Barnas Havarikommisjon 2025 – Grooming av barn – utredning
Professor i rettsvitenskap Inger Marie Sunde er heller ikke enig med Straffelovrådet. Hun har tatt til orde for et bedre rettsvern mot «grooming» på nett. Sunde påpeker at alminnelige likhetshensyn taler for å likestille beskyttelsen av overgrep som skjer online og offline.
Sunde påpeker hvordan «grooming» har utviklet seg fra å være en metode for å oppnå tillit hos barnet, til nå i større grad å forsøke å skape en utpressingssituasjon. Lovgiver har tilsynelatende ikke tatt dette i betraktning ved utformingen av bestemmelsen. Det er derfor nødvendig å etablere et vern mot faren for utpressing, noe som tilsier at det bør være straffbart allerede når det tas kontakt.
Som Sunde påpeker gjør dette utpressingselementet det lite treffende å snakke om at det er inngått en «avtale» slik ordlyden i straffeloven § 306 forespeiler.
Vi spør: Vi vet i dag mye mer om hvor skadelig det er å bli utsatt for seksuelle overgrep som skjer digitalt. Burde ikke også voksne som bevisst søker etter barn og unge for å begå digitale overgrep kunne straffes på samme måte som ved fysiske overgrep? Burde ikke en slik seksuelt motivert kontakt med barn på nett være straffbart i seg selv? Og voksne som skjuler sin ekte alder og identitet for å lure barn – burde ikke det være ekstra skjerpende?
Bakgrunnen for at Stortinget vedtok § 306 var blant annet erkjennelsen av at økende bruk av internett og mobil gjorde barn mer utsatt for overgrep. Digital kommunikasjon gjør det lettere for voksne å komme i kontakt med barn. Det er færre psykologiske barrierer for å ta kontakt med noen på nettet. Samtidig øker digital kommunikasjon muligheten for anonymitet, og det blir vanskeligere å bli oppdaget som noe man ikke er. Formålet med å innføre forbud mot «grooming» var derfor å kunne stoppe og straffe handlinger før de resulterte i seksuelle overgrep. Vi mener at denne intensjonen ikke er oppnådd med dagens bestemmelse, og at forbudet må inkludere «grooming» før en avtale inngås og et eventuelt møte finner sted.
Barns rettigheter i den digitale verden
Etter FNs barnekonvensjon artikkel 34 har Norge forpliktet seg til å beskytte barn mot alle former for seksuell utnyttelse og seksuelt misbruk, særlig ved å treffe egnede tiltak for å hindre at barn tvinges til å delta i enhver form for ulovlig seksuell aktivitet og at barn utnyttes til prostitusjon og i pornografiske opptredener eller materiale.
Norge er også part i Lanzarote-konvensjonen som har som formål å beskytte barn mot seksuell utnyttelse og overgrep. Særlig i artikkel 23 er det fremhevet en plikt til å iverksette tiltak som er nødvendige for å kriminalisere forsettlige forslag fra en voksen om å møte et barn med det formål å begå seksuelle overgrep.