Webinar: Hvordan hjelpe barn med skadelig seksuell atferd?

Barn med problematisk seksuelle atferd trenger voksne som korrigerer, veileder, og gir alternativer. I dette webinaret vil vi snakke om barns seksuelle atferd. Her kan du se webinaret i opptak og lese svar på spørsmålene som kom inn.

I dette webinaret møter du pedagogene Harald Dean fra Stine Sofies Stiftelse og Pia Friis fra barnehagestiftelsen Kanvas. De snakker om hva er skadelig seksuell atferd, og hva er normal seksuell atferd og hva du som voksen kan gjøre om du oppdaget slik atferd.

Her er lenker til litteratur, ressurser og verktøy som ble omtalt under webinaret:

Litteraturliste:

Aasland, M. W. (2015) Barna og seksualiteten. Oslo: Cappelen Damm Akademisk
Almås & Benestad (2017). Sexologi i praksis (3. utg.) Oslo: Universitetsforlaget
Graugaard, Giraldi & Møhl (2019) Sexologi. Faglige perspektiver på seksualitet. København: Munksgaard
Hegge, B. (2016): Trafikklyset: Seksuell atferd hos barn og ungdom. Oslo: Hertervig Forlag
Strange, M., et. al., (2008) Holistisk behandling af børn og unge. Artikkel fra Psykolog Nyt 23.
Søftestad, S. (2018): Grunnbok i arbeid med seksuelle overgrep mot barn. Oslo: Universitetsforlaget
Vildalen, S. (2014) Seksualitetens betydning for utvikling og relasjoner. Oslo: Gyldendal Akademisk

Barnebøker:

Barns seksualitet: Hvordan forså og arbeid med barns seksualitet i barnehagen. Med en barnebok i boken om Petter og Sara som leker doktorlek i barnehagen (Pia Friis)
Hvordan lager man en baby av Anna Fiske.
Kroppen av Trond Viggo Torgersen.
Sesam sesam av Gro Dahle. En barnebok om en gutt som kommer til å se på porno.
Filiokus Blåmann-Klåmann av Marit Hoem Kvam. En bok om et lite dyr som blir utsatt for overgrep av et større dyr. Om grooming, skam, trusler og håp og hjelp

Her er Harald og Pia sine svar på spørsmålene som kom inn før og underveis i webinaret:

Når barn ber andre om å vise tissen og de andre gjør det. Alltid det samme barnet som ber andre om å vise tissen sin, og for det meste av det samme kjønnet som seg selv. Går det innunder grønt eller gult eller rødt?

Det går under grønt så lenge det er preget av nysgjerrighet og jevnbyrdighet i alder og modenhet, og ikke oppleves som vondt, vanskelig eller masete for de andre barna. Å vise frem egen naken kropp og kjønnsorgan til andre regnes som grønt. Det er gult hvis det er en overdreven interesse som ikke avtar over lengre tid, hvis noen barn synes det er ubehagelig, og rødt hvis det er tvang inni bildet, eller at barnet blir sint eller ikke endrer atferd selv etter å ha fått korreksjon og veiledning. Mvh Harald Dean, Stine Sofies Stiftelse

Kan dere si noe kort om årsak til bekymringsfull atferd, er dette noe vi (bhg) bør gå videre med, eller jobbe med utover det dere har nevnt?

Mulige årsaksforhold ble trukket frem i webinaret. Se fra foredrag fra 14:03. Det bør gås videre med hvis barnet ikke endrer atferd etter gjentatt korreksjon og veiledning. Mvh Harald Dean, Stine Sofies Stiftelse

Hvordan kan man forebygge søskenvold (altså søsken som utviser skadelig seksuell atferd (SSA))? (…) søskenvold er ennå et stort tabu og får mindre fokus enn annen vold i nære relasjon.

Man kan prate med barna, enten i barnehagen eller hjemme, om hvem som bestemmer over kroppen (de selv); hvem som har lov til å ta på tissen/gjøre ting med tissen/puppene (lov å hjelpe på do osv., men ikke kose med tissen til barnet/leke tissen leker. Og at ingen voksne, inkludert storebror, storesøster eller barnevakten har lov til det. Samtidig også prate om hva man kan gjøre hvis det skjer, og hvem man kan si ifra til. Det finnes mange forebyggende tiltak, for eksempel NRK Supers film Kroppen min eier jeg, som kan være fin å se sammen med barnet. Mvh Harald Dean, Stine Sofies Stiftelse

De som ofte onanerer og putter ting i rumpa på andre barn, har de ofte opplevd seksuelle overgrep hjemme?

