Barnas Havarikommisjon 2025 – Seksualiserte bilder og videoer – problemstillinger
Straffelovrådet viser til at unge ses på som kompetente til å ta slike avgjørelser selv, og at norsk ungdom scorer høyt på digital kompetanse. De har foreslått at dette skal inntas i en ny bestemmelse i straffeloven § 305, «tar, overlater til en annen eller besitter et bilde».
Skulle man åpne for et unntak for straffbarhet for å dele bilder med andre, så vil det øke risikoen for at flere barn og unge blir presset og krenket.
Vi mener derfor at unntaket ikke må utvides slik at unge lovlig skal kunne dele bilder.
Bilder som pressmiddel
Deling av bilder kan nemlig være svært skadelig for den det gjelder. Det vil ofte være tilnærmet umulig å være sikker på at bildet er fjernet når det først er delt på nett. Deling av bilder på såkalte «exposed»-kontoer er allerede i dag en stor utfordring, og det er mange motargumenter til hvorfor dette forslaget ikke bør innføres:
- For barn og unge er det vanskelig å forutse de ulike og langsiktige konsekvensene av at bilder blir delt.
- Det er et feil premiss å fastslå at norsk ungdom anses som spesielt kompetente med høy digital kompetanse, uten å ta høyde for de ulike variasjonene som faktisk gjelder blant ungdom. Ikke minst vet vi at unge som er sårbare utenfor nett, også er mer sårbare på nett.
- En slik utvidelse vil bidra til å legitimere seksualiserte bilder av barn, og potensielt gi flere voksne tilgang til slike bilder.
- Det er vanskelig å tolke det foreslåtte vilkåret om at «handlingene ikke er krenkende». Hva som er krenkende er en skjønnsmessig vurdering, og dermed vanskelig for den enkelte å vurdere. Dette bidrar til økt usikkerhet om hva som er straffbart. Det er viktig at denne straffebestemmelsen virker avskrekkende for barn og unge, og at de kan forstå hva som er straffbart.
- Mange barn og unge opplever seksuell utpressing med et økonomisk motiv, og blir satt i svært vanskelige situasjoner med alvorlige trusler hengende over seg.
Kripos har i sitt høringssvar til straffelovrådet skrevet at de erfarer en økning i seksuell utpressing på nett. En nødvendig forutsetning for seksuell utpressing er nettopp at noen har fått bilder eller film av et barn i en seksualisert positur. Det er også en økning av utpressing med økonomisk motiv. Ofte er det utenlandske kriminelle som bruker bildene fra unge som pressmiddel for pengeytelser. Også mange voksne blir utsatt for slik utpressing.
Unges erfaringer
I en studie fra Oslo Met forteller deltakerne at noen kan oppleve et intenst press fra andre om å sende bilder. Når bildene er mottatt, kan de bli brukt som pressmiddel for å få enda flere. En gutt på 19 år beskriver presset som at «det kan bare være masing, bare mas døgnet rundt helt til de får». Slike tilfeller inneholder typisk en trussel om at bildene de allerede har sendt vil bli spredt videre hvis de ikke sender flere. Da fortsetter man gjerne å sende i frykt for at bildene skal bli spredt til andre.
Flere av ungdommene, og flest jenter i studien, forteller at tvang og press fra jevnaldrende kan være en grunn til at de deler lettkledde bilder på sosiale medier. Jentene forteller at hvis de ikke sender bilder kan de bli blokkert fra gutter på sosiale medier, og få kommentarer om at de er feige, pripne eller kjedelige. Det ble også fortalt at det er vanlig blant jenter å angre i etterkant. Ungdommene mener at jo yngre man er, desto mer sårbare er man for press fra andre om å sende nakenbilder.
Denne studien viser at ungdom er klar over at deling av andres bilder uten samtykke kan være straffbart, men likevel forteller de at dette skjer «hele tiden». Dette setter barn i en enda vanskeligere situasjon enn tidligere, og vi risikerer mer bruk av utpressing dersom bestemmelsen endres til at deling av bilder mellom jevnaldrende skal bli lovlig.
Aktuelle lenker