HjemVårt arbeidJuridisk arbeidOfte stilte juridiske spørsmål

Ofte stilte juridiske spørsmål

Under har vi forsøkt å svare på noen av de vanligste spørsmålene vi besvarer i vår juridiske veiledningstjeneste. Er du i tvil vil det alltid være lurt å ringe fagpersoner som kjenner tematikken «vold mot barn» godt for å få deres råd om hva du bør gjøre.

Du kan også kontakte oss på juridisk@stinesofiesstiftelse.no for juridiske råd og veiledning om saker som gjelder vold og overgrep mot barn. Omfanget og type hjelp vi gir, avgjøres i en vurdering av den enkelte sak.

Hvilke typer vold omfattes av straffeloven?

De fleste ulike typer av vold er beskrevet i straffelovens kapittel 25. Her finner man alt fra de «mildeste» formene for vold – som er kroppskrenkelse(jf. § 271) – til drap (jf. § 275).

I tillegg finner man i kapittel 25 en rekke bestemmelser om særlige straffereaksjoner for spesielle tilfeller, som f. eks. mishandling i nære relasjoner (jf. § 282) eller kjønnslemlestelse, (jf. § 284).


Barnet mitt forteller meg at det blir utsatt for vold. Hva gjør jeg?

Hvis barnet ditt forteller deg at det blir utsatt for vold må du ta barnet på alvor. Det er du som kjenner barnet ditt og best kan vurdere om det barnet forteller er sant eller ei. Alt for få barn blir trodd når de forteller voksne om vold. Det er ikke opp til deg å etterforske forholdene.

Du bør derfor rådføre deg med fagpersoner, som f. eks. Statens barnehus, barnevernet om din situasjon og om hvordan du bør snakke med barnet. Den første prioriteten vil alltid være å påse at barnet ikke blir utsatt for ny eller mer vold frem til saken er avklart. Det er også lurt å skrive ned hva barnet ditt har fortalt deg så nøyaktig som du kan huske. 

Jeg tror barnet mitt blir utsatt for vold. Hva gjør jeg?

Det er mange grunner til at tror at sitt eget barn blir utsatt for vold. Barnet kan vise adferdsendring eller fysiske tegn. Hvis barnet ikke vil fortelle eller er for ungt til å fortelle er det viktig å rådføre seg med fagpersoner. Da bør du ha klart for deg hvilke tegn og symptomer – og hvorfor de peker mot at barnet ditt blir utsatt for vold.

Ved å ha dette klart for seg gir de fagpersonene mer å basere sin faglige vurdering på – noe som øker din sjans for å hjelpe barnet ditt på en best mulig måte raskest.

Jeg vet at et barn blir utsatt for vold. Hva gjør jeg?

Hvis du vet at noen andres barn blir utsatt for vold har du en plikt til å si ifra om dette. Hvis du kjenner barnet gjennom din profesjon er det viktig at du kjenner til regelverket om din plikt til å melde i fra om volden. Det er også viktig at du har god støtte rundt deg og logger informasjonen du har mottatt så korrekt og nøytralt som mulig.

Dersom du kjenner barnet på annen måte enn profesjonelt må du ta kontakt med enten politiet eller barnevernet for å melde ifra om den informasjonen du sitter på. 

Jeg tror et barn blir utsatt for vold. Hva gjør jeg?

Ved mistanke om at et barn som ikke er ditt eget utsettes for vold gjelder mange av de samme rådene som om barnet var ditt eget. Barnet kan vise adferdsendring eller fysiske tegn. Hvis barnet ikke vil fortelle eller er for ungt til å fortelle er det viktig å rådføre seg med fagpersoner. Da bør du ha klart for deg hvilke tegn og symptomer du mener foreligger – og hvorfor de peker mot at barnet ditt blir utsatt for vold.

Ved å ha dette klart for seg gir de fagpersonene mer å basere sin faglige vurdering på – noe som øker din sjans for å hjelpe barnet ditt på en best mulig måte raskest. Dette gjelder enten du kjenner barnet gjennom ditt arbeid eller personlig. Forskjellen vil være at profesjonelle skal kjenne sin lovpålagte meldeplikt,

Hva gjør jeg hvis jeg mistenker fysisk vold?

