TIPS 7: Sov når du kan



God søvn er viktig for barnets utvikling og for din omsorgsevne. Det blir mindre søvn med en baby i huset. Sov når barnet sover, og sørg for avlastning når du trenger det.


Skap et skille mellom dag og natt – det kan bidra til god søvnkvalitet. Aktivitet og dagslys på dagen vil bedre søvnkvaliteten på natta. Bruk gjerne «Trøstetrappa» og veiledningsfilmen «Trøst».


Barn og voksne trenger god søvn

Søvn er avgjørende for å fungere bra. Når vi sover dårlig går det ut over humøret, og vår evne til å løse oppgaver blir svekket. Dårlig søvn vil også svekke hukommelsen. Evnen til å takle emosjonelle utfordringer er bedre om vi har sovet godt. Lite eller dårlig søvn kan gjøre deg mer irritabel og mindre følelsesmessig tilgjengelig. God søvn vil styrke din omsorgsevne. Å ha små barn i huset kan ofte svekke søvnkvaliteten og gi kortere søvn. Da er det viktig å legge til rette for at du får sove best mulig. Det er også viktig at de små barna får best mulig søvn. God søvn tidlig i livet gir ofte god søvn senere i livet. At barnet sover godt er dermed viktig for deres utvikling. God søvn hos både barn og voksne bidrar til gode barn-foreldre-samspill.


Søvn hos de minste barna

De minste barna sover ofte mellom 13 og 17 timer i døgnet. For en baby på 3 måneder er den lengste sammenhengende søvnen på ca. 3,5 timer, mens det for en baby på 6 måneder gjerne er ca. 6 timer. Det er vanlig at barnet sover 2 til 3 ganger på dagtid når det er 6 måneder, og 2 ganger på dagtid når det er mellom 9 og 12 måneder.

Barn sover ofte litt lett i begynnelsen, så litt dypere, og etter hvert blir søvnen lettere igjen. De første månedene av barnets liv er det den lette søvnen som dominerer. Nyfødte barn har korte søvnsykluser som varer rundt 50-60 minutter om gangen. Før barnet går over i neste søvnrunde kan det se ut som det er i ferd med å våkne. Men vent med å ta det opp, ikke forstyrr søvnen. Disse bevegelsene kan betyr at kroppen til barnet kan være i aktivitet selv om det sover godt. Noen ganger kan det gjøre rare ansiktsgrimaser, lage små lyder, plutselig slå ut armene, eller ha bevegelser i øynene som du kan se selv om øynene er lukket. Dette er jo litt underlig, og av og til kan det være vanskelig å vite om barnet sover eller ikke. Det er lett å tenke at ansiktsgrimaser og andre bevegelser er tegn på at barnet er sultent, har smerter, er engstelig eller rett og slett trenger trøst og nærhet. Noen begynner derfor å snakke til, ta på eller ta opp barnet sånn at det våkner. Når barnet sover dypt er kroppen veldig lite aktiv og de har få ansiktsgrimaser. Noen kan bli litt engstelig fordi du knapt kan se eller høre barnets pust når det er i dyp søvn. Det kan være lurt å kjenne til de ulike søvnfasene sånn at du ikke forstyrrer barnet når det sover – enten det sover lett eller tungt.

Lurer du på noe rundt barnets søvn, så ta det opp med lege, jordmor, helsesykepleier, eller snakk med noen på helsestasjonen.


Hvordan får du gode søvnrutiner for barnet ditt?

Søvnløshet hos barn er vanlig, og vi antar at omtrent 25 prosent av alle barn har kroniske vansker med å sovne eller opprettholde søvnen. For å forebygge søvnmangel (for liten og stor), er det veldig viktig å lage gode rutiner tidlig. Aktiverer du barnet om dagen, og tar det med ut i dagslys, vil det gi mer og bedre søvn om natten. Barn som er under tre år vil normalt ha behov for å sove også på dagtid. Her er noen tips til gode søvnrutiner for de minste barna.

  • På dagtid kan barnet sove i barnevogn ute eller på et rom med gardinene åpne. Da hjelper du barnet å skille mellom dag og natt.
  • Om natten bør soverommet være mørkt, stille og godt utluftet. Bruk et lite nattlys hvis barnet blir beroliget av det.
  • Innfør faste leggerutiner. Det kan for eksempel være bading, lesing og andre rolige aktiviteter. Gi mye kos og nærhet. Unngå at barnet blir veldig oppspilt de siste 1–2 timene før det skal sovne.
  • En nyfødt baby skiller ikke på dag og natt, og spiser gjerne hver 2. til 4. time hele døgnet. Dette er helt normalt og slik skal det være. Når barnet er ca. 3–6 måneder styrkes døgnrytmen og det blir større forskjell på dag og natt. Nå bør barnet lære å sovne på egen hånd ved at du legger det når det er søvnig, men fremdeles våkent, deretter gå ut av rommet før det sovner. Prøv å være rolig og trygg når du legger barnet. Vi speiler og påvirker hverandre, så en rolig og trygg legging, påvirker søvnen positivt.
  • Fra ca. 5–6 måneder bør man ikke gi barnet mat når det våkner om natta, med mindre det har fysiologiske behov for det. Barn bør ikke mates for å sovne. Gi det heller mat en liten stund før normal leggetid. På denne måten kan man unngå at barnet vil ha mat for å finne søvnen igjen. At barnet av og til får mat rett før det skal sovne er selvsagt greit, og det må selvsagt få mat dersom det er sultent, det et praksisen med å mate babyen FOR at det skal sove mange fagpersoner mener er uheldig – fordi dette svekker barnets evne til å sovne uten slik stimulus.
  • Dersom barnet ikke faller til ro med en gang du legger det ned, vent litt med å gi respons for å gi det en mulighet til å sovne på egen hånd.
  • Når barnet våkner om natten skal du forsøke å gi så kort respons som mulig. For å hjelpe/ støtte barnet med å finne roen eller søvnen selv, kan man variere trøsten man gir, og se om barnet roer seg ved en mildere form for trøst enn å bli løftet opp. Dersom barnet gråter når det skal sove, kan det være lettere for barnet å sovne igjen dersom det lar seg trøste mens det ligger i sengen. Bruk trinnene i trøstetrappen for å gi trøst etter behov. Et lite barn skal ikke ligge alene i sengen å gråte, men det kan noen ganger være fornuftig å se det litt an- kanskje finner barnet roen selv etter en stund og sover av seg selv. Vi skal gi trøst etter behov, etter hvert finner dere ut av hva som funker best for dere. Spør om råd og veiledning på helsestasjonen hvis lite søvn preger hverdagen.


