– Foreldres opplevelser med vold og overgrep kan prege relasjonen med barna

Hva var motivasjonen for å undersøke mødrenes foreldrepraksis?

Tidligere forskning viser at opplevelser med vold og overgrep kan ha en rekke uheldige og alvorlige konsekvenser. Både for den som er utsatt og familien hans eller hennes. Hvordan foreldrepraksisen er der foreldrene har hatt slike erfaringer, er lite utforsket i norsk kontekst. Vi ønsket derfor å undersøke dette nærmere. 

Hva mener du er det viktigste funnet i studien?

Et viktig overordnet funn er at mødrene, til tross for en krevende situasjon, rapporterer bruk av det som kalles positive foreldrestrategier. De er konsekvente i sin tilnærming til barnet, og forteller om et nært og godt forhold til barnet sitt. At mødrene med egne opplevelser av vold og overgrep rapporterer et høyere konfliktnivå med barna sine enn mødrene uten slike opplevelser er også et viktig funn. Denne kombinasjonen av styrker og sårbarhet hos mødrene er et sentralt budskap i studien.

Hvordan skiller disse mødrene seg fra andre mødre i befolkningen? 

En betydelig andel av mødrene har voldserfaringer selv, og barn som har vært utsatt. De er derfor i en sårbar situasjon som de fleste mødre ikke er i. Mødrene rapporterer likevel at de har nære relasjoner til barna sine, og at de har en foreldrepraksis preget av positive foreldrestrategier, og at de er konsekvente i måten de møter barna sine. Da vi sammenlignet mødre med og uten egne opplevelser av vold fant vi at sistnevnte rapporterte et høyere konfliktnivå med barna. Dette var den eneste forskjellen vi fant mellom de to gruppene. 

Hva betyr disse funnene for fagpersoner som jobber med familier utsatt for vold?

Innsikten vi har fått i foreldrepraksis og foreldre-barn relasjonen hos denne gruppen kan potensielt gi et bedre kunnskapsbasert grunnlag for å utvikle tilpassede tiltak og tjenester for familier som står i slike situasjoner. 

Studien sier noe om både ressursene til denne gruppen mødre og hvilke utfordringer de kan ha i relasjonen med barna sine. For fagpersoner illustrerer dette gjerne hvor viktig det er å både anerkjenne styrker og samtidig være oppmerksom på områder som kan være krevende. 

Spesielt peker funnene på at konflikt i foreldre-barn relasjonen kan være et område der det er behov for støtte. Veiledning i for eksempel konflikthåndtering og kommunikasjon kan være særlig relevant. 

Hva betyr det for barna som er utsatt for vold?

Det finnes studier med resultater som viser at en sterk og god relasjon mellom forelder og barn kan fungere som en beskyttende faktor for barn som har blitt utsatt for barnemishandling. Når mødrene i denne studien rapporterer at de har gode og nære relasjoner med barna sine, viser det at det er grunnlag for videre positiv utvikling. 

Samtidig viser studien at foreldres egne opplevelser med vold og overgrep kan prege relasjonen mellom barn og forelder, og at noen opplever hyppigere konflikter. Funnene peker dermed i retning av at det kan være behov for tilpasset hjelp, og at tiltak for familier med disse utfordringene med fordel kan rettes mot både barn og foreldre, samt relasjonen mellom dem.

Hva kan denne studien kan føre til?

Ved å løfte frem både styrker og utfordringer gir studien et mer balansert bilde av foreldrepraksis i familier preget av opplevelser med vold og overgrep, noe jeg håper at kan bidra til å for eksempel redusere stigmatisering.

Når det gjelder forskning, så finnes det en del internasjonal forskningslitteratur på dette temaet, men i Norge er det et felt som trenger mer oppmerksomhet. Jeg håper derfor at denne studien kan skape en større oppmerksomhet rundt familier som står i slike situasjoner både i forskning, men også hos beslutningstakere og politikere. 

Hvilke begrensninger har studien?

Studien har noen begrensninger som det er viktig å ta hensyn til når man tolker resultatene. For det første består utvalget av mødre som har fått hjelp og deltar frivillig på ukesopphold på Stine Sofie Senteret. Det betyr at funnene ikke nødvendigvis er representative for alle mødre som står i samme situasjon, som for eksempel dem som ikke har vært i kontakt med hjelpeapparat eller har søkt hjelp.

Les mer om studien her.