De kan har opplevd seksuelle overgrep, hjemme eller andre plasser, men nødvendigvis ikke. Onani er vanlig, og barn ha perioder hvor de onanerer hyppig. Ofte vil slike perioder gå over etter en stund (hvis barnet får mulighet til å utforske dette). Å putte ting inn i rumpa på andre barn kan være mer bekymringsfullt. Selvfølgelig, barn kan forsøke å putte ting inn i andre hull på kroppen (nese, ører, munn), og synes det ville vært spennende med rumpehullet også. Men hvis det skjer mer målbevisst er det bekymringsfullt og krever skjerpet oppmerksomhet hos den voksne. Barn må også få vite at de ikke må stikke pinner eller andre ting inn i skjeden eller rumpehullet, fordi det kan skade rent fysisk og gjøre vondt.

Det har til tider vært trodd at all skadelig seksuell atferd hos barn hadde sin årsak i at barnet var overgrepsutsatt selv. Den forskningen vi har i dag viser at rundt 1/3 har opplevd overgrep selv, og at det kan være mange andre årsaker til denne atferden. Mvh Harald Dean, Stine Sofies Stiftelse

Hei! Jeg skriver bachelor om dette tema. Vil gjerne bruke statistikken om at 9/10 slutter med problematisk atferd hvis de korrigeres og får hjelp. Så det sto V-27 - hvor kan jeg finne referansen?

Har det fra en konferanse jeg har vært på. Men her har du to kilder hvor V-27 er intervjuet/presenterer, som du kan bruke: Fontene.no og legeforeningen.no (se s. 24) Mvh Harald Dean, Stine Sofies Stiftelse

Hei:) vil det stort sett alltid ligge en årsaksforklaring forankret i mangelfull oppfølging fra foreldre hos barna som havner i den røde boksen?

Ikke nødvendigvis, selv om det helt klart kjennetegner en del av barna. Det kan være barn som har for eksempel har lærevansker, svake sosiale ferdigheter, har ADHD, autisme, Tourette syndrom, psykisk utviklingshemning, eller som blir mobbet og er ensomme. Mvh Harald Dean, Stine Sofies Stiftelse

Hvordan skal man håndtere en 6 år gammel gutt som går rundt og jokker på andre, og flere jenter blir etterhvert redd han ikke hører på nei?

Forutsatt at gutten har fått tydelige beskjeder fra voksne på at dette ikke er innafor, er dette bekymringsfullt, og gutten trenger en korrigering på at slik atferd ikke er OK. På samme måte som hvis han hadde bitt eller slått andre. Hvis noen blir lei seg som følge at seksuell lek/utforsking er det bekymringsfullt, og krever skjerpet oppmerksomhet fra den voksne. Så kan man i barnehagen snakke om det å respektere andre kropp og grenser, at det er lov og fint å være nær hverandre med kroppene men bare så lenge alle vil. Og hva man kan gjøre hvis andre gjør noe ekkelt/vondt mot en. Mvh Harald Dean, Stine Sofies Stiftelse.

Er det noe i veien for at barn i barnehagen lærer mer spesifikt om de ulike delene av kjønnsorganene?

Ikke i det hele tatt. Det er bare fint at barn får flere og nyanserte begreper. Mvh Harald Dean, Stine Sofies Stiftelse.

Hva tenker dere om å eventuelt snakke med foresatte angående SSA, hvordan går man fram?

Hvis barnet har vist skadelig seksuell atferd, man har snakket med barnet, og det tenkes at årsaken ikke ligger hos foreldre/omgivelsene – altså at det ikke foreligger bekymring for at barnet har opplevd vold eller overgrep – så kan det være riktig å involvere foreldrene. Det kan jo også være at foreldre har sett denne atferden hjemme uten å vite hva man skal si/gjøre/eller om man skal gjøre noe. Men hvis det foreligger bekymring om at barnet har opplevd/lever i vold eller overgrep, skal foreldre som alltid ikke involveres. Er du i tvil, kan du alltid ringe Statens Barnehus anonymt. Mvh Harald Dean, Stine Sofies Stiftelse.

