Ingen barn skal stå alene etter nettovergrep!
Mange barn og unge som utsettes for digitale seksuelle overgrep, får verken hjelp eller oppfylt sine grunnleggende rettigheter. Vi krever slutt på denne urettferdige praksisen, og vi trenger din stemme for å få det til!
Digitale seksuelle overgrep kan være like skadelig for et barn som et fysisk overgrep. Derfor er det svært alvorlig at antall barn og unge som blir utsatt for overgrep på digitale plattformer øker.
I saker om digitale seksuelle overgrep kan politiet avdekke flere titalls eller hundrevis av barn og unge som er ofre. Altfor mange av ofrene blir aldri fulgt opp etter et slikt overgrep. Dette kan eksempelvis skyldes:
- Ressursmangel gjør at politiet ikke har tid til å identifisere alle ofre.
- Det identifiseres kun nok ofre til å få gjerningspersonen dømt.
- Det tas ut tiltale i kun de mest alvorlige tilfellene.
Å ikke inkludere alle ofre i en sak kalles avskjæring.
Dette kan føre til at
- Bevis blir ikke gjennomgått.
- Ofre blir ikke identifisert.
- Barn som er utsatt blir ikke fulgt opp.
- Ingen må stå til ansvar.
- Gjerningspersonen går fri.
- Overgripere får fortsette.
Dette kan ikke fortsette! Signer oppropet her!
Ofre blir oversett
Hvorfor skal bare noen barn få hjelp, og ikke alle? Nå er det nok! Derfor roper vi høyt på vegne av alle ofrene som blir oversett, og krever bedre rettssikkerhet for barna.
Vi krever
- Økte ressurser til politi og påtalemyndigheter.
- Loven må endres. Det må være særlige grunner for å ikke ta med alle barna i straffesaken.
- Alle fornærmede barn skal ha rett på bistandsadvokat.
- Alle fornærmede barn skal ha rett til oppfølging fra Statens Barnehus. Også de som ikke blir en del av straffesaken.
- Styrket rett til erstatning for barn og unge som er ofre for digitale seksuelle overgrep.
I risiko for nye overgrep
Når barn som er utsatt for digitale seksuelle overgrep ikke identifiseres, fører dette til økt risiko for å bli utsatt for nye overgrep. Noen utvikler en skadelig atferd på nett, mens andre vet ikke hva de har blitt utsatt for eller av hvem. I tillegg har de opplevd krenkelser som kan oppleves vanskelige og tabubelagte.
Bilder og filmer kan bli spredt uten ofrenes kontroll, som aldri vet når og om det tar slutt. Digitale seksuelle overgrep kan dermed føles evigvarende for ofrene, som må leve med en uforutsigbarhet som både er skadelig og utmattende over tid. Når barna blir alene om dette, er det ingen som kan gi dem hjelp og støtte.
Hva er digitale seksuelle overgrep?
Digitale seksuelle overgrep er straffbart, og kan skje ved å:
- Sende seksuelt innhold av seg selv til en som ikke har bedt om det
- Sende seksualiserte bilder til barn under 16 år
- Få noen som er yngre enn 18 år til å dele seksuelle bilder eller filmer av seg selv
- Videresende eller dele nakenbilder av barn
- Lure eller presse noen til å gjøre seksuelle handlinger med seg selv foran webkamera
- Skape en relasjon med et barn på nett og så avtale et møte i den hensikt å begå et seksuelt overgrep (såkalt “grooming”)
Kilde: Bufdir
Støtt oppropet!
Vi vet i dag mye mer om hvor skadelig det er for barn å bli utsatt for seksuelle overgrep som skjer digitalt.
Kravene våre til endring er fem av flere forslag du kan lese mer om i Barnas Havarikommisjon. I rapporten tas det til orde for en helhetlig samfunnsinnsats for å forebygge, etterforske, stoppe og straffe digitale seksuelle overgrep.
Les mer fra Barnas Havarikommisjon
Mer om digitale seksuelle overgrep
Internett har gjort det lettere å utføre seksuelle overgrep mot barn. Politiet anslår at seksuelt overgrepsmateriale blir sett og lastet ned fra 15 000 unike IP-adresser hvert år. Antallet har økt dramatisk de siste årene og forventes å fortsatt øke.
Internett gir også muligheter for andre måter å utnytte barn på. Voksne med seksuell interesse for barn kan bruke sosiale medier, meldingstjenester og spill for å lure barn til å dele nakenbilder og til å avtale fysiske seksuelle møter.
Noen barn deler bilder fordi de tror den voksne er et barn, for deretter å bli presset til grov seksuell kontakt når den voksne tilkjennegir seg selv og truer med å avsløre bildene til barnets omgangskrets.
Mange ofre forteller ikke
Det forventes at slik «sextortion» i stadig større grad vil utføres også av kriminelle organisasjoner. De fleste ofre forteller ikke om det til sine foreldre, og sakene anmeldes ofte ikke, selv når foreldrene får vite om utpressingen.
Vi ser også en økt kommersialisering av seksuell utnyttelse av barn over internett. Såkalt «live-streaming» av overgrep mot barn kan bestilles og kjøpes i flere land. Utviklingen av kunstig intelligens (KI) har gjort tilgang til KI-genererte seksualiserte bilder tilgjengelig. KI kan allerede nå brukes for å kombinere bilder av faktiske («ekte») barn med fiktive seksualiserte bilder slik at man kan «skreddersy» seksuelt overgrepsmateriale. I tillegg gir eksplosjonen av KI-genererte bilder store kapasitetsproblemer for politiet ettersom de da bruker mye ressurser på å gjenkjenne det utsatte barnet i overgrepsmateriale uten å vite om barnet er ekte eller ikke. Det må forventes at KI-genererte filmer vil bli tilgjengelig allerede i 2025.