Sov når du kan og stå på når du må

  • Barnet er helt avhengig av at voksne beskytter dem. Omsorgsrollen blir ekstra krevende dersom man ikke er uthvilt. Jo mere uthvilt du er, jo større er sannsynligheten for å takle krevende situasjoner som kan komme når det er kommet en liten baby i hus.
  • For lite søvn ikke er bra for deg. En konsekvens av for lite søvn kan være at det blir vanskeligere å kontrollere egne følelser. Du blir mindre konsentrert når du er trøtt og sliten. Det kan få alvorlige konsekvenser dersom du ikke sover når du kan – når du har fått en liten baby.
  • Har du fått for lite søvn, så sov når du kan – også på dagtid (helst så tidlig som mulig). Legg for eksempel til rette for at du kan sove når babyen sover. Da er du mer uthvilt når babyen er våken og trenger deg. Er dere to kan dere med fordel bytte på våkenetter slik at man begge får god søvn innimellom.


Også mange voksne sliter med søvnen, og vi antar at omtrent 15 prosent lider av kronisk søvnløshet. Her finner du noen råd for at du som voksen skal få god og nok søvn.

  • Sliter du med å sovne om kvelden, kan det være lurt å ikke innta koffein etter lunsj. Kaffe, te, sjokolade, cola- og energidrikker inneholder alle koffein. Også nikotin kan gjør deg aktiv og hindre at du sovner. Selv om mange opplever at alkohol kan hjelpe på søvnen, blir kvaliteten på denne svekket i siste halvdel av natten – så samlet vil alkohol svekke søvnkvaliteten.
  • Sover du på dagtid, svekker det nattesøvnen. En kort høneblund på 10-15 minutter vil vanligvis ikke forstyrre nattesøvnen og bør eventuelt tas så tidlig på kvelden som mulig. De første månedene med en nyfødt i hus er en unntakstilstand der det er viktig å sove når man har mulighet.
  • Fysisk aktivitet på ettermiddagen er optimalt for å styrke søvnen. De siste timene før man skal sove bør man unngå sterke fysiske anstrengelser, krevende intellektuelt arbeid og skjerme seg fra sterke emosjonelle inntrykk, som krangler og ubehag.
  • Unngå sterkt utendørslys (for eksempel ved hjelp av solbriller) de siste timene før du skal sove.
  • Et varmt bad i 30 minutter, inntil 2 timer før du legger deg, kan øke sjansene for å sovne. Det kan også være lurt å spise et lite måltid 1–2 timer før du går til sengs, siden sult kan forstyrre søvnen.
  • Tenn så lite lys som mulig om du må stå opp om natten, og ikke se på klokka om natta.
  • Ha det stille og mørkt på soverommet. Temperaturen bør være ca. 15–20 grader.
  • Stå opp til samme tid hver dag, alle syv dager i uken, uansett hvor mye du har sovet (maks 1–2 timer senere i helger og på fridager).


Trygg samsoving

Skal du samsove med barnet, er det viktig at

  • foreldrene ikke røyker eller snuser, og mor ikke har røyket i svangerskapet
  • foreldrene ikke er påvirket av alkohol, andre rusmidler eller sløvende medikamenter
  • foreldresengen er bred nok slik at barnet får god plass, ikke kan dette ut eller falle ned i en sprekk
  • barnet har egen liten og lett barnedyne
  • madrassen er fast
  • foreldrene og barnet er friske
  • det er luftig og passe varmt (ca. 18°) der barnet sover
  • barnet alltid legges til å sove på ryggen
  • det er ikke trygt å sove sammen med barnet på en sofa eller lenestol


Se også brosjyren Trygt sovemiljø for spedbarnet, utgitt av LUB i samarbeid med Nasjonalt kompetansesenter for amming og Helsedirektoratet.



Nyfødte har et søvnbehov på 13 til 17 timer i døgnet, og kan bli slitne etter 1 til 2 timer våkentid. Blir våkentiden for lang kan barnet bli overtrøtt og overstimulert.


Innholdet i TIPS 7 er utviklet i samarbeid med professor og søvnspesialist Ståle Pallesen.

Informasjonen på denne siden er en del av Stine Sofie Foreldrepakke - et informasjonsprogram for alle blivende og nybakte foreldre. Fundamentet i foreldrepakka er 10 smarte tips. Tipsene og annet materiell finner du ved å laste ned appen 10 smarte tips til alle småbarnsforeldre.

Innholdet i Stine Sofie Foreldrepakke ligger også i appen Helseoversikt. Der finner gravide og småbarnsforeldre også andre viktige og riktige helseråd.