Ved fysisk vold kan du har ulike lover som gir deg plikt til å varsle politi eller barnevernstjenesten om volden. Dersom det er ditt eget barn som du vet utsettes for vold av noen i en nær relasjon har du plikt til å varsle om dette (strl. § 196 – Plikt til å avverge et straffbart forhold).

Dersom du jobber i skole, barnehage, helsetjeneste eller lignende kan du ha plikt til å melde ifra til barnevernet. Du kan lese mer om meldeplikt og avvergingsplikt her.


Barnet mitt forteller meg at det blir utsatt for vold. Hva gjør jeg?

Hvis barnet ditt forteller deg at det blir utsatt for vold, må du ta barnet på alvor. Det er du som kjenner barnet ditt og best kan vurdere om det barnet forteller er sant eller ei. Altfor få barn blir trodd når de forteller voksne om vold. Det er ikke opp til deg å etterforske forholdene.

Du bør derfor rådføre deg med fagpersoner, som f. eks. Statens barnehus, barnevernet eller lignende om din situasjon og om hvordan du bør snakke med barnet. Den første prioriteten vil alltid være å påse at barnet ikke blir utsatt for ny eller mer vold frem til saken er avklart.

Det er også lurt å skrive ned hva barnet ditt har fortalt deg så nøyaktig som du kan huske. 

Jeg tror barnet mitt blir utsatt for vold. Hva gjør jeg?

Det er mange grunner til at tror at sitt eget barn blir utsatt for vold. Barnet kan vise adferdsendring eller fysiske tegn. Hvis barnet ikke vil fortelle eller er for ungt til å fortelle er det viktig å rådføre seg med fagpersoner. Da bør du ha klart for deg hvilke tegn og symptomer – og hvorfor de peker mot at barnet ditt blir utsatt for vold.

Ved å ha dette klart for seg gir de fagpersonene mer å basere sin faglige vurdering på – noe som øker din sjans for å hjelpe barnet ditt på en best mulig måte raskest.

Jeg vet at et barn blir utsatt for vold. Hva gjør jeg?

Hvis du vet at noen andres barn blir utsatt for vold har du en plikt til å si ifra om dette. Hvis du kjenner barnet gjennom din profesjon er det viktig at du kjenner til regelverket om din plikt til å melde i fra om volden. Det er også viktig at du har god støtte rundt deg og logger informasjonen du har mottatt så korrekt og nøytralt som mulig.

Dersom du kjenner barnet på annen måte enn profesjonelt må du ta kontakt med enten politiet eller barnevernet for å melde ifra om den informasjonen du sitter på. 

Jeg tror et barn blir utsatt for vold. Hva gjør jeg?

Ved mistanke om at et barn, som ikke er ditt eget, utsettes for vold gjelder mange av de samme rådene som om barnet var ditt eget.

Barnet kan vise adferdsendring eller fysiske tegn. Hvis barnet ikke vil fortelle eller er for ungt til å fortelle er det viktig å rådføre seg med fagpersoner. Da bør du ha klart for deg hvilke tegn og symptomer du mener foreligger – og hvorfor de peker mot at barnet ditt blir utsatt for vold.

Ved å ha dette klart for seg gir de fagpersonene mer å basere sin faglige vurdering på – noe som øker din sjans for å hjelpe barnet ditt på en best mulig måte raskest. Dette gjelder enten du kjenner barnet gjennom ditt arbeid eller personlig.

Forskjellen vil være at profesjonelle skal kjenne sin lovpålagte meldeplikt. Du kan lese mer om meldeplikt og avvergingsplikt her.

Hva gjør jeg hvis jeg mistenker psykisk vold?

Psykisk vold kan være vanskeligere å avdekke enn fysisk vold. I alle de tilfellene hvor den psykiske volden utøves uten at noen andre observerer det vil det ofte være ord mot ord. Mye av den psykiske volden som et barn kan utsettes for er omtalt i straffelovens kapittel 24 – Vern av den personlige frihet og fred. Om et barn utsettes for psykisk vold fra en i nær relasjon kan det være strl. 282 som kommer til anvendelse.

