— Vi er glade for at Stortinget har lyttet til flere av våre innspill, men ennå gjenstår mye arbeid for å styrke alle barns rettssikkerhet, sier Kristin Stokke i Stine Sofies Stiftelse.

Engasjementet mot forslaget til den nye barneloven har vært svært stort. Oppropet til Stine Sofies Stiftelse har fått støtte av 80 organisasjoner og fagpersoner. I tillegg har nesten 6000 privatpersoner engasjert seg ved å signere oppropet.
Les mer om oppropet mot barneloven her.
Onsdag 11. juni voterte Stortinget over ny barnelov. Her gav de sin tilslutning, men samtidig ba de også regjeringen utrede en rekke merknader og lovforslag. Det er tydelig at de har lyttet til innspillene fra oppropet.
— Vi skulle helst sett at lovforslaget ble sendt tilbake, fordi det ikke er foretatt en konsekvensutredning for volds- og overgrepsutsatte barn, sier Kristin Stokke, daglig leder i Stine Sofies Stiftelse.
Da det ble klart at dette ikke kom til å skje, har stiftelsen jobbet for konkrete forbedringer.
— Vi kjenner igjen mye av det vi har bedt om i komiteen sin innstilling til Stortinget og det er veldig flott. Men ennå gjenstår et omfattende utredningsarbeid, som må følges opp, sier hun og er blant annet svært bekymret for hvordan den nye hovedregelen med daglig myndighet vil slå ut.
— Vi frykter også at mange foreldre ikke vil våge eller ha råd til å ta saken til domstolene og at hovedregelen om delt daglig myndighet da fremdeles vil gjelde for disse barna, selv om det ikke er til barnets beste.
— Vi frykter nå at det vil bli enda vanskeligere å bli hørt for den som vil beskytte barnet, sier Stokke.
Haster å følge opp
Line Duesund Svendsen, juridisk rådgiver i stiftelsen trekker frem noen vedtak fra Stortinget som raskt må følges opp og ikke behøver å vente til ikraftredelse av barneloven:
- Det må utredes hvordan tverrfaglige, individuelle vurderinger kan foretas i saker med mulig vold og overgrep. Dette anbefales også av FNs barnekomite. Dette er en grunnleggende forutsetning for å sikre at valg man tar for barn er til barnas beste.
- Det haster med å få på plass ordninger som skjermer barn fra skadelige og utrygge samvær. For eksempel at barn som bor på krisesenter skal få slippe samvær, det samme gjelder barn som lever i skjul på hemmelig adresse, eller der en forelder har besøks- eller kontaktforbud, eller voldsalarm. — I debatten på Stortinget ble det lovet å inkludere alle typer beskyttelsestiltak så vi forutsetter at det blir fulgt opp, sier Svendsen.
Hun legger til at det også er viktig å få på plass at barn selv midlertidig skal kunne stanse samvær der de opplever samværene som utrygge. Når barn ikke vil til samvær, må det gjøres gode individuelle og tverrfaglige vurderinger, av kompetente fagfolk.
— Det haster med å komme i gang med dette arbeidet. Barna i risiko er ikke beskyttet godt nok mot vold eller overgrep, verken i eksisterende eller ny barnelov, påpeker hun.

Må være sitt ansvar bevisst
Duesund Svendsen legger til at det er bra at komiteen så tydelig slår fast at også vold mot en forelder fra en annen også er å regne som vold mot barnet, og at disse barna skal beskyttes bedre etter barneloven.
— Vi er glade for at komiteen har lyttet til oss og andre fagfolk, men politikerne påtar seg likevel et stort ansvar for mange barn når de velger å ikke sende lovforslaget tilbake.
— Endringer i barneloven må ikke tre i kraft før alle vedtakene fra Stortinget er fulgt opp av regjeringen, sier Duesund Svendsen.
Daglig leder Kristin Stokke supplerer:
— Fremdeles gjenstår det mye arbeid for at rettssikkerhet for barn i risiko, styrkes. Vi vil være en konstruktiv og utålmodig samarbeidspartner, siste ord er ikke sagt i denne saken.
Aktuelt
-
Islandske myndigheter lærte om Stine Sofie Senteret
I midten av mai var stiftelsen i møte med representanter fra Islands helsedepartement, som ønsket å lære mer om Stine […]
-
Møt oss på Arendalsuka 2025
Gjennom ulike arrangementer, ønsker vi å opplyse, debattere og sette dagsorden under Arendalsuka. Bli med på våre arrangementer og møt […]