De siste ukene har vi deltatt i en rekke høringer i Stortinget om regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026. Vi har markert oss tydelig, både inne i Stortinget og utenfor.

Stans i det voldsforebyggende arbeidet, nedbygging av hjelpetilbud og mangel på helhetlig og hurtig hjelp til voldsutsatte barn og unge. Med tre viktige budsjetthøringer unnagjort, har vi fått politikerne til å stanse opp og lytte før de vedtar årets statsbudsjett.
Vårt hovedbudskap er klart:
Det forebyggende arbeidet har stanset opp, og er i noen tilfeller reversert. Det må bygges opp gode hjelpetilbud til barn og unge som er utsatt for vold og overgrep. De må få helhetlig og koordinert hjelp. Og hjelpen må komme hurtig!
På hver komitéhøring har vi overlevert 3 krav på vegne av oss og 22 andre organisasjoner og fagpersoner, inkludert leder av Barnevoldsutvalget, Voldtektsutvalget og Bistandsadvokatutvalget. Her krever vi at politikerne viser handlekraft i det forebyggende arbeidet mot vold mot barn og i nære relasjoner:
Vi krever
1. Regjeringen, Stortinget og alle relevante etater må gi tydelige signaler om at vold og overgrep er alvorlig kriminalitet som må prioriteres.
2. Partiene må lage en konkret finansieringsplan som gjennomfører vedtakene for å beskytte barn mot vold og overgrep så raskt som mulig.
3. Alle relevante utdanninger må gi studentene kunnskap og kompetanse om vold og overgrep
Vi trenger flere hurtigspor
I budsjettet foreslås 44,6 millioner kroner til et «hurtigspor» for gjerningspersoner under 18 år. Målet er å unngå lang ventetid fra lovbrudd til reaksjon. Men hva med barna som er ofre for vold og seksuelle overgrep – hvorfor finnes det ikke et hurtigspor for dem?

På bakgrunn av kunnskapen om skadevirkningene av vold mot barn, mener vi det bør etableres et hurtigspor for sakene der barn er ofre, med rask og koordinert hjelp og oppfølging. Saker med de minste barna (under seks år) bør prioriteres i pilotering av et slikt spor. Videre bør barn som er utsatt for kriminalitet fra andre barn og unge ivaretas i et helhetlig hurtigspor. Også der saken henlegges fordi gjerningspersonen er for ung til å straffeforfølges.
Vi har også merket oss politiets analyser som viser at mange saker der dagens ungdomskriminelle selv har vært fornærmede, har blitt henlagt. Vi mener slike henlagte saker må gjennomgås på nytt, slik at barn og unge opplever at de blir hørt. Ikke bare når de selv begår kriminalitet, men også når de er ofre.
Se opptak fra høringen i justiskomiteen.
Vi foreslår
- Etabler hurtigspor for barn som ofre, særlig for barn under seks år og ved vold i hjemmet – med rask, koordinert hjelp og medisinsk oppfølging.
- Sikre hurtigspor også for unge ofre der gjerningspersonen er under den kriminelle lavalder, slik at de får hjelp selv om saken henlegges.
- Prioriter ny barnehuslov for bedre samhandling mellom politi, helse og barnevern.
- Gjenåpne henlagte saker der dagens ungdomskriminelle tidligere var fornærmede, slik at barna opplever å bli hørt – også når de er ofre.
Et rettferdig og effektivt system må ha like høy hastighet når barn er ofre som når barn er gjerningspersoner.
Bevar helsestasjonene
Det er foreslått en omlegging der tilskudd til helsestasjoner og skolehelsetjenesten legges inn under en ny programfinansiering. Selv om dette nye programtilskuddet på mange måter kan være positivt for det forebyggende arbeidet, er vi også bekymret.