Dersom ditt barn, eller et barn du kjenner, forteller om psykisk vold gjelder mange av de samme rådende som ved fysisk vold. Barnet kan vise adferdsendring eller fysiske tegn. Hvis barnet ikke vil fortelle eller er for ungt til å fortelle er det viktig å rådføre seg med fagpersoner. Da bør du ha klart for deg hvilke tegn og symptomer du mener foreligger – og hvorfor de peker mot at barnet ditt blir utsatt for vold. Ved å ha dette klart for seg gir de fagpersonene mer å basere sin faglige vurdering på – noe som øker din sjans for å hjelpe barnet på en best mulig måte raskest. Vi vet i dag at psykisk vold kan føre til store konsekvenser for barnet som blir utsatt – og psykisk vold er en form for vold som barn må skjermes mot.

Hva gjør jeg hvis jeg mistenker omsorgssvikt ?

Omsorgssvikt kan være en form for vold foreldre utsetter barna sine for, psykisk vold som foreldre utsetter barna sin for, eller en kombinasjon av disse to. Rådende ovenfor gjelder derfor tilsvarende dersom du mistenker at et barn du kjenner eller jobber med utsettes for omsorgssvikt.

Innenfor omsorgssvikt er grov vold og grov psykisk vold mulige måter omsorgssvikten utøves på. Omsorgssvikten kan også foregå i mindre synlige former, som neglekt eller munchausen by proxy. Dersom du mistenker at et barn blir utsatt for noe av dette råder vi deg til å ta kontakt med barnevernstjenesten, evt. politi.

Da bør du ha klart for deg hvilke tegn og symptomer du mener foreligger – og hvorfor de peker mot at barnet blir utsatt for en eller flere former for omsorgssvikt. Ved å ha dette klart for seg gir de fagpersonene mer å basere sin faglige vurdering på – noe som øker din sjans for å hjelpe barnet på en best mulig måte raskest.

Hva gjør jeg hvis jeg mistenker seksuelle overgrep?

De fleste tilfeller av seksuelle overgrep er beskrevet i straffelovens kapittel 26 – Seksuallovbrudd. De mest alvorlige bestemmelsene for barn som har blitt utsatt for seksuelle overgrep er voldtekt og grov voldtekt av barn under 14 år, jf. §§ 299 og 301, seksuell omgang eller grov seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år, jf. §§ 302 og 303. Dette er lovbestemmelser med lange fengselsstraffer og krav til politiet fra riksadvokaten om særlig nøye og grundig etterforskning. 

Det anbefales fra å ta umiddelbar kontakt med politiet dersom ditt barn eller et barn du kjenner blir eller har blitt, eller du har grunn til å tro at barnet blir eller har blitt utsatt for denne type lovbrudd. Samtidig anbefales det fra vår side å så raskt som mulig oppsøke et overgrepsmottak dersom barnet er 14 år eller eldre, alternativt legevakt eller sykehus hvis barnet er yngre enn 14 år.

Det anbefales å ta vare på klærne, og da særlig undertøyet, barnet gikk i. Man bør heller ikke fjerne biologiske spor ved å vaske eller dusje barnet hvis disse sporene kan sikres av helse eller politi. Disse rådene gjelder for alle typer seksuelle overgrep, og i alle tilfeller av voldtekt vil barnet ha krav på bistandsadvokat. Det er da lurt å få på plass en bistandsadvokat så raskt som mulig.


1.1. Jeg mistenker at nabojenta utsettes for overgrep av far. Hva kan jeg gjøre?

Får du som privatperson mistanke om vold eller seksuelle overgrep mot barn bør du kontakte politiet, barnevern eller barnehus for å drøfte hvordan du skal håndtere din mistanke. Potensielt mistenkt må ikke konfronteres med mistanke før anmeldelse. Overlat dette til politiet.