Det er vel ikke riktig å sende bekymringsmelding til barneverntjenesten for å kun få en henvisning til BUP. Da er veien lettere om fastlegen eller PPT som også kan henvise BUP. Er det bekymring rundt omsorgssituasjonen er det riktig med bvtj.

Jeg var nok litt upresis så takk for at du påpeker det. Som du sier finnes det flere veier til BUP, og hvis det ikke er grunn til at barnevernet er inne, så går man ofte via fastlegen (eller kommunelege eller kommunepsykolog). Uansett hvor man henvender seg, er det viktig at man beskriver konkret hva atferden dreier seg om. Mvh Harald Dean, Stine Sofies Stiftelse.

I hvilken alder går barn fra utforskning til onanering? Når begynner kroppen å respondere på beføling? Du nevnte at jenten kunne ha fått en orgasme?

Onanering er en del av utforskingen. Barn stimulerer seg selv fra de er ganske små, og observasjonsstudier har antydet at selv spedbarn fra før de er ett år gamle kan stimulere seg selv (som minner om onani) og få orgasme. Les mer på s. 109 i Sexologi i praksis (Almås & Benestad, 2017) og s. 222 i Sexologi (Graugaard, Giraldi & Møhl, 2019). Andre eksempler er barn i barnehagealder som gnir seg mot stolben, dørstokker, leker, de gnir seg mot lakenet eller trekker dynen mellom bena. Mvh Harald Dean, Stine Sofies Stiftelse.

Det er så mange ulike program man kan ha i skole og barnehage om kropp, grenser. Hva anbefaler dere?

Vil anbefale en kombinasjon av dialog, lese bøker, se animasjonsfilmer. Sjekk ut NRK Supers animasjonsfilmer Kroppen min eier jeg, samt Voksne skal aldri slå. Disse kan brukes til samlinger med skolestarterne i barnehagen, og på 1.-4. trinn skole. Det ligger også andre verktøy og tips på www.jegvet.no, æemæ.no og Kanvas. Prøv ut og finn noe du føler deg OK med å bruke. Vi har også lagd et webinar på dette: Hvordan snakke med barn om vold og overgrep. Mvh Harald Dean, Stine Sofies Stiftelse.

Hvordan igangsetter man samtaler hvor barnet har en seksuell atferd som ikke er heldig. Noen en bør være obs på, og hvordan svarer man dersom barnet legger fram at de har vært utsatt for seksuelle overgrep?

Man kan referere til det barnet har gjort, og be barnet fortelle hva som skjedde. For eksempel si: «Tidligere lekte dere sammen, og du trakk da ned buksen og på tok *** på tissen. Fortell hva som skjedde». Man kan også spørre barnet om hvordan det tror den andre oppfattet/følte det. Vi vet at noen barn i slike samtaler har sagt: «jeg ville jo bare prøve det jeg har sett på film». For andre samtaletips, og spesielt hvis barnet forteller om egne erfaringer med seksuelle overgrep, kan jeg anbefale dette webinaret: Barnehagen åpner igjen. Hvordan snakke med barn man er bekymret for. Mvh Harald Dean, Stine Sofies Stiftelse.

Hei! Kanskje litt utenfor tema. Har barn i barneskolen samme type utforskningstrang eller er de mer bevisste på sine handlinger? Hvor går evt. grensene der?

Veldig godt spørsmål som jeg har vært nysgjerrig på i flere år selv. Tidligere har det blitt tenkt at skolebarnets seksuelle utvikling gikk inn i en latensperiode, med lite utforsking. Det vet vi ikke stemmer. De spør om kjønnsdeler, bryster, samleie og hvordan barn blir til. De kler seg ut som det motsatte kjønn. Bruker slang på seksuelle uttrykk. Noen pre-pubertale barn organiserer seg gjerne i grupper rundt eget kjønn og utforsker kropp og seksualitet sammen. Nå de nærmer seg puberteten vil de begynne å møtes i større og kjønnsblandede grupper. Se mer på side 220 i Sexologi (Graugaard, Giraldi & Møhl, 2019). Sjekk også bekymringsbarometeret. Mvh Harald Dean, Stine Sofies Stiftelse.

Barnet mitt (jente to år) tar seg i tissen når hun dusjer, bader. Skal jeg si noe eller skal hun bare gjøre det?

