TIPS 5: Barn gråter for å få hjelp

Gråt er en av barnets måter å kommunisere på. De gråter for å fortelle at de trenger hjelp. Prøv deg frem – etterhvert blir du ekspert på hva barnet ditt trenger.

Dersom barnegråten gjør deg så sint og stresset at det er vanskelig å tenke klart, legg barnet ned på et trygt sted. Gå vekk fra barnet og ta en kort pause for å få kontroll. Be om veiledning på helsestasjonen dersom det skjer flere ganger.

Les alle tipsene på 10smartetips.no

Hvorfor gråter barn?

Babyer gråter for å overleve og for å få oss til å reagere! Gråt er deres måte å fortelle oss at de er sultne, har smerter, trenger nærhet eller noe annet som gjør at de trenger en voksen som kan hjelpe. Når de får hjelp gjennom trøst, mat, lek og kos, styrker det båndet mellom barn og voksen, og barnet føler seg trygg. Noen ganger gråter barnet selv om vi har gjort alt for å trøste. Da er det normalt å kjenne på fortvilelse og frustrasjon. Vi planlegger ikke å skade barnet vårt, men noen ganger kan det blir så krevende at vi mister kontrollen og handler i affekt. Det er veldig farlig å riste et barn. Det kan gi alvorlige skader i hode og nakke, og i verste fall gjøre at barnet får skader for resten av livet eller at det dør. Kjenner du at det er vanskelig å tenke klart, kan det være lurt å legge barnet på et trygt sted, gå vekk og ta en pause for å få kontroll på situasjonen.

Å bli født er en stor overgang. Plutselig skal babyen puste, spise, fordøye, gå med klær og ta inn mange sanseinntrykk. Mange kaller de tre første månedene for det fjerde trimester. Dette er ofte en tøff tid for barnet, men også for de nybakte foreldrene – både mor og far. De som jobber på sykehuset og helsestasjonen kan hjelpe deg til å forstå barnets kroppsspråk og hvorfor det gråter. Foreldre er de viktigste personene i barnets liv, og etter en stund blir du ekspert på hva ditt barn trenger. Prøv deg frem – og spør om hjelp hvis du trenger det!

Hva kan du forvente?

Barn er forskjellig og har ulikt gråtemønster. Det er normalt at gråten øker frem mot seks ukers alder. Da gråter barnet i gjennomsnitt 2 timer og 15 minutter hver dag. Etter seks uker avtar gråten gradvis, og ved tolv uker gråter barn i snitt 1 time og 10 minutter hver dag (Wolke et. al., 2017).

Hva er kolikk?

Kolikk er ekstremvarianten av normal barnegråt – en tilstand med utrøstelig, intens og høyfrekvent gråt de første levemånedene. Det er vanlig, og forekommer hos 17 til 25 prosent av alle nyfødte. Gråten starter ofte på ettermiddag/kveld, og begynner og slutter plutselig. Det ser ut som barnet har smerter ved at det trekker beina opp, blir rød i ansiktet og anspent i kroppen. Gråtetoktene varer i minst tre timer daglig, tre dager i uken, og over en periode på minst tre uker. Det finnes ikke én årsak til kolikk. Tilstanden kjennetegnes ofte av en kombinasjon av flere faktorer som utløser gråt. Det er viktig med en grundig legeundersøkelse for å utelukke for eksempel sykdom eller matallergi. Dersom symptomene fortsetter etter at barnet er fylt fire måneder, eller andre symptomer kommer, så vil det være viktig med en utredning av barnet.

Amming og flaskemating

Den første tiden etter fødsel bør barnet ammes ofte og selv bestemme når det skal ha mat. Det vil variere fra barn til barn hvor mange måltider det behøver, og måltidene kan fort gli over i hverandre. I begynnelsen er det vanlig med 8 til 12 måltider eller mer i døgnet. Måltidene vil etter hvert bli færre, men større. Antall våte bleier per døgn gir nyttig informasjon om barnet får i seg nok melk den første tiden. Sjekk her for veiledning eller spør på helsestasjonen hvis du er i tvil.

