Hvem var Stine Sofie?

– Om det finnes en himmel med engler, er en ting sikkert som fjell. Stine Sofie forteller alle i himmelen om hva som er skapt i kjølvannet av hennes skjebne, forteller Ada Sofie. Men hvem var denne jenta som døde i Baneheia 19. mai 2000 og er opphavet til Stine Sofies Stiftelse?

Stine Sofie sammen med storebror Kristoffer, og baby Janna.

Nesten 21 år er gått siden de brutale drapene i Baneheia hvor Stine Sofie på 8 år, og Lena på 10 år ble voldtatt og drept. Moren til Stine Sofie opprettet Stine Sofies Stiftelse senere samme år. Mange kjenner til jentenes tragiske skjebne, men ikke mange kjente til jentene før 19. mai 2000. For hvem var egentlig Stine Sofie?

Stine Sofie ble født på det lille tettstedet Evje, nord i Aust-Agder, en maidag i 1992. Etter noen år ble foreldrene skilt, og Stine Sofie flyttet til Grimstad sammen med storebror Kristoffer, mamma og stefar Hans Christian. Stine Sofie elsket å være sammen med Hans Christian og han ble fort en av hennes beste venner. Hun «hjalp» han med det meste; alt fra handling og maling, til vedhugging. Stine Sofie synes også det var stas å besøke pappa som nå bodde i Kristiansand. Her fikk hun også venninnen Lena, som var to år eldre. De bodde i samme oppgang i huset på Grim, og kunne springe frem og tilbake til hverandre som de ville. Det var her, sammen med Lena at de to jentene tok sin siste badetur til Baneheia sammen.


Ei uredd, sprudlende og blid jente

Stine Sofie elsket alt av oppmerksomhet. Hun kunne kle seg ut i de rareste kreasjoner, og med stor iver og innlevelse sang hun og danset rundt. Men Stine var også ei tøff og selvstendig jente. På hennes første skoledag fikk ingen lov til å følge henne til skolen - hun skulle ta bussen helt alene. Mamma fikk til nød kjøre etter med bil. Stine Sofie var trygg og selvsikker da hun ble ropt opp av læreren og endelig kunne gå inn i klasserommet og finne pulten sin. En fornøyd og stolt mamma kunne med god samvittighet kjøre hjem igjen, trygg på at Stine ville klare seg godt på skolen.

Stine utkledd som klovn

Hun var også glad i fart og spenning, og elsket blant annet å stå på ski, slalåm og kjøre en liten moped. Da Stine var 7 år, fikk hun og ei venninne lov til å sitte på noen hester som to eldre jenter hadde ansvaret for. Stine kom da stolt hjem og fortalte at nå kunne hun ri på hest. Neste dag gikk hun til eierne og spurte om å låne hestene for å ri helt på egenhånd. Da hun ikke fikk lov til det, gikk hun til neste nabo for å høre om de kunne låne dem på veiene av Stine. Det var slik hun var; uredd, så alltid en mulighet og likte å ordne opp selv.



Opprettet stiftelse i datterens navn

I etterkant av drapene i Baneheia bestemte Ada Sofie seg for å opprette en stiftelse i datterens navn. Hun hadde lenge hatt et sterkt engasjement for barn som opplever vold og overgrep, og et sterkt ønske om å gjøre noe. Sammen med venninnen Bente Bergseth opprettet de Stine Sofies Stiftelse. I utgangspunktet var tanken å kalle den Stine Sofie Stiftelsen, men dette protesterte sønnen Kristoffer mot; ­«Men mamma, det er jo Stine Sofie sin stiftelse.» Og derfor ble stiftelsen hetene Stine Sofies Stiftelse.


Hvem ville Stine Sofie vært i dag?

10. mai i år ville Stine Sofie fylt 29 år. Hvem Stine ville vært i dag, er et spørsmål Ada Sofie stadig stiller seg selv - et spørsmål hun aldri vil få et svar på.

Tegnet av Stine Sofie

«Enten ville hun ha vært en jente som hadde satset stort på utdanning og karriere eller så hadde hun «levd livet» til det fulle, med en ungdomstid full av fest og moro. Jeg tror nok mest på det siste. Det hadde nok vært en del dramatikk og kaos rundt Stine Sofie - ikke at det er noe negativt med det. Jeg ser også venninnene til Stine Sofie som nå får barn og gifter seg, og tanken om at hun kunne vært mor, har jo streifet meg.

Jeg vet at dersom Stine Sofie og Lena hadde overlevd voldtektene den gangen, så ville tiden i etterkant vært tøff. Folk ville unngått å snakke om det som skjedde, og kanskje overse henne. Den sprudlende og glade jenta som elsket oppmerksomhet, hadde ikke taklet å bli oversett. Dersom Stine og Lene kunne ha kommet til et slikt senter som Stine Sofie Senteret – hadde det betydd alt!

Om det finnes en himmel med engler, er en ting sikkert som fjell. Stine Sofie forteller alle i himmelen om hva som er skapt i kjølvannet av hennes skjebne. Hun er garantert kjempestolt av Stine Sofies Stiftelse der hun sitter på en sky og ser ned på alle barna som løper rundt og leker og ler på Stine Sofie Senteret. Stine Sofies Stiftelse sitt arbeid er Stine Sofie.»


.