Stopp ny barnelov!

Opprop mot forslaget til ny barnelov

Vi advarer mot et lovforslag som ikke vil ivareta barnets beste

Barneloven skal beskytte barn som rammes av destruktive foreldrekonflikter og skadelig omsorgsutøvelse. Den skal være barnas vern mot vold, overgrep og alvorlig omsorgssvikt. Nå risikerer vi å vedta en lov som svikter dem som trenger loven aller mest.

En «one size fits all»-norm om samarbeid kan sette barn i fare. 

Vi støtter lovens utgangspunkt om at de aller fleste barn trenger omsorg fra og kontakt med begge foreldrene. Likestilt foreldreskap – også når foreldre ikke bor sammen – vil ofte være til barnets beste. 

De fleste foreldre klarer å bli enige og samarbeide til det beste for barna etter et brudd. Barneloven er særlig viktig i saker der foreldrene ikke blir enige. Det er i de sakene rettsapparatet må tas i bruk og domstolene må ta avgjørelser ut fra gjeldende regelverk. I disse sakene er ofte konflikten så stor, eller den ene forelderens skadepotensial overfor barnet så omfattende, at domstolen må beslutte hva som er best løsning for barnets del. Sakene preges av høykonflikt, bekymring for vold, overgrep og alvorlig omsorgssvikt, samt påstander om sabotasje og manipulasjon. Å løse slike saker med en generell norm om samarbeid mellom foreldrene og en deling av foreldremyndighet, er i beste fall naivt og i verste fall livsfarlig for dem det gjelder.

Slike saker krever grundig og kompetent utredning. Rettsapparatets beslutninger må bygge på individuelle barnets beste-vurderinger – ikke styres av en hovedregel om delt foreldremyndighet og samarbeid. 

Mange høringsinstanser har advart mot at barnets beste ikke er tilstrekkelig ivaretatt i lovforslaget, og at endringene vil øke, heller enn dempe, konfliktnivået. Vi vil med dette oppropet gjenta og forsterke denne advarselen. 

Hvorfor sier vi nei til lovforslaget?

• Forslaget legger for stor vekt på samarbeid, på bekostning av beskyttelse og hjelp. 
  Det finnes ingen «one size fits all» for barns liv. I alvorlige saker med påstand eller mistanke om vold, overgrep og omsorgssvikt må beskyttelse og hjelp være viktigst.
• Vold, overgrep og alvorlig omsorgssvikt krever kompetanse og tverrfaglighet.
  Allerede i dag finnes en rettspraksis som altfor ofte svikter når det gjelder å oppdage og forstå manipulasjon, sabotasje og kontroll, rus og alvorlig psykisk uhelse, samt vold og overgrep i nære relasjoner. En lov som krever samarbeid mellom foreldre i alle tilfeller, vil utsette barn for ytterligere risiko. I slike saker trengs grundige, individuelle vurderinger av barnets beste basert på spisskompetanse og tverrfaglighet – ikke et sjablongmessig lovverk som i ytterste konsekvens skader barna sakene gjelder. 
• Likestilling må ikke gå foran barnets rettigheter og behov.
  Barns rett til trygghet og beskyttelse må veie tyngre enn prinsippet om likestilt foreldreskap. Lovgiver må ikke risikere barns liv og helse for å oppnå ideologiske mål om foreldrelikestilling. Det er bra at den nye barneministeren legger større vekt på hensynet til barnets beste. Men i praksis forsvinner dette hensynet i andre paragrafer som spenner bein under de gode intensjonene. 
• Rettsikkerheten for barn i risiko svekkes.
  Når domstolene mangler tid, kompetanse og ressurser til å gjøre grundige karlegginger av risiko og barnets beste-vurderinger, er det stor fare for at sakens kompleksitet forenkles, alvorlig tematikk oversees og forsvarlige vurderinger uteblir. En norm om samarbeid og delt foreldremyndighet vil øke faren for feilvurderinger – på bekostning av barnas helse, liv og utvikling.

Vi ber om:

• At lovforslaget sendes tilbake til regjeringen og endres i tråd med høringsinstansenes motargumenter.
• At loven konsekvensutredes med tanke på utsatte barn og foreldre, dersom ovennevnte punkt ikke er mulig. Stortinget kan ikke utvide foreldres rettigheter uten at konsekvensene for barna er vurdert. 
• At det må gjøres grundige individuelle og tverrfaglige vurderinger i saker med risiko for vold, seksuelle overgrep og alvorlig omsorgssvikt, slik at barnets beste blir ivaretatt i praksis. Ordningen med én sakkyndig fungerer ikke tilfredsstillende. 

Barneloven må beskytte de barna og omsorgspersonene som trenger loven aller mest.

Stine Sofies Stiftelse

Redd Barna

UNICEF Norge

Krisesentersekretariatet

Nok Norge

Landsforeningen mot seksuelle overgrep, LMSO

Mira-senteret

AldriAlene

Hjelp meg stoppe volden

JURK – Juridisk rådgivning for kvinner

Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep (SMISO) Troms

Ann-Kristin Olsen, tidl. leder Barnevoldsutvalget

Dag Nordanger, tidl. nestleder Barnevoldsutvalget. Psykologspesialist og professor

Ståle Luther, tidl. medlem Barnevoldsutvalget

Unni Heltne, tidl. medlem av Barnevoldsutvalget, psykolog/seniorrådgiver, PhD ved Senter for krisepsykologi, UiB

Arne Kristian Myhre, tidl. medlem Barnevoldsutvalget, overlege, Barne- og ungdomsklinikken St. Olavs hospital 

Cecilia Dinardi, advokat, Dinardi Advokatfirma, tidl. medlem Barnevoldsutvalget, Barnevernlovutvalget, Lovutvalget om negativ sosial kontroll mv.

