Barnas Havarikommisjon 2025 – Innsikt – DOBO
En familiebasert kriminalitet
— Vi ser ofte at det er foreldre eller andre familiemedlemmer og naboer som gjør sine egne barn til offer for direkteoverførte bestillingsovergrep. Noen ganger får også de voksne sine egne barn til å rekruttere andre barn i nabolaget til å delta. DOBO foregår ofte i hjemmet til noen av barna, sier politioverbetjenten.
I rapporten «Online Sexual Exploitation of Children in the Philippines» fra International Justice Mission (IJM)-studien (2020) kommer det frem at av de 217 ofrene hvor forholdet mellom offer og fasilitator var kjent, ble 41 prosent av overgrepene begått av biologiske foreldre og ytterligere 42 prosent av andre familiemedlemmer.
Disse tallene baseres på 90 live-streaming saker mellom 2011 til 2017 (totalt 381 ofre). I denne studien fremkom det også at 66 % av fasilitatorene er kvinner. Gjennomsnittsalder på fasilitator er 27 år (fra 15 – 76 år) og 96 % er Filippinske borgere (kun fem var utenlandske fasilitatorer) – dette er tall basert på 71 saker som involverer 141 fasilitatorer på Filippinene.
- 86 % av ofrene er jenter.
- 14 5 av ofrene er gutter.
- Gjennomsnittsalderen på ofrene for denne kriminaliteten er 11 år.
- Gjennomsnittslengden på overgressituasjonen er 2 år.
— Vi har sett eksempler på fattige foreldre som tilbyr barna sine til en voksen DOBO-fasilitator for å få mat på bordet og tjene litt penger. Vi har også sett barn som selv har vært ofre for DOBO, som har tatt jobben med å legge til rette for misbruk, og blitt slike DOBO-fasilitatorer, sier hun.
Et omfattende samfunnsproblem
Den siste studien til IJM, «Scale of Harm» (2023) kommer det frem at i 2022 ble nesten en halv million filippinske barn misbrukt for å produsere overgrepsmateriale. Det vil si 1 av 100 filippinske barn.
I 2022 ble nesten en halv million filippinske barn misbrukt for å produsere overgrepsmateriale. Det vil si 1 av 100 filippinske barn.
I den tidligere nevnte studien fra IJM (2020) kommer det frem at gjennomsnittsalderen på ofrene for denne kriminaliteten på Filippinene er 11 år. 86 % av ofrene er jenter og 14 % gutter. I de sakene hvor det er kjent hvor lenge barna har vært utsatt for overgrep er gjennomsnittslengden på overgrepssituasjonen to år. Lengden varierte fra to måneder til fire år.
Det at mange foreldre reiser bort til større byer eller utlandet for å jobbe, kan gjøre barna mer utsatt for menneskehandel og utnytting i sex-industrien. Mange jenter og gutter i Filippinenes fattige områder får en vanskelig start på livet.
Ingen berøring, ingen skade
En rekke sosiale normer kan bidra til at det ikke blir rapportert flere DOBO-saker. Det kan være alt fra ubehag ved å snakk om sex, til mangel på bevissthet av risikoen på nett, og troen på «no touch, no harm».
— Vi ser også den misforståtte oppfatningen av «no touch, no harm» som kan oversettes på norsk til «ingen berøring, ingen skade». Det betyr at siden den utenlandske gjerningspersonen ikke er i fysisk kontakt med offeret/barnet, så anser filippinerne misbruket som mindre skadelig. Dette er en ødeleggende holdning som er vanskelig å endre på, sier politioverbetjenten.
I tillegg kan det være spesielt vanskelig for barn, familiemedlemmer eller andre voksne å rapportere DOBO-saker siden det ofte er barnets omsorgsperson eller et annet familiemedlem som er lovbryteren eller legger til rette for misbruket.
— På Filippinene møter vi på begrepet «the culture of silence» som også er en viktig del for å forstå DOBO-fenomenet. Dette innebærer frykt for hva man er utsatt for når det gjelder seksualitet og tabu knyttet til dette. Barn som er utsatt for DOBO, melder ikke fra i frykten for å bli stigmatisert når det gjelder seksuelle overgrep, som ofte blir begått av nære familiemedlemmer. Mange barn blir fortalt at dette er «akseptabelt» siden det gir familien inntekt, sier Manger.
Familien overgår alt
I rapporten «Fullscreen on view» av Terre des Hommes nevnes kulturelle forhold som sterke familieverdier. Det filippinske begrepet «utang na loob» betyr «takknemlighetsgjeld», og innebærer at det er en forventning i samfunnet om at barna skal betale tilbake det de skylder foreldrene sine. Det er ikke uvanlig at et barn må.
Aktuelle lenker