Dette er helt vanlig, fint og uproblematisk. Det er vanlig at barn berører tissen sin, fordi det er oftest er godt (det er mange gode nerveendinger der). Her kan du glede deg over at jenta di er i ferd med å oppdage seksualiteten sin. Mvh Harald Dean, Stine Sofies Stiftelse.

Tenker det er viktig å få frem viktigheten av å ta barnet unormale seksuelle atferd på alvor, da det kan ligge seksuelle overgrep bak. Kan være barnets måte å si ifra på, og tenker da det er uheldig å korrigere atferden uten å ta det videre.

Det kan som du sier være forårsaket i at barnet har opplevd overgrep, men det kan også være mange andre ting. Vi er generelt en forkjemper for å ikke vente for lenge med å gjøre noe. Samtidig tenker vi at det noen ganger er det riktig å spørre barnet om det som skjedde, korrigere, veilede og så vente og se litt. Da må den voksne være ekstra oppmerksom, ha et ekstra øye med barnet (ikke minst for å beskytte de andre barna), og bruke tid sammen med barnet. Den voksne må også spørre om hvordan det har det hjemme, og gi barnet en mulighet for fri fortelling. Mvh Harald Dean, Stine Sofies Stiftelse.

Overhører samtale med to barn (begge syv år) om kropp og hvor egne grenser er. Hvis et barn assosierer "at det er vondt" å ha sex, hva kan dette bety? Ved videre spm. om hva barnet mener, vil ikke barnet si mer.

Det kan bety flere ting. Det kan være barnet har sett grov pornografi. Det kan være de selv, eller andre barn, ungdommer eller voksne har prøvd å stikke gjenstander eller kroppsdeler i deres skjede eller anus. De kan også ha hørt at noen andre har sagt det. Mitt råd er: Ikke stopp å spør! Spør barnet hva de tenker sex er. Spør barnet igjen etter ei uke, eller to eller tre hvis barnet ikke svarer. Gjør deg tilgjengelig for barnet og si at det alltid kan komme og fortelle hvis noe vondt/kjipt/ekkelt har skjedd, og at du ikke vil bli sint. Mvh Harald Dean, Stine Sofies Stiftelse.

Dette dreier seg om ett barn på 12 år. Det har et ekstremt seksuelt språk. Prater om sex stort sett hele dagen og setter de andre barna ut ved sitt språk. Ved fritegning tegner det alt av sexleketøy o.l. Jeg er overbevist om at det har vært vitne til eller blitt utsatt for noe. BV har vært inne, men meldt seg ut igjen. hva skal jeg gjøre? Er veldig bekymret.

Det er bra du tar bekymringen på alvor. Flere ting må gjøres. Be barnet om en samtale, og si rett ut at du er bekymret, basert på det du har sett/hørt, og vær åpen om at det kan være mye annet som ligger bak. Spør også om hjemmeforhold «hvordan har du det hjemme? / hvordan er det å være deg hjemme?». Er du bekymret, meld igjen. Ta gjerne kontakt med Statens Barnehus, oss i Stine Sofies Stiftelse eller andre for veiledning via telefon.

Er selvfølgelig også relevant å sette grenser for hva språk som skal være tillatt i gruppe, hvis det er ubehagelig for, eller forstyrrer de andre barna. Samtidig er det viktig at barnet får mulighet til å uttrykke eventuelle opplevelser og følelser; atferden kan være et rop om oppmerksomhet, altså et rop om hjelp. Mvh Harald Dean, Stine Sofies Stiftelse.

Når er alderen bekymringsfull ift. dette med utforskning av egen og andres kropp? Eks: 2 åring vs. 6 åring?

Dersom det er mer enn fire års aldersforskjell mellom barna regnes det som bekymringsfullt. Eller hvis det er svært ulik modenhetsgrad (fysisk og psykisk). Man må også vurdere om det forelå samtykke og graden av frivillighet. Så forholdet du beskriver ligger i grenseland. Se mer om dette på helsekompetanse.no. Det er også noe forskjell på hjemme og i barnehagen. I barnehagen er 4 års aldersforskjell i seksuell lek for mye. Hjemme, der søsken kanskje bader sammen og en av foreldrene er til stede og kan påse at utforskningen og leken er frivillig kan det være ok. Mvh Pia Friis, Kanvas kompetanse.

Hvor tidlig mener dere at en bør snakke med barn om kropp, hemmeligheter og grenser?

