HjemRåd og ressurserBekymringSlik går du frem ved bekymring

Slik går du frem ved bekymring

Er du bekymret for at et barn opplever vold, overgrep eller omsorgssvikt eller krenkelser på internett kan du kanskje føle deg usikker og i tvil om hva du skal gjøre. Det er ikke uvanlig å være redd for å ta feil, eller gjøre situasjonen verre for barnet. Men barn trenger modige voksne som tør å bry seg, og som klarer å lytte. Voksne som tåler å stå i ubehaget og usikkerheten, og gjør det de kan for å hjelpe.

Spør hvordan barn har det

Det kan være vanskelig å oppdage at barn utsettes vold eller seksuelle overgrep. Barn som ikke har det bra kan vise det på forskjellige måter. Barn som opplever vold, overgrep eller misbruk på internett kan også selv prøve å skjule det, fordi de føler skyld og skam, eller er redd for hva som vil skje om noen får vite.

Det er nesten umulig å oppdage at et barn opplever vold, overgrep eller misbruk på internett ved kun å observere utenfra og se etter tegn. Derfor er det så viktig å snakke med barn om vold og overgrep, og være åpen og lyttende i møte med barn. Vis omsorg og vær nysgjerrig på hvordan de har det.

Hvordan snakke med barn når du er bekymret?

Vis og fortell at du bryr deg om dem. Spør hvordan de har det. 

Gi informasjon om hva vold er, at det er ulovlig, og at alle barn har rett til å være trygge. Forklar hvordan de kan få hjelp om de opplever det. Si at de kan få hjelp fra deg, og gi informasjon om Alarmtelefonen for barn og unge 116 113 på telefon eller chat, og andre hjelpetilbud, også lokalt der barnet bor.

Lytt til hva barn forteller, ta det på alvor, og vis at du tror på dem – selv om det kan være vanskelig å tro på.

Vær oppmuntrende og støttende for å hjelpe barnet til å fortelle. Prøv å unngå ledende spørsmål eller å legge ord i munnen på barnet. Still oppfølgingsspørsmål for å sjekke om du forstår dem riktig. 

Hjelp barnet til å fortelle. Hvis barn forteller om vold, spør gjerne spørsmål innledet med “hvem”, “hva” og “hvor”. Spør om det har skjedd før, og om de tror det vil skje igjen. Ikke press barnet til å fortelle, men vis at du gjerne vil høre hva de har å si. 

Skriv ned hele samtalen, både det barnet sier og det du selv sier, så ordrett som mulig.

Gi trøst og vis omsorg. Fortell at du skal gjøre det du kan for at de skal få hjelp. 

Vær klar over at barn ofte forteller litt av gangen. Barnet kan være utsatt for noe annet, og noe mer alvorlig, enn de forteller om når de først åpner seg. De kan si litt, for å se hvordan den voksne reagerer, og om de blir tatt på alvor. Følg opp barnet etter samtalen, vær tilstede og tilgjengelig, og avtal gjerne en ny samtale. 

Barn som har opplevd vold kan ha manglende tillit til voksne. Hvis et barn stoler på deg nok til å fortelle, er det viktig å verne om denne tilliten. Hvis barn føler at prosessen går over hodet på dem eller de ikke blir lyttet til, kan de miste tillit og velge å ikke åpne seg til barnevernet eller politiet. Forsøk derfor å samarbeide med barnet om veien videre, men unngå å love at du ikke skal fortelle det til noen.

Ikke fortell det barnet har delt videre til andre voksne enn de som trenger å være involvert i saken for å hjelpe, med mindre barnet selv ønsker det. Spør også alltid barnet før du kontakter barnets foreldre om noe barnet har fortalt. Det kan være noe i hjemmesituasjonen som gjør barnet utrygt, som de ikke har fortalt deg enda.

Hvem skal du kontakte for å få ta saken videre? 

Hvis du er bekymret for at et barn har opplevd vold, overgrep, omsorgssvikt eller krenkelser på internett, søk råd. Det er flere steder du kan ta kontakt anonymt for å rådføre deg om hvordan du best kan hjelpe.