Barnas Havarikommisjon – Varsling – Utredning
Nye og bedre varslingsregler
Det er mennesker som har opplevd å bli utsatt for vold, trusler eller seksuelle overgrepsomskalvarslesvedutgangfra fengslene. I verste fall er det etterlatte etter drap som skal varsles om at de kan støte på barnas, foreldrenes eller søskens drapsperson. Konsekvensene av manglende varsling kan være store for den enkelte.
Ifølge Grunnloven § 104 og barnekon- vensjonen artikkel 3 og 12 har barn rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem og barns beste skal være et grunnleggende hensyn. Disse rettighetene gjelder også for varsling. Dette må komme tydelig frem i både lovverk og rettningslinjer.
Verken straffegjennomføringsloven eller retningslinjene omtaler i dag barns grunnleggende rettigheter.
Plikt til å varsle – rett til å få varsel
Kriminalomsorgen beskriver ivaretakelse av offerperspektivet som en sentral del av sitt samfunnsoppdrag. Skal kriminalomsorgen oppfylle dette må ofre for alvorlig kriminalitet i større grad bli varslet. Det grunnleggende hensynet bak varslingsreglene er at offeret