Man kan godt snakke med ett-åringer om kropp og grenser. De er ofte fysiske med hverandre på godt og vondt og kan lære å si nei eller stopp hvis det blir ubehagelig. De skal også lære begreper om kroppen og tissen, for eksempel ved bleieskift. Se flere tips her. Hemmeligheter kan man snakke om senere. I verktøyet Snakk med barn ( www.kanvas.no ) anbefaler vi å snakke om gode og vonde hemmeligheter fra 5 års alder. Mvh Pia Friis, Kanvas kompetanse

Hvor kategoriseres hyppig onanering, til et punkt hvor barnet glemmer/velger bort lek? Og hvordan vil dere hjelpe et barn med denne å balansere sin seksualitet med "normal" lek og sosialisering?

Hyppig onanering der barnet ikke deltar i lek og sosial omgang kan begrenses ved at den voksne sier: Jeg skjønner at det er godt å kose med tissen, men nå vil jeg at du skal ta en pause og leke med de andre barna». Eller «nå skal vi spise så da vil jeg ikke at du koser med tissen din». Barn kan bli helt opphengt i sin onanering og kan trenge den voksnes hjelp til å begrense. Mvh Pia Friis, Kanvas kompetanse

To førskolegutter blir oppdaget av en barnehageansatt på et rom der de slikker og smaker på tissen til hverandre. Barnehagelærer blir litt overrumplet, men stopper de og sier at de kan ikke gjøre dette her. Guttene spør da; "hvorfor ikke? Det er jo godt!" Hva tenker dere?

Kanskje kunne barnehagelæreren i stedet sagt: «Ok, dere smaker på tissen til hverandre, er det greit for dere begge to? Og forsikret seg om ved å se på ansiktsuttrykkene til guttene at det faktisk var gjensidig og frivillig. Det er vanlig at voksne blir overrumplet og stopper leken. Da får ikke barn den kunnskapen og støtten de trenger. Å vise at man er der for å støtte og veilede er viktig. Når barnehagelæreren viser det kan guttene senere komme og spørre eller fortelle om andre eventuelle seksuelle episoder som ikke oppleves som greit. Mvh Pia Friis, Kanvas kompetanse

Hvis et to barn altså er nysgjerrige og ønsker som dere sier å "smake på tidden" til hverandre. Mener dere at vi da skal godta dette i barnehagen så lenge det er tydelig at det er av nysgjerrighet?

Ja. Det er vi voksne som synes dette kan være vanskelig, ikke barna så lenge det er frivillig. Se svaret på spørsmålet ovenfor. Barn møtes i barnehagene og er der i mange timer hver dag så det er naturlig at det er der den seksuelle leken oppstår. Derfor kan vi ikke henvise til hjemmet og si at de må leke det hjemme. Mvh Pia Friis, Kanvas kompetanse

Hvordan korrigere og/eller støtte barn uten språk og mindre funksjonsevne om seksuell atferd?

Jeg vil si slik akkurat som du korrigerer og støtter barnet i andre situasjoner, om det er tegnspråk eller tydelig fysisk kroppsspråk. Som for eksempel en løftet, flat hånd som betyr NEI. Mvh Pia Friis, Kanvas kompetanse

Hva skal man egentlig gjøre etterpå når man ser barn som leker "tiss mot tiss"?

Det viktigste er at du vet at leken var gjensidig og frivillig. Du trenger ikke gjøre så mye, men du kan gjerne spørre hva barna lekte, spørre om det var spennende, altså vise at du er tilgjengelig for spørsmål og åpen om at leken akseptabel så lenge det er frivillig. Det viktigste er at barna ikke få skamfølelse for da lukkes muligheten for at barn kan få kunnskap om kropp og seksualitet og ikke minst, da tør de ikke å fortelle om det som er grenseoverskridende seksuell atferd eller overgrep. Mvh Pia Friis, Kanvas kompetanse

Jeg hører det blir nevnt at i noen settinger er det ok at barna er nakne. Av erfaring er det foreldre i barnehagen som har vært svært negative til dette. Har dere noen tanker om det?

Ja, foreldre vil gjerne beskytte sine barn og tenker kanskje ikke over hvorfor det er viktig for barn å være nakne i noen naturlige situasjoner i barnehagen, som for eksempel ved bading. Barnehageansatte kan snakke med foreldrene om at det er viktig at barn blir trygge på egen kropp og at de kan erfare hvordan andre barn ser ut. Hvis kjønnsorganene skjules bak badetøy eller badebleier lærer barn at kjønnsorganer er tabu og må gjemmes bort. Barn vil likevel ikke ha lyst til å være nakne hele tiden, eller i butikken eller på bussen. Barn forstår når det er naturlig å være naken og ikke. Hvis ikke, kan vi hjelpe dem med det. Mange barn nekter å dusje på skolen i dag fordi de aldri har vært naken sammen med jevnaldrende før. Da blir det problematisk hygienemessig. Bruk boka til Anna Fiske, Alle har en bakside. Der er det morsomme illustrasjoner om når det er naturlig/ikke naturlig å være naken. Likevel skal ingen tvinges til å være nakne og noen barn er mer sjenerte enn andre. Det må respekteres. Hvis det er noen barn som ikke vil være nakne eller noen foreldre som absolutt nekter sitt barn å være nakent så la det barnet ha tøy på. Så kan de andre få lov til å være nakne. Det er uproblematisk. Mvh Pia Friis, Kanvas kompetanse

Skal barn få onanere i barnehagen? Man kan jo ikke onanere på butikken.. Alt til sin tid?

Absolutt. Barn som onanerer offentlig, må stoppes. Jeg har stoppet barn som onanerer i garderoben i barnehagen. Da har jeg sagt at det er greit å kose med tissen sin, men jeg vil at du skal gjøre det på soverommet for eks. Ikke vær redd for å sette grenser for barnet så lenge du ikke påfører barnet en skamfølelse for selv handlingen. Mvh Pia Friis, Kanvas kompetanse

Litt utenfor temaet kanskje, men hvordan skal man gå frem hvis et barn kysser deg på munnen, tar hånden ned i blusen din - barnet gjør dette som kos med både mor og far, men oppleves jo ikke helt ok for meg. Men hvordan ta dette opp med barnet uten å bli avvisende eller gi skamfølelse for barnet?

Godt spørsmål. Si til barnet at dette er ikke greit for deg. At barnet kan sitte på fanget ditt, gi deg klem og stryke på hånden din for eks. Men at dine bryster er private for deg og å kysse på munnen er noen som barnet kan gjøre med mamma og pappa. Da er du en god rollemodell i forhold til å sette grenser for egen kropp. Barnet er sikkert glad i deg og vil vise det på samme måte som med mamma og pappa, men må lære at det går an å vise at det er glad i noen uten å gjøre det på samme måten som med foreldrene. Mvh Pia Friis, Kanvas kompetanse

Hei:) Bør man kanskje heller si til barna som tar på seg selv i BHG, at de kun må gjøre dette hjemme på soverommet alene. For å unngå uønsket oppmerksomhet? (fremfor et soverom i bhg)

Tja, det er kanskje ikke så lett fordi barna er så lenge i barnehagen? Hvis det er et barn som sover i barnehagen kan det jo få gjøre det der. Det som er viktig er at barnet ikke gjør dette der det kommer mange foreldre og andre slik at barnet kompromitterer seg. Jeg synes det er ok at et barn onanerer inne i barnehagens mindre lokaler. Mvh Pia Friis, Kanvas kompetanse

Bør det tilrettelegges for at barna er nakne sammen også på storbarnsavdeling?

Jeg mener at barn i barnehagealder godt kan være nakne i naturlige situasjoner i barnehagen, som i et badebasseng eller en vannspreder en varm sommerdag. Hvis barnet selv er sjenert må det selvfølgelig kunne ha badetøy på. Men at barn i 5 årsalderen fryder seg nakne i vann enten ute eller inne er ganske naturlig. Eller i en lek. Mange er redde for at barn er nakne ute fordi de tenker at noen kan ta bilder. Men det fleste overgripere sitter foran skjermen i våre dager. En barnehage må veie den faren (altså eventuell fotografering) opp mot barnets behov for å oppleve nakenhet sammen med andre barn. Mvh Pia Friis, Kanvas kompetanse.

Webinaret ble sendt 27. april 2020, og er en del av en serie webinarer knyttet til den pågående koronasituasjonen, og ivaretakelse av barn som utsettes av vold og overgrep. Serien er støttet av Gjensidigestiftelsen.

Her finner du alle webinarene i denne serien!