Jo oftere du ammer, desto mer melk produserer du. De fleste brysternærte barn vil trenge nattmåltider i lengre tid. Det er særlig effektivt for å øke melkeproduksjonen, fordi kroppen din har mer av det melkeproduserende hormonet prolaktin om natten.

Ved bruk av flaske bør matingen etterligner måten melka strømmer på under amming. Dette kalles langsom flaskemating og gir barnet tid til å signalisere at det er mett. Les mer om langsom flaskemating hos Ammehjelpen. Annen nyttig informasjon om flaskemating finner du på helsenorge.no.

Sjekkliste når barnet ditt gråter

Barn gråter mye den første tiden, og har gjerne en gråtetopp rundt 6 uker Etter 12 uker gråter de fleste mye mindre. Selv om det ikke finnes en mirakelkur, så er det mye du kan prøve for å redusere gråten. Etter en stund går dette helt automatisk. Sjekklisten under er generelle råd, og skal ikke erstatte råd du får fra lege eller helsesykepleier. Start på toppen og jobb deg nedover!

Sulten?
Sjekk om babyen er sulten. Forsøk å amme eller gi flaske. Barn under 4 måneder trenger mat hver 2. til 4. time hele døgnet. Alle barn har økedøgn. Det betyr at de i perioder spiser hyppigere.

Skitten bleie?
Sjekk og skift ved behov.

Luftsmerter?
Mange babyer har problemer med luft i mage og tarm. De svelger luft når de får mat og når de gråter. Det kan gi smerter! Her er noen viktige råd:

• Ha ro rundt matingen, bruk god tid og pass på at barnet ikke drikker for mye for fort.
• Hold barnets hode høyere enn magen, og ta 2–3 pauser for å rape underveis.
• Barn som ammes bør gjøre seg ferdig med ett bryst om gangen, og rape mellom.
• Barn som får flaske må suge i seg melken, og bør ikke ha for store hull i tuten.
• Hold flasken vannrett og tuten opp mot ganen.
• For å få ut luft kan man holde barnet i oppreist stilling, og stryke det over ryggen. Forsiktig magemassasje er en fin teknikk for å få barnet til å prompe.

Behov for nærhet?
Barnet trenger deg for å føle seg trygg. Hvis barnet ikke kan se eller føle deg, skjønner det ikke at du er i nærheten. Mange foreldre liker å bruke bæresjal eller bæresele.

Trøtt, stresset eller overstimulert?
Barn gråter ofte når de er trøtte, stresset eller overstimulert. Barn er forskjellige, men alle trenger mye søvn og hvile. Et nyfødt barn har et gjennomsnittlig søvnbehov på mellom 13 og 17 timer i døgnet. De blir gjerne slitne etter 1–2 timer våkentid. Det er ingen fasit på å få et barn til å roe seg ned eller sovne. Noen svøper barnet, noen tar barnet en tur i vogna eller i bilen, andre barn blir rolige av lyder som en støvsuger, vann som renner, eller en trygg voksen som sier shhhh og bysser barnet.

Smerter?
Sjekk om barnet virker ukomfortabelt. Sjekk temperaturen, om bleien eller klærne strammer, sjekk om hårstrå kan ha strammet seg rundt fingre, tær eller penis. Gråter barnet unormalt mye, eller du er redd gråten kan skyldes sykdom eller skade, må du kontakte lege.

Matintoleranse eller allergi?
Hvis mor ammer, kan nikotin eller mye koffein forsterke gråtingen. Noen babyer reagerer på egg, melk, nøtter eller hvete. I samråd med lege kan mor forsøke å kutte ut én og én av matvarene ei uke, for å se om det hjelper. Barn som får morsmelkerstatning kan i noen tilfeller reagere allergisk. Kontakt lege og spør om råd!

Trøst etter behov

Det er ulikt hvor mye støtte og trøst babyer trenger for å finne roen. Noen ganger er det nok at barnet ser deg, for å vite at du er der, Andre ganger er maks støtte, som sutt og byssing nødvendig for å stilne gråten. Prøv dere frem og se hvor mye barnet ditt trenger i ulike situasjoner. Da vil barnet etterhvert lære at mamma og pappa hjelper meg når ting er vanskelig. Sammen finner dere ut av det. Trøstetrappa kan være til god hjelp.

