Barnas Havarikommisjon – Varsling – Utredning

Når bør det varsles?

Innkalling til straffegjennomføring

For å sikre en trygg og forutsigbar fremtid for fornærmede eller etterlatte, må det gis varsel når domfelte får innkalling til straffegjennomføring. Da må det varsles om at domfelte er innkalt til straffegjennomføring, når straffegjennomføringen starter og hvor lang dom som skal gjennomføres. Dette vil kunne gi de varslede forutsigbarhet og bedre forståelse for når de kan forvente fremtidige varsler. Et slikt varsel er en god mulighet til å gi generell informasjon om en normal straffegjennomføring og en normal progresjon.

Varsling ved innkalling åpner også for større effektivitet på et senere tidspunkt, fordi kriminalomsorgen i det første varselet vil ha mulighet til å skaffe seg følgende informasjon fra den/de varslede:

Ikke møtt til straffegjennomføring

Kriminalomsorgen kan i dag varsle om at en domfelt ikke har møtt til fengselet etter endt permisjon. På samme måte må de også ha plikt til å varsle om at domfelte ikke har møtt til straffegjennomføring som avtalt.

Fengselsbytte

I dag er det ikke mulig for kriminalomsorgen å varsle om fengselsbytter. Dette er en unødvendig begrensning, da de som varsles uansett får informasjon om hvor domfelte gjennomfører straff ved neste varsel. De fornærmede eller etterlatte vet da ikke hvor de skal henvende seg dersom de har spørsmål eller informasjon som kan være av betydning for vurdering av varsling. Det gjør også kommunikasjonen med kriminalomsorgen unødvendig vanskelig.

Deltakelse i media

Kriminalomsorgen vurderer om domfelte skal få delta i media. Vi har fått tilbakemeldinger fra barn som har opplevd å se sitt søskens drapsmann på storskjerm på skolen. Det må være en generell plikt for kriminalomsorgen å varsle i slike tilfeller. Slik vil fornærmede eller etterlatte selv kunne ta avgjørelsen om dette er noe de ønsker å se eller ikke.

Dødsfall

Vi har forståelse for at det i visse tilfeller ikke kan gis informasjon om helsetilstand. Det bør da gis tydelig informasjon om at de ikke vil motta varsler i visse tilfeller, men at varslingsreglene likevel overholdes.

I dag gir ikke kriminalomsorgen varsel dersom domfelte dør under straffegjennomføring. For de som skal varsles betyr dette at varsling plutselig stopper opp uten at man får noen forklaring. Dette kan føre til unødvendig frykt for at domfelte er løslatt, uten at man har fått varsel om dette. Det bør derfor være praksis å varsle om dødsfall.

Fremstilling

Domfelte har anledning til å innvilges fremstilling. Det kan være aktuelt hvis den innsatte vil delta i viktige begivenheter i familien. Sosiale fremstillinger kan gjennomføres med at fengselsbetjenter kledd i sivilt, følger den domfelte. Dersom fornærmede, etterlatte eller domfeltes barn uforberedt møter den innsatte, kan det gis inntrykk av at domfelte er løslatt fra fengsel, eller ute fra fengsel, uten at noen har blitt varslet. En slik hendelse kan fremkalle stor frykt og føre til re-traumatisering, og særlig hos barn.

En generell plikt til varsling ved fremstilling vil være for omfattende og inngripende i domfeltes personvern. Det vil likevel være noen saker som er så alvorlige og hvor risikoen for at domfelte og fornærmede møter hverandre er stor grunnet kort geografisk avstand at det bør foreligge en mulighet til å varsle om sosiale fremstillinger. Dette bør avgjøres ved en skjønnsmessig vurdering fra kriminalomsorgens side, hvor fornærmede eller etterlattes ønsker bør vektlegges.

Sider: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31