Barnas Havarikommisjon 2023 – Voldserstatning
Voldserstatning
Med fyrverkeri og fest feires det nye året – samtidig er årets første havari et faktum. Ny voldserstatningslov trer i kraft og tusenvis av barn og unge utsatt for vold og overgrep mister sin fremtidige mulighet til å søke voldserstatning. Voldsoffererstatning har for mange barn og unge vært en anerkjennelse fra staten om hva de har blitt utsatt for. Etter nyttår er loven utformet med et klart mål: økonomisk innsparing!
I voldserstatningsloven vil en rekke voldsog seksuallovbrudd ikke gi rett til erstatning – noe vi mener er et gedigent paradoks. Det betyr at om du nå utsettes for kroppskrenkelser, personforfølgelse, deling av krenkende bilder eller fremstilling av seksuelle overgrep eller seksualisering av barn har du ikke rett til å søke voldserstatning, slik du hadde før. Særlig det siste punktet er et alvorlig svik mot barn og unge. Straffelovens § 311 ble tilføyd straffeloven i 2009, og er således ikke tilpasset det sterkt økende omfanget av overgrepsmateriale som spres i 2023. Det er denne bestemmelsen som oftest benyttes når noen skal etterforskes og straffes for nettovergrep via sosiale medier. Nå som voldserstatningsloven har trådt i kraft, har alle barn og unge som blir utsatt for overgrep, blotting, seksualisert chatting og grooming via sosiale medier mistet sin mulighet til å kreve voldserstatning. Det er i ny lov også satt opp endrede foreldelsesfrister for å fremsette krav om voldserstatning. For de som ved rettskraftig dom er tilkjent erstatning er det nå satt en frist for å fremme sitt krav innen seks måneder fra endelig dom. Her vil voldsofre måtte være på vakt og fremme kravet sitt raskt etter rettskraftig dom.
Sammen med voldserstatningsloven ble det gjort endringer i straffeprosessloven § 107c, 5. ledd. Denne bestemmelsen sier nå at «oppdraget som bistandsadvokat omfatter ikke å søke om voldserstatning fra staten». Barna har derfor også mistet sin juridiske bistand til søknad om voldserstatning. Barna er avhengige av hjelp for å hevde sin rett. Dette har ved tidligere lov vært ordnet ved at barna kan vente til de blir voksne med å søke erstatning. I tillegg til å ta fra barna den juridiske bistanden en bistandsadvokat kan gi, tar den nye loven også fra dem muligheten til å vente til de selv har blitt voksne, før de søker erstatning.
For de som har fått henlagt sin sak er fristen for å fremsette krav ett år etter at saken er endelig henlagt. Dette er helt klart en av de viktigste grunnene til at vi velger å kalle den nye loven et havari. All vår erfaring tilsier at barn og unge utsatt for vold og overgrep ikke er klare for å søke voldserstatning innen ett år etter at saken blir henlagt. Mange sliter med for eksempel søvnvasker, dårlig selvbilde, selvskading eller selvmedisinering, og er generelt skeptiske til offentlige instanser. Familiene rundt disse barna er ofte ikke i stand til å håndtere en søknad om voldserstatning innen ett år etter henlagt sak. Familiene gjør så godt de kan for å støtte opp om og ivareta barnet. Dette skal og bør være deres første og viktigste prioritet.
Vi må erkjenne at noen barn fortsatt bor med, eller har samvær med, voldsutøver. Det vil være umulig for dem å reise sak om voldserstatning mot den de bor med eller har samvær med. Voldsutøver vil heller ikke være behjelpelig med å søke en erstatning han eller hun kan ende opp med å betale. Fristen på ett år fra saken er endelig henlagt er et svik mot alle barn og unge som blir utsatt for vold og overgrep, hvor staten ikke klarer å oppklare saken i tilstrekkelig grad til at den kan tas for retten.
Da klokken slo 00:00 01.01.2023 mistet tusenvis av barn og unge retten til å søke voldserstatning for de slagene, sparkene, truslene og nettovergrepene de har blitt utsatt for. Hvorfor? Fordi alle søknader sendt til Kontoret for voldsoffererstatning blir behandlet etter ny lov etter nyttår. Hvis du fikk henlagt saken før 01.01.2022 er det nå for sent. I desember 2022 ble det vedtatt overgangsregler til ny voldserstatningslov. Der ble det bestemt at søknadsfristen for de sakene som allerede var henlagt skulle løpe fra ikrafttredelsen av ny lov. Dette gjelder kun bestemmelsene omtalt i ny lov. Forhold som faller utenfor får ingen utsatt frist.
Barna som fortsatt har rett til å kreve erstatning får nå en vanskeligere oppgave. Nå styrkes rettssikkerheten til voldsutøver ved at han eller hun blir part i søknaden fra voldsutsatt om voldserstatning. Dette betyr at barna må tåle den psykiske påkjenning det er å igjen gå imot den som har utsatt dem for grov urett. Det er en psykisk påkjenning de må tåle på toppen av at saken ble henlagt på bevisets stilling. Disse barna har ofte fortalt historien sin en rekke ganger, de har måttet tåle å bli spurt ut om det vanskeligste de noen gang har opplevd, men likevel oppleve at voldsutøver slipper unna.
Med den nye voldserstatningsloven mister de aller fleste barn og unge som har vært utsatt for vold og overgrep sin rett til å kreve erstatning. En rekke organisasjoner, politikere og engasjerte enkeltmennesker jobbet iherdig for å i det minste få lovens ikrafttredelse utsatt. Dessverre ble barnas rettssikkerhet tillagt mindre verdi enn innsparing- og effektivitetshensyn av de som bestemmer. Byrden legges på offeret.
Juridiske rådgivere, Stine Sofies Stiftelse