Barnas Havarikommisjon 2025 – Et hav av ofre – utredning
Hva med rettssikkerheten til barna som ikke inkluderes?
Riksadvokaten har som nevnt uttalt at det, uavhengig av straffeforfølgningen, må sørges for tilstrekkelig oppfølging av barna som er utsatt for digitale seksuelle overgrep:
«[u]nder enhver omstendighet – enten det iverksettes etterforsking eller ei – må det sikres tilfredsstillende individuell oppfølging av identifiserte fornærmede, herunder nødvendig medisinsk behandling og adgang til å søke erstatning».44
Påtalemyndighetene synes imidlertid ikke å ha en uttrykkelig plikt til å sørge for slik oppfølging, og en slik plikt følger hverken av Riksadvokatens instrukser/retningslinjer eller av lovverket.
Oppfølging
- Når det gjelder oppfølging i form av medisinsk behandling, er det kun barn som oppholder seg i Norge som har rett på helse- og omsorgstjenester i Norge.45
- Det foreligger ingen plikt til å tilby alle barna samtaler på Statens Barnehus. Slike samtaler og oppfølging kan være en viktig del av prosessen for barnets rehabilitering og kontakt med lokalt hjelpeapparat.
Erstatning
- Skadeerstatningsloven §§ 3-5 jf. 3-3 gir ikke alle barn ubetinget rett til erstatning selv om de har vært utsatt for digitale seksuelle overgrep. I noen tilfeller, som for eksempel etter straffeloven § 311 (fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn) og § 305 (seksuelt krenkende atferd mv. overfor barn under 16 år) vil det måtte føres bevis for at barnet har fått en «skade» for at barnet skal bli tilkjent erstatning. Dette mener vi er feil. Flere barn utsatt for digitale seksuelle overgrep må få ubetinget rett til erstatning etter skadeerstatningsloven og dermed utbetalt voldserstatning
- At barna ikke inkluderes i straffesaken, innebærer at overgriper ikke blir dømt til å betale erstatning til barna. Det kan bety at barna selv må gå til sivilt søksmål mot overgriper, noe som vil kreve betydelige ressurser både økonomisk og menneskelig.
- Når det gjelder voldserstatning, er utgangspunktet at slik erstatning som hovedregel kun ytes når erstatning er tilkjent i dom. I så fall kan ofrene ha rett til å få voldserstatning utbetalt av staten. Hvis det ikke foreligger dom, må barna eventuelt selv søke om voldserstatning og overgriper blir da part i erstatningssaken ved Kontoret for voldsoffererstatning.
- Søknad om voldserstatning forutsetter at «forholdet er anmeldt».46 Barn vil sjelden anmelde selv. Dersom politiet ikke anmelder selv og oppretter straffesak, vil barnet ikke bli registrert som fornærmet i saken. Dette innebærer at disse barna ikke oppfyller vilkårene for å få voldserstatning.
- Barna må også selv søke om voldserstatning dersom saken er avgjort ved økonomisk påtaleunnlatelse eller saken har blitt henlagt på «bevisets stilling».47 Dersom saken er henlagt med begrunnelsen «intet straffbart forhold bevist», skal Kontoret for voldsoffererstatning avslå søknaden.48 Lovgiver har forutsatt at det bør «sjelden være aktuelt å utbetale voldserstatning i en sak avgjort ved påtaleunnlatelse». Dette innebærer altså at barn i digitale overgrepssaker, hvor det blir besluttet økonomisk påtaleunnlatelse, «sjelden» har anledning til å få rett på voldserstatning.
Retten til bistandsadvokat
Bistandsadvokaten har en sentral rolle i å støtte og veilede den fornærmede og deres verger gjennom hele prosessen, både i forbindelse med etterforsking og eventuell rettsak. Bistandsadvokatens rolle inkluderer blant annet å gjøre fornærmede kjent med sine rettigheter i saken, som for eksempel retten til informasjon, retten til å delta i rettsprosessen og retten til erstatning.
Dersom straffesak ikke opprettes, og barnet ikke blir registrert som fornærmet, vil det heller ikke være grunnlag for å oppnevne bistandsadvokat. Politiet får heller ikke oppfylt sin plikt til å «informere om muligheten for å få oppnevnt bistandsadvokat ved første kontakt med fornærmede».49
Barn som ikke blir identifisert
I digitale overgrepssaker med mange ofre er det som nevnt ikke uvanlig at enkelte av barna ikke blir identifisert. Barna og foreldrene blir dermed ikke alltid kjent med at det er begått et digitalt seksuelt overgrep. Mange barn forteller ikke om det som har skjedd, men kan likevel ha sterke reaksjoner som kan være vanskelig å forstå for de som er rundt barnet.
Barn som ikke er identifisert får derfor ikke den nødvendige oppfølgingen. De får heller ikke tildelt en bistandsadvokat som kunne krevd erstatning til barnet dersom de ble identifisert, foreslått etterforskingsskritt for å ivareta barnets interesser, eller klagd på en eventuell henleggelse.