Gode foreldrepraksiser hos mødre som selv har voldserfaringer

Hovedfunn

• Det var få forskjeller i foreldreatferd mellom mødre med erfaringer med vold og overgrep, og mødre uten slike erfaringer (kontrollgruppe). Høyeste mulige score på skalaen for positivt foreldreskap er på 15. Utvalget rapporterte en gjennomsnittsscore på 14. 
• Begge grupper rapporterte bruk av positive foreldrestrategier, konsistent disiplin og nære og kjærlige relasjoner til barna sine.
• Mødre med erfaringer rapporterte høyere foreldre-barn-konflikt enn mødre uten slike erfaringer. Det kan vitne om trygge relasjoner, men også om emosjonelle og relasjonelle vansker som følge av traumeerfaringer hos både mor og barn. 

Oppsummering

Studien baserer seg på selvrapporterte data fra 228 mødre med erfaringer med vold/overgrep. Barna deres var fra 5 til 11 år gamle. Mødrene rapporterte høy gjennomsnittsscore på positivt foreldreskap og nærhet, og studien fant ingen betydelig forskjell mellom test- og kontrollgruppe. Høye score indikerer en foreldrepraksis preget av positiv involvering, og at mødrene opplever relasjonen til barna som preget av varme, kjærlighet og åpen kommunikasjon. 

Funnene står i kontrast til en rekke studier fra andre land, der deltakere rapporterte mindre kjærlige oppdragelsesstiler, lavere omsorgsnivå, mer negativ foreldreatferd og dårligere forelder–barn-relasjoner i familier. 

Forskjellene kan skyldes variasjoner i utvalg og kontekst; som barnas alder, om studier inkluderer både mødre og fedre, gruppens tilgang til velferdstjenester, sosioøkonomisk bakgrunn og kulturelle forhold. Siden trygg og stabil relasjon kan dempe negative konsekvenser av barns vold- og/eller overgrepserfaring er dette særlig lovende. Les studiens diskusjonsdel for ytterligere innsikt som kan forklare mødrenes gode foreldreferdigheter. 

Les hele studien her