i alle sammenhenger. Dette forutsetter kompetanseheving til alle deler av velferds- og rettssystemet om hvordan barn formidler sine erfaringer med vold og overgrep, også de minste barna.

3) Barn trenger normalitet

Vi mener at alle barn som har opplevd vold og overgrep må få tilbud om deltakelse ved Stine Sofie Senteret, Norges eneste kurs- og mestringssenter for barn og deres trygge omsorgspersoner, og eventuelle søsken. Vi jobber for at dette tilbudet utvides og forsterkes, spesielt rettet mot barn og familier som i dag faller mellom alle stoler. Vi vet fra forskning og nærkontakt med barn gjennom mange år, at s elv om noen barn som har vært utsatt for vold og overgrep trenger spesialisert hjelp, så trenger alle barn normalitet. De trenger kjærlighet, trygghet, fellesskap og opplevelser som andre barn får. Lek er spesielt viktig og en rettighet for barn, fordi det er barns måte å være i verden på, skaffe seg venner, utvikle seg og bearbeide. På Stine Sofie Senteret får barn og voksne møte andre som har opplevd det samme, de får venner, normale, fine opplevelser og kunnskap om kroppens reaksjoner på overbelastning. De kan også få hjelp og oppfølging i etterkant. Alt dette bidrar til å styrke barns motstandskraft.

4) Kunnskap til hele samfunnet

Vi mener at myndighetene må ta et større ansvar for å drive folkeopplysning om vold og overgrep mot barn og barns rettigheter, i samarbeid med fagpersoner, ideelle organisasjoner og andre miljøer som har god kunnskap og erfaring, i tillegg til barn og unge selv. Samfunnet har fortsatt for liten forståelse for hva det vil si å være et barn som ikke kommer seg unna vold, omsorgssvikt og seksuelle overgrep. Mangel på åpenhet og kunnskap gjør oss dårligere i stand til å forebygge og hjelpe, og øker risikoen for å påføre barn ny skyld og skam. Det er ikke bare profesjonelle eller eksperter som kan gjøre noe for barn som er utsatt, alle kan bidra. En normal hverdag med trygghet, lek og venner kan være vel så viktig for barna som spesialisert hjelp. Dette forutsetter at hele samfunnet tar ansvar.

5) Prioritere forebyggende arbeid

Vi mener at helsestasjonene må styrkes og det må satses på hjemmebesøksprogrammer som Nye familier (universelt) og Sammen på vei (risikobasert). Stine Sofie Foreldrepakke bestilles av de aller fleste helsestasjoner og av mange sykehus, men den kan brukes enda mer aktivt. Telefon- og chattetjenesten Foreldresupport, som vi driver sammen med Mental Helse, har 1000 henvendelser i måneden, og må sikres stabil finansiering. I tillegg bør det tilbys praktisk bistand til familier som strever og som trenger avlastning. Hvis vi skal forebygge omsorgssvikt, vold og overgrep mot barn, må vi inn med god hjelp og støtte helt tidlig i barns liv og allerede fra svangerskapet av. Den første tida legger grunnlaget for barns utvikling og helse, og relasjonene i familien.

6) Systemene må ivareta barns rettigheter

Vi mener at barn må bli hørt, sett, forstått og beskyttet i systemene. Det gjelder også de yngste barna. Det er nødvendig med et oppdatert lovverk, bedre kompetanse og tverrfaglige løsninger som gjør at barn blir ivaretatt og får sin situasjon bedre belyst før det fattes beslutninger med stor betydning for barnas liv. Politiet må også bli mer ivaretakende overfor barn og unge som har opplevd vold, og legge økt vekt på sitt forebyggende mandat. Hvert år gir Stine Sofies Stiftelse ut rapporten Barnas Havarikommisjon som ser på hvor det rettssikkerhetsmessige havariet er størst. Vi arbeider for at forslagene fra disse rapportene gjennomføres, slik at barn beskyttes bedre. Det er uholdbart og et klart brudd på barns rettigheter at barn og unge i Norge ikke får bedre beskyttelse mot vold og seksuelle overgrep. De aller fleste saker om familievold henlegges, og mange barn tvinges til å bo hos, eller være sammen med, foreldre de er redde for og som har skadet dem.

7) Etterlatte av drepte barn må ivaretas

Vi mener at omsorgspersoner og søsken i familier som har mistet et barn i drap må få bedre hjelp. En slik hendelse medfører kompliserte og langvarige tilleggsbelastninger grunnet medieoppmerksomhet, etterforskning og rettsak. I tillegg vil en måtte forholde seg til gjerningsperson og kriminalomsorgen. De lokale kriseteamene har sjelden eller aldri kompetanse rundt kompleksiteten i slike saker, blant annet fordi det er såpass få saker det dreier seg om. Det bør derfor opprettes et nasjonalt kriseteam som ved slike hendelser raskt kan overta etter at det lokale kriseteamet har bidratt i den aller første fasen. Stine Sofies Stiftelse har siden 2001 årlig arrangert et pårørendeseminar, som gir likemannstøtte og bidrar til et felleskap som støtter opp om enkeltpersoner over år. Vi mener det er svært viktig at denne gruppa, som står alene og ikke kan finne et felleskap andre steder, får muligheten til et årlig treff. Dette tilbudet bør utvides til også å gjelde søsken.

8) Koordinert og helhetlig hjelp

Vi mener at alle barn som har opplevd vold og seksuelle overgrep og deres familier må få koordinert og helhetlig hjelp, på barnas premisser. Det må tydeliggjøres at barnekoordinatorer i kommunene har et ansvar for utsatte barn og deres familier, og hva hjelpen bør bestå i. Det er velkjent at mange barn og familier som har opplevd vold og overgrep får for dårlig hjelp. Å stå alene etter vold og overgrep, gir økt risiko for ny vold og overgrep. Mange kan også oppleve økonomiske problemer, helseproblemer, ensomhet og mye annet som kan få livslange konsekvenser. Dette er bakgrunnen for etableringen av Barnehusene og utviklingen av Stine Sofie Hverdagspakke, der en koordinator hjelper familien til å mestre situasjonen og få helhetlig hjelp. Uttestingen av Hverdagspakka har avdekket et stort behov for ekstra hjelp til voldsutsatte barn og deres familier, og at mange ikke får hjelp til tross for innføring av barnekoordinator i kommunene.

9) Forebyggende tiltak mot overgrep på nett

Vi mener at det trengs et oppdatert lovverk som bedre reflekterer de utfordringene vi står ovenfor på nett, og hvor det ofte dreier seg om et stort antall ofre. Det må også gis bedre opplæring til skoler, foreldre og barn selv i hvordan dette skal håndteres og forebygges på kloke måter. Politiet må få mer ressurser til å følge opp det store omfanget saker knyttet til fildeling og nedlastning av overgrepsmateriell av barn på internett. Vi mener det må vurderes å utvikle et forebyggende spor, der man aktivt oppsøker brukere av IP-adresser der det er lastet ned overgrepsmateriale. I tillegg må teknologiselskapene pålegges å melde fra om overgrepsmateriale og aktivt søke etter overgrepsmateriale på sine plattformer. Forskningen viser at de barna som er sårbare utenfor nettet, også er sårbare inne på nettet, men alle barn kan oppleve grenseoverskridelser og overgrep gjennom for eksempel bildedeling, hets, trusler, grooming osv. Dette er et stort samfunnsproblem som må tas mer på alvor.

10) Det står og faller på ledelsen

Vi mener at arbeidet mot vold og overgrep må settes i system. Det er et lederansvar. Alle kommuner må ha aktive handlingsplaner mot vold og overgrep, dette bør være en lovfestet plikt. I tillegg må arbeidet settes i system på den enkelte arbeidsplass. Stine Sofies Stiftelse utarbeider ulike “pakker” som skal hjelpe fagfolk til å forholde seg aktivt til tematikken som personalgruppe. Stine Sofie Foreldrepakke er et eksempel på dette, et annet er Stine Sofie Barnehagepakke. Vi mener fagfolk på alle arenaer som møter barn og foreldre må jobbe systematisk med hvordan de skal bli bedre til å hjelpe og beskytte barn. Det er lederne som må ta dette ansvaret, og det starter fra toppen av samfunnet, hos politikerne. Vi mener politikerne må ta et mye større ansvar, på tvers av partipolitiske skillelinjer.

11) Sats på ideelle

Vi mener det offentlige må bli mer opptatt av det som gjøres i ideell regi og bidra til bedre rammevilkår. Mange ideelle organisasjoner har lang erfaring med å ta ansvar, finansiert av myndighetene og/eller private. Uten dette engasjementet ville vi vært mye dårligere stilt i Norge når det gjelder beskyttelse og hjelp til barn og deres familier. Mye av det som gjøres i offentlig regi startet opprinnelig i ideell regi. Andre ting kunne ikke vært gjort av det offentlige, eller det ville ha tatt mye lenger tid. Å sikre stabil og forutsigbar finansiering av ideelle organisasjoner og tiltak, er derfor en vinn-vinn-situasjon.

Første publiseringsdato: 11.06.2018
Sist endret: 3.10.23

• 

  29.08.24

  Aktuelt, Juridisk, Politisk

  Nedgang i antall tilrettelagte avhør bekymrer

  Antall tilrettelagte avhør av barn under 6 år har gått med med mer enn 30 prosent siden 2017. Nedgangen går […]

  Les mer

• 

  27.06.24

  Aktuelt, Politisk

  Møt oss på Arendalsuka

  Gjennom ulike arrangementer, ønsker vi å opplyse, debattere og sette dagsorden under Arendalsuka. Bli med på våre arrangementer og møt […]

  Les mer

• 

  08.05.24

  Aktuelt, Politisk

  Gjennomslag for døgnåpne overgrepsmottak for barn

  Barn utsatt for seksuelle overgrep har ikke tilgang på samme akuttilbud som voksne. Nesten 15 000 har signert oppropet til […]

  Les mer