Barnevernloven: – Nye varslingsregler skal beskytte fornærmede og etterlatte!

Barne- og familiedepartementet har sendt forslag til endringer i barnevernloven på høring. Stine Sofies Stiftelse har levert en rekke innspill. Nye varslingsregler er ett av forslagene.

Malin Albrechtsen van der Hagen og Endre Bendixen

Høringen inneholder forslag til krav om kompetanse og veiledning i barnevernet, regulering av bruk av sakkyndige i barnevernet, og regler om varsling til fornærmede eller etterlatte.

– Stiftelsen har vært en pådriver for innføring av varslingsregler i barnevernloven, og vi er glad forslaget nå er sendt på høring, sier juridisk rådgiver Malin Albrechtsen van der Hagen.


Viktig for de det gjelder

Forslaget omhandler muligheten for å informere fornærmede eller etterlatte om hva som skjer når et barn under 15 år begår en kriminell handling og ivaretas av barnevernet. I dag er denne informasjonen underlagt lovbestemt taushetsplikt.

– Varslingsreglene er viktige fordi de ivaretar hensynet til fornærmede og etterlattes behov for både trygghet og forutsigbarhet. Om gjerningspersonen er et barn, så betyr ikke det at redselen for å møte den som har skadet eller tatt livet av noen du er glad i, er noe mindre. Selv om det gjelder svært få tilfeller, så er det viktig for de som rammes, forklarer Albrechtsen van der Hagen.

Hun er også er opptatt av hvordan gjerningspersonen ivaretas.

– Forslaget om varslingsregler når gjerningspersonen er mindreårig ivaretar også privatlivet, sikkerheten og personvernet til gjerningspersonen. Det har selvsagt vært viktig for oss.

– Det handler først og fremst om at fornærmede og etterlatte kan ta noen forholdsregler som gjør at de slipper å møte gjerningspersonen. De skal ikke få mer informasjon enn det som er strengt nødvendig.


Barns beste må i fokus

I høringen foreslår departementet å lovfeste kompetansekrav for ansatte i alle deler av barnevernet, i tillegg til en lovfesting av kommunenes og institusjonenes ansvar for veiledning av sine ansatte. Departementet foreslår også en plikt til å tilby veiledet praksis for studenter.

– Det er bra at det stilles strengere krav til kunnskap og kompetanse i barnevernet. Det er positivt for alle, men jeg savner et enda større fokus på barnets beste i de ulike tiltakene som foreslås, sier juridisk rådgiver i Stine Sofies Stiftelse, Endre Bendixen.

Implementering av kompetansekravene har frist i 2031. Det får Bendixen til å reagere.

– Det er vanskelig å forstå hvorfor implementeringen skal ta så lang tid. Konsekvensen er at det tar mange, mange år før barna får den positive effekten av disse tiltakene.

Les hele høringssvaret til Stine Sofies Stiftelse her!