Trøstetrappa

Veiledningsfilmer om trøst, promp og rap

Døgnklokke

Døgnklokke er et verktøy for å registrere barnets søvn, våkenhet, uro og gråt, og kan være et godt hjelpemiddel om det er vanskelig å etablere en god døgnrytme, og gråt preger mye av dagen. Fører du logg over barnets døgnrytme noen dager, kan det være lettere for helsepersonell å hjelpe dere til å finne gode løsninger.

I døgnklokka er døgnet tegnet opp som en sirkel, der hver rute representerer et kvarter. Hver rute kan fargelegges med rødt for gråt, blått for søvn, gult for uro osv. Også andre aktiviteter, som spising, kan være nyttig å legge inn. Du finner et eksempel på døgnklokke under og i foreldreboka 10 smarte tips til alle småbarnsforeldre. Den kan også lastes ned her eller du kan gå til den digitale versjonen her.

Når skal jeg kontakte helsepersonell?

Døgnet rundt:

Når barn under 4 måneder får over 38 grader i feber, ved skade – enten påført av deg, andre eller utsatt for et uhell, gråter i over to timer sammenhengende, ikke vil drikke melk på mange timer, kaster voldsomt opp, har tørre pleier, blod i gulp eller avføring, eller oppfører seg unormalt.

Ved mistanke om feber eller nedsatt allmenntilstand hos nyfødte, skal barnet vurderes av lege. Allmenntilstand sier noe om den generelle helsetilstanden. Nedsatt allmenntilstand kan være et symptom på sykdom, og beskriver en nedsatt helsetilstand fysisk og/eller psykisk, med symptomer og tegn som kan innebære tretthet, sykdomsfølelse, vekttap og redusert matlyst, nedsatt bevissthet, mistrivsel med mer.

I vanlig kontortid:

Når barnet gulper mye etter mat, har diare eller problemer med fordøyelsen, er bekymret for barnet, eller ikke klarer å møte barnets behov, når barnet er over 4 måneder, fremdeles gråter mye og virker utilfreds, eller når barnet har dårlig vektoppgang.

Barn gråter vanligvis mest sine seks første leveuker. Etter tolv uker gråter de fleste mye mindre. Noen ganger gråter barnet selv om du har gjort alt for å trøste. Da er det normalt å kjenne på fortvilelse og frustrasjon. Det betyr ikke at du er en dårlig forelder, eller at du har et vanskelig barn.

Gratis hjelp hele døgnet!

Foreldresupport er en døgnåpen telefon- og chattetjeneste for omsorgspersoner som trenger hjelp, veiledning eller har behov for å lufte tankene sine med noen. Den er etablert i et samarbeid mellom Mental Helse og Stine Sofies Stiftelse. Se www.foreldresupport.no eller ring 116 123 (tast 2).

Innholdet i TIPS 5 er utviklet i samarbeid med Tone Emilie Løvjomås Spinnanger, spesialsykepleier og fagrådgiver i Stine Sofies Stiftelse. Norsk barnelegeforening har gjennomgått teksten og stiller seg bak innholdet.

TIPS 5 BYGGER PÅ FØLGENDE LITTERATUR:

• De minste barnas stemme, (2015) av Mette Sund Sjøvold og Kristin G. Furuholmen
• En bedre start- for deg og din baby (2012) av Inger Pauline Landsem og Stig Brøndbo
• Vurdering av nyfødte barns adferd (2013) av T. Berry Barazelton og J. Kevin Nugent
• The Happiest Baby on the Block (2002) - Harvey Karp
• Systematic Review and Meta-Analysis: Fussing and Crying Durations and Prevalence of Colic in Infants. (2017) Wolke D et. al.
• Nettstedet www.uptodate.com (2019) Infantile colic
• Nettstedet helsestasjonstjenesten.no (2019) Gråt og trøst. Nettstedet drives av
• Spedbarnsnettverket og RBUP Øst og Sør
• Pediatriveilederen: https://www.helsebiblioteket.n...