4 av 10 årsverk ved landets helsestasjoner finansiert via tilskuddsmidler ut 2025. Så lenge midlene ikke er øremerket, er det stor risiko for at barns grunnleggende rett til helsehjelp blir svekket. Det er avgjørende at dette ikke skjer.
Sammen med over 20 andre organisasjoner og fagpersoner markerte foran Stortinget, og fikk overlevert høringsinnspillet vårt.
Vi foreslår
- Stortinget ber regjeringen påse at helsestasjonene og skolehelsetjenesten ikke svekkes, men tvert imot styrkes. Regjeringen bes rapportere tilbake til Stortinget på egnet måte.
- Stortinget ber regjeringen legge føringer for den nye programfinansieringen som sikrer at de kritiske tusen første dagene i barns liv, fra unnfangelse til to års alder, vektlegges særskilt i vurderingene av hvem som skal få støtte.
- Stortinget ber i den forbindelse om at regjeringen benytter omleggingen av tilskuddene til å sørge for at Stortingets tidligere vedtak nr. 614 blir gjennomført, slik at et intervensjonsprogram etter modell av Nye familier i Oslo blir testet ut i ti kommuner for deretter å rulles ut i hele Norge.
- Stortinget ber regjeringen sikre at barn utsatt for vold og overgrep får raskt tilbud om hjelp, og vurdere hvordan det nye tilskuddet kan bidra til dette formålet.
Se opptak fra høringen i helse- og omsorgskomiteen.
Et likeverdig tilbud for overgrepsutsatte barn
I opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner står følgende:
«Stortinget ber regjeringen påse at overgrepsutsatte barn gis rett til et akuttilbud og et likeverdig helsetjenestetilbud som voksne overgrepsutsatte.»
Regjeringen legger nå opp til at dette skal munne ut i en retningslinje. Vi i Stine Sofies Stiftelse mener at det ikke er troverdig at en retningslinje skal endre situasjonen for disse barna. Vi ber komiteen ta grep og sørge for at voldtatte barn i Norge får like god hjelp som voldtatte voksne. Noe annet vil være uhørt og et brudd på barns grunnleggende rettigheter. Vi følger alle nøye med på hva som nå skjer.
Mangel på systematisk forebygging for de minste barna
Stine Sofies Stiftelse er svært opptatt av at det må bygges opp gode og koordinerte hjelpetilbud til barn og unge som er utsatt for vold og overgrep
Stortinget har tidligere fattet en rekke vedtak om barneloven som trenger deres utålmodighet. Noen av dem adresserer behovet for tverrfaglige vurderinger i foreldretvistsaker. Det haster å få dette på plass. Vi ser konsekvensene hver eneste uke av at det mangler koordinert utredning, hjelp og støtte til barn og foreldre.
Vi foreslår
- At Stortinget setter av fem millioner kroner i 2026 til å pilotere tverrfaglige team i foreldretvistsaker
- At Stortinget ber regjeringen sikre at barn utsatt for vold og overgrep får raskt tilbud om koordinert og helhetlig hjelp, og at regjeringen vurderer hvordan det nye programtilskuddet kan bidra til dette formålet.
Se opptak fra høringen i familie- og kulturkomiteen.
Noen familier må takke nei til hjelp
Stine Sofies Stiftelse er svært takknemlig for driftstilskuddet vi får som gjør det mulig å drifte Stine Sofie Senteret. Senteret ble nylig evaluert av Fafo på oppdrag av Bufdir, og konkluderer med at Stine Sofie Senteret oppfyller formålet sitt, og forvalter tildelte midler effektivt.
Et problem vi ofte støter på er imidlertid at en del familier ikke får tilgang til vårt tilbud på grunn av økonomi. Mange av familiene i målgruppa er i en svært sårbar situasjon, også økonomisk. Mange har ikke råd til å be om fri uten lønn og er avhengige av å få dekket tapt arbeidsfortjeneste. Denne muligheten har de ikke i dag. Det betyr at en andel barn som hadde hatt behov for å være på vårt kurs- og mestringssenter ikke blir ivaretatt.
Myndighetene har ordnet det slik at skoleelever får gyldig fravær for kursoppholdet hos oss. Reisen er gratis og alt det praktiske ordnes av Stine Sofie Senterets ansatte. Alt for å gjøre terskelen for deltakelse så lav som mulig. Likevel må altså mange familier la være å søke, både om førstegangsopphold og reopphold, fordi tapt arbeidsfortjeneste ikke dekkes av staten.
Vi foreslår
Stortinget ber regjeringen sikre at deltakerne på Stine Sofie Senteret får dekket tapt arbeidsfortjeneste, slik at ikke økonomi skal forhindre barn fra å komme til et så viktig tilbud.