Generell usikkerhet eller bekymring bør meldes til det lokale barnevernet. Konkret mistanke eller informasjon om hendelser vedrørende vold eller seksuelle overgrep skal ifølge avvergeplikten, jf. straffeloven § 196 anmeldes til politiet, som er rette instans til å undersøke lovbrudd (Statens Barnehus (2018).

Hva gjør jeg hvis jeg mistenker nettovergrep?

Det finnes egne regler i straffeloven (strl.) om omhandler nettovergrep som deling og grov deling av krenkende bilder (strl. §§ 267 a og 267 b). Videre blir en egen paragraf ofte brukt for å straffe de som besitter, deler eller sender bilder som fremstiller barn på en seksualisert måte (strl. § 311).

Dersom barn blir lurt eller manipulert til å utføre seksuelle handlinger på seg selv eller andre mindreårige gjelder bestemmelsene som vi nevner i avsnittet om seksuelle overgrep.

Politidistriktet du bor i har mest sannsynlig en gruppe, avdeling eller operasjon som jobber med nettovergrep. Disse kan man be om råd og tips fra dersom du vet eller tror at et barn blir utsatt for nettovergrep. Det er også viktig å sikre så mange spor som mulig. Screenshot av brukerprofil, kommunikasjon, bilder o.l kan være nyttig for politiet i en evt. etterforskning.

Det er også mulig å ta kontakt med slettmeg.no eller barnevakten.no for råd og tips i disse sakene. 


1.1. Jeg mistenker at nabojenta utsettes for overgrep av far. Hva kan jeg gjøre?

Får du som privatperson mistanke om vold eller seksuelle overgrep mot barn bør du kontakte politiet, barnevern eller barnehus for å drøfte hvordan du skal håndtere din mistanke. Potensielt mistenkt må ikke konfronteres med mistanke før anmeldelse. Overlat dette til politiet.

Generell usikkerhet eller bekymring bør meldes til det lokale barnevernet. Konkret mistanke eller informasjon om hendelser vedrørende vold eller seksuelle overgrep skal ifølge avvergeplikten, jf. straffeloven § 196 anmeldes til politiet, som er rette instans til å undersøke lovbrudd (Statens Barnehus (2018).

Hva er mine rettigheter?

Kort forklarende tekst


Når har jeg krav på bistandsadvokat?

Det er forskjellige kriterier som kan føre til at barn får krav på bistandsadvokat, men det er også viktig å være kjent med at ikke alle lovbrudd fører til krav på bistandsadvokat. Som oftest har barnet ditt krav på tre timer gratis veiledning av en bistandsadvokat for å vurdere om dere skal anmelde eller ei. 

Vold i nære relasjoner, voldtekt, handlinger som kan føre til betydelig skade på kropp eller helse kan gir rett til å få oppnevnt bistandsadvokat. Er du i tvil om du har rett på bistandsadvokat bør du kontakte en bistandsadvokat for å forhøre deg om dette.


Når har jeg krav på voldserstatning?

Dersom du har fått din straffesak henlagt eller om du har fått en dom om erstatning må du søke Kontoret for Voldsoffererstatning. For å lese mer om dette kan du gå inn på https://www.voldsoffererstatning.no/soeknadshjelp.476433.no.html

I forhold til voldserstatning er det viktig å merke seg at det nå er innført svært korte frister for å søke. Har din sak blitt henlagt må du søke voldserstatning innen ett år fra saken ble henlagt. Er erstatning tilkjent ved dom skal dette i utgangspunktet ordnes automatisk, men hvis ikke er fristen for å søke erstatningen utbetalt 6 måneder fra rettskraftig dom. 

Utvalgte kilder:

Kontakt oss

Gratis juridisk veiledning
37 29 40 90
juridisk@stinesofiesstiftelse.no

Stine Sofie Senteret
37 29 40 90 post@stinesofiesenteret.no

Andre henvendelser
 37 29 40 90 post@stinesofiesstiftelse.no

Pressekontakt
Marit Høigilt | 909 17 701
marit@stinesofiesstiftelse.no