Ingunn Alvik, advokat

Harald Grape, advokat, Drevland og Grape adv.

Gunhild Vehusheia, advokat, Vi§Ve advokater

Thea Totland, advokat, Barneadvokatene

Trude Trønnes Eidsvold, advokat, Barneadvokatene

Tonje Børresen, advokat, Barneadvokatene

Anne Abry, advokat, Barneadvokatene

Bror Gard Teigen Pike, advokat, Barneadvokatene

Håkon Moan, leder Barnevoldsavsnittet, Kripos (på egne vegne) 

Kåre Svang, Fagspesialist alvorlig vold mot små barn, Kripos

Ramesh Børjesson Satchi, politioverbetjent, fagleder for forebygging seksuelle overgrep og drap av barn, Øst politidistrikt

Per Isdal, psykologspesialist, Alternativ til vold

Henning Mohaupt, psykologspesialist/forsker, Alternativ til vold

Ingunn Rangul Askeland, psykologspesialist/forsker, Alternativ til Vold

Bente Lømo, psykologspesialist/forsker, Alternativ til Vold

Reidar Hjermann, psykologspesialist 

Hedvig Montgomery, psykologspesialist /sakkyndig

Heidi Wittrup Djup, psykologspesialist/sakkyndig, Klinikk for krisepsykologi

Magne Raundalen, psykologspesialist, Klinikk for krisepsykologi

Ingrid Sønstebø, psykologspesialist/sakkyndig

Eir Torvik, psykolog/forsker (sakkyndighet i foreldretvister)

Kristin G. Furuholmen, psykologspesialist i barne- og ungdomspsykologi, sjefpsykolog og forfatter av “De minste barnas stemme”

Mette Sund Sjøvold, psykologspesialist, tidligere sjefpsykolog ved Aline poliklinikk og psykolog ved Alternativ til Vold, forfatter av “De minste barnas stemme”

Kjersti Sandnes, psykologspesialist/forsker, RKBU Midt-Norge/NTNU (forsker på sped- og småbarns psykiske helse)

Siri Søftestad, sosionom med PhD på arbeidet med seksuelle overgrep mot barn

Kari Gamst, Cand. ped. spes. Dr. polit. 

Åse Langballe, tidl. forsker II, barneseksjonen NKVTS

Heine Steinkopf, fagleder/psykologspesialist/PhD, Regionalt senter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, RVTS Sør

Martin Mølsæter, klinisk sosionom, senterleder RVTS Sør

Pål Solhaug, spesialsykepleier, seksjonsleder RVTS Sør

Kristin Dahl, klinisk spesialist i familieterapi, faggruppe vold, seksuelle overgrep og selvmordsforebygging, RVTS Midt

Linda Thomassen, klinisk vernepleier, Regionalt senter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, RVTS Vest 

Randi Mossefinn, klinisk spesialist i familieterapi, RVTS Vest 

Inge Nordhaug, klinisk sosionom i barne- og ungdomspsykiatri, tidl. RVTS Vest

Inger Lise Andersen, klinisk sosionom, Barnefokus Sør

Margrete Wiede Aasland, spesialist i sexologisk rådgivning/seksuelle overgrep

Anders Dovran, spesialist i klinisk psykologi med PHD på konsekvenser av vold og overgrep i barndommen. Forsker ved Stine Sofies Stiftelse

Bjarne Kristian Aaslie Hansen, professor, Senter for krisepsykologi, Universitetet i Bergen

Børge Sivertsen, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet (FHI), forskningssamarbeid med Stine Sofies Stiftelse (Trippel-S)

Viktor Schønning, psykolog, PhD på søvn og psykisk helse hos voldsutsatte barn og unge, Universitetet i Bergen

Kristin Skjørten, professor emerita, vold i nære relasjoner/foreldretvister, NKVTS/Universitetet i Oslo

Solveig K. B. Vatnar, professor (vold og drap i nære relasjoner), psykologspesialist, Oslo universitetssykehus og Høgskolen i Molde

Gertrud Sofie Hafstad, psykolog, forskningsleder, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)

Carolina Øverlien, professor, vold mot barn/vold i nære relasjoner, NKVTS/NCK, Universitetet i Uppsala

Hannah Helseth, forsker, NKVTS

Willy-Thore Mørch, professor emeritus i barn og unges psykiske helse, Universitetet i Tromsø

Margunn Bjørnholt, professor (vold i nære relasjoner), Fakultet for sosialvitenskap, VID vitenskapelige høgskole

Ulf Axberg, professor i psykologi med fokus på vold mot barn, VID vitenskapelige høgskole

Mari Dalen Herland, professor, PhD seksuelle overgrep mot barn, Fakultet for sosialvitenskap, VID vitenskapelige høgskole

Agnes Andenæs, professor i psykologi, Universitetet i Oslo

Jannicke Stav, psykologspesialist, PhD-stipendiat (foreldretvister og vold), OsloMet

Anne Grethe Solberg, forsker, AFI, OsloMet

Anja Bredal, forsker, Voldsprogrammet, NOVA/OsloMet 

Kari Stefansen, forsker, Voldsprogrammet, NOVA/OsloMet

Jane Dullum, forsker, Voldsprogrammet, NOVA/OsloMet

Lotte C. Andersen, forsker, Voldsprogrammet, NOVA/OsloMet

Hulda Mjöll Gunnarsdóttir, Førsteamanuensis (vold i nære relasjoner) Universitetet i Stavanger

Ingunn Studsrød, Professor (voldsforsker), Universitetet i Stavanger

Elisabeth Enoksen, Førsteamanuensis (voldsforsker), Universitetet i Stavanger

Kathrine Skoland, Førsteamanuensis (voldsforsker), Universitetet i Stavanger