Skrevet av Svein Øverland, psykolog som er spesialist innen barne og ungdomspsykologi og rettspsykologi. Hentet fra Barnas Havarikommisjon 3.
Hvem er barna som utsettes?
Alle barn kan bli utsatt for seksuell utnyttelse over internett. Stadig yngre barn lever i større grad livet sitt gjennom ulike digitale plattformer. Personer med seksuell interesse for barn oppsøker barn der barn er (også omtalt som «trawling», tråling på norsk). Ofte bruker de mye tid på å tilegne seg språk og væremåter som barn bruker. De vil ofte fremstille seg som støttende eller tilby penger dersom de tilkjennegir seg som voksne.
Det er vanlig å normalisere seksuell kontakt eller kjøp av seksuell kontakt («grooming)». Samtidig vil dessverre også noen barn ikke se noe negativt med å «veksle bilder mot penger», eller til og med selv ta kontakt med utøvere. Det kan for eksempel være barn som er sårbare fordi de har blitt utsatt for omsorgssvikt, er uten voksenkontroll, uten tilhørighet eller har rusproblemer.
Skrevet av Svein Øverland, psykolog som er spesialist innen barne og ungdomspsykologi og rettspsykologi. Hentet fra Barnas Havarikommisjon 3.
Hvem er utøverne?
I motsetning til hva mange tror, skjer seksuell utnyttelse av barn også av personer uten seksuell interesse for barn. I tillegg vil ikke seksuell interesse for barn nødvendigvis føre til at man omsetter fantasien til handling. Forskning er likevel tydelig på at pedofilisk interesse er den største risikofaktoren for seksuell utnyttelse av barn og at bruk av seksuelt overgrepsmateriale er den sterkeste indikatoren på pedofilisk forstyrrelse.
Motivasjonen for utnyttelsen kan grovt deles i fantasi-drevet og kontakt-drevet type. Personer med fantasi-drevet motivasjon er ofte interessert i grovere materiale enn kontakt-motiverte utøvere. De har som gruppe en bedre fungering enn de kontakt-motiverte utøverne. Utøvere som er kontakt-drevet bruker internett som en arena for å gjøre fysiske overgrep mulig.
Kognitiv fordreining
Uansett type, vil seksuell utnyttelse av barn og bruk av overgrepsmateriale kreve at utøver klarer å rettferdiggjøre atferden for seg selv. Såkalt «kognitive fordreininger» kan være at barn ikke tar skade av det, at bruk av overgrepsmateriale ikke er skadelig så lenge man ikke har kjøpt det, at bruk av KI-generert materiale ikke er skadelig siden det ikke skader ekte barn og så videre. Noen utøvere har også nedsatt empati grunnet psykopatiske trekk, samtidig bruk av alkohol, eller ved at de tilhører nettverk som normaliserer og forsvarer seksuell utnyttelse av barn.
For omverdenen vil hverken den seksuelle interessen for barn eller den kognitive fordreiningen være synlig. Det bidrar til at mytene om at «pedofile monstere» kan avsløres gjennom at ytre kjennetegn vedvarer, på tross av at de fleste utøvere fungerer godt i hverdagen.
Nyere forskning har svekket «monstermyten» ytterligere. Undersøkelser viser at 18 % av utøvere er kvinner, 44 % er mindreårige og at en stor del av overgrepsbildene er delt av barna selv.
At barn deler nakenbilder med venner og kjærester er et kjent problem i seg selv. Men mye tyder på at disse bildene også blir spredt videre, og brukt som overgrepsmateriale og pressmidler av voksne som utnytter barna seksuelt.
Skrevet av Svein Øverland, psykolog som er spesialist innen barne og ungdomspsykologi og rettspsykologi. Hentet fra Barnas Havarikommisjon 3.
Hva er konsekvensene for barna?
Som ved fysiske seksuelle overgrep, vil barn som har blitt seksuelt utnyttet over internett kunne reagere på svært mange og ulike måter. Opplevelsene gir økt risiko for utvikling av psykiske lidelser som angst, post-traumatisk stresslidelse, depresjon og spiseforstyrrelser. I tillegg kommer problemer med selvtillit og eget selvbilde.
Dersom barnet holder det hemmelig, vil intensiteten og lengden på de følelsesmessige reaksjonene bli mye større og vare lengre.
Som ved andre former for fysisk og digital vold, for eksempel «stalking», vil barna måtte leve med en frykt for at bilder og fil mer vil være tilgjengelig over stadig større områder på internett og for all tid. Frykten kommer ofte i kombinasjon med sterk skam og selvanklage som kan prege barnet i svært lang tid. Dersom barnet holder det hemmelig, vil intensiteten og lengden på de følelsesmessige reaksjonene bli mye større og vare lengre.
Dobbelt svik
Utøvere av seksuell utnyttelse vil som beskrevet ovenfor bruke mye ressurser for å fremstå som troverdige. Mange barn vil dessuten oppleve et «dobbelt svik», i tillegg til det å bli traumatisert i seg selv.
De er lurt til å gi fra seg intimt materiale som spres og kan brukes som seksuelt eller økonomisk pressmiddel. Men mange opplever også en personlig sorg ved å oppdage at personen de trodde var en forståelsesfull venn aldri fantes. I tillegg til sjokket og sorgen, vil de også kunne miste troen på relasjonell trygghet videre i livet.
Skrevet av Svein Øverland, psykolog som er spesialist innen barne og ungdomspsykologi og rettspsykologi. Hentet fra Barnas Havarikommisjon 3.
