– Vi må få et hjelpeapparat som det oppleves relevant og trygt å henvende seg til

Hva var motivasjonen for studien?

Tidligere forskning viser at mange som har vært utsatt for overgrep, bruker lang tid før de deler sine opplevelser med noen. I denne studien ønsket vi å høre ungdommenes egne forklaringer på hvorfor de ikke har fortalt. Målet var å forstå deres perspektiver bedre, og bidra til å finne veier som kan gjøre det lettere for ungdom å åpne seg og oppsøke hjelp og støtte.

Var det noen av funnene som overrasket deg?

Ja, det mest overraskende var at så mange deltakere – til tross for at de både hadde erfaring med overgrep og hadde vært på opphold ved Stine Sofie Senteret – fortalte at de ikke hadde hatt behov for å si ifra. Dette kjenner vi igjen fra større populasjonsstudier. Men, vi hadde forventet å se det i mindre grad i akkurat denne gruppen. 

Hva mener dere selv er det viktigste funnet?

Det mest slående funnet er at så mange ungdommer med overgrepserfaringer forteller at de ikke opplevde behov for å dele det med noen. Dette til tross for at de har vært i kontakt med hjelpeapparatet. Det kan tyde på at ungdom kan ha egne måter å forstå og håndtere slike opplevelser på – og at disse ikke nødvendigvis samsvarer med voksnes eller systemets forventninger.

Hva forteller det oss at mange ungdommer ikke følte dette behovet?

En mulig forklaring er at noen ungdommer nedtoner alvorlighetsgraden av det de har opplevd – og dermed også hvilke konsekvenser det kan få for deres psykiske helse. Funnene indikerer kanskje en usikkerhet om hva som er «alvorlig nok» til å dele, og en frykt for å møte overreaksjoner eller bli misforstått. En annen mulig forklaring handler om de erfarte fordelene/ulempene ved å oppsøke hjelp. For noen ungdommer kan ønsket om å beholde kontrollen over sine opplevelser veie tungt.

Hva kan vi lære av disse funnene? Hvordan kan de brukes?

Studien viser at ungdom ofte foretrekker å betro seg til personer de allerede har en trygg relasjon til – som venner eller foreldre. Det understreker betydningen av tillit og relasjonsbygging. For fagpersoner betyr det å være tilgjengelige, lyttende og ikke-dømmende – slik at ungdom faktisk oppfatter dem som trygge samtalepartnere.

Det er avgjørende å skape arenaer der ungdom føler seg trygge, sett og hørt – og vet hva som skjer dersom de deler noe. Åpenhet om taushetsplikt og prosesser i hjelpesystemet kan bidra til å redusere frykt og usikkerhet.

Vi håper studien bidrar til større bevissthet om ungdoms behov for autonomi og respekt i møte med voksne. I praksis bør skoler, helsetjenester og andre aktører legge bedre til rette for uformelle samtaler, tillitsbygging og reell anerkjennelse av ungdoms vurderinger og valg. Ved å møte ungdom med tillit og forståelse, kan vi sammen utvikle et hjelpetilbud som faktisk oppleves som trygt og relevant å oppsøke.

Les mer om studien her.