Barnas Havarikommisjon 2025 – Samfunnsaktørenes rolle – tech-selskaper og nettilbydere
Tech-selskaper kan imidlertid sette i gang tiltak mot brukerne sine, for å verne barn på nett, på eget initiativ. Forutsetningen er at det aktuelle tiltaket gjennomføres i tråd med personvernreglene. For eksempel kan et tech-selskap anvende programvare for å skanne innhold for ulovlig materiale, forutsatt at dette tiltaket ikke er i strid med personvernreglene.
Forebygging og bekjempelse av digitale seksuelle overgrep mot barn er også en prioritert oppgave i EU. Den 11. mai 2022 la Europakommisjonen frem et forslag til forordning om regler for forebygging og bekjempelse av seksuelle overgrep mot barn.53 Bakgrunnen for forslaget, var at Europakommisjonen mente at dagens system, som bygger på frivillig sporing og rapportering fra selskapenes side, ikke var tilstrekkelig. Kommisjonen foreslo å pålegge leverandører å spore, rapportere ogfjerne bilder og video som viser seksuelle overgrep begått mot barn.54
Det ble i forordningsutkastet blant annet foreslått å pålegge leverandører av nettbaserte tjenester å vurdere risikoen for at deres tjenester ble brukt til å spre materiale med overgrep mot barn, eller for å søke kontakt med barn, såkalt «grooming».55
Leverandørene ville også måtte foreslå risikoreduserende tiltak. Medlemslandene skulle utpeke nasjonale myndigheter som vil få ansvar for å gjennomgå risikovurderingen. Hvis disse myndighetene fastslo at det fortsatt var en betydelig risiko for at barna ble utsatt, kunne de be en domstol eller en uavhengig nasjonal myndighet om å utstede en ordre om sporing av kjent eller nytt materiale, eller «grooming». Sporingsordren skulle være tidsbegrenset og rettet mot en bestemt type innhold på en bestemt tjeneste.56
Etter lanseringen av forslaget var det debatt om tiltakene, særlig med tanke på overvåking av privat kommunikasjon og konsekvensene for personvernet. Kritikere advarte om at det kan true retten til respekt for korrespondanse etter EMK artikkel 8, mens tilhengere understrekte nødvendigheten av tiltakene for å beskytte barn.
Forordninger fra EU er rettslig bindende og gjelder direkte i alle medlemsland uten behov for nasjonal gjennomføring. Som et EØS-land er Norge forpliktet til å følge EU-forordninger som innlemmes i EØS-avtalen.57 Dersom forordningsforslaget hadde gått gjennom, ville Norge dermed forpliktet seg til å implementere de foreslåtte reglene for forebygging og bekjempelse av seksuelle overgrep mot barn i norsk rett.
Dette ville inkludert å etablere nødvendige forskrifter eller lovendringer for å sikre at de nye bestemmelsene ble en del av den norske rettsordenen.
Norge måtte også sørget for at de tiltakene som ble foreslått i forordningen, faktisk ble gjennomført og håndhevet, noe som kunne innebært betydelige endringer i eksisterende lover og rutiner relatert til barns beskyttelse på nett.
I juni 2024 ble imidlertid forslaget trukket fra agendaen for videre diskusjon i Rådet, noe som har skapt behov for ytterligere dialog mellom medlemslandene for å finne en felles posisjon. Det er derfor fortsatt usikkerhet rundt hvordan forslaget vil utvikle seg videre i lovgivningsprosessen.
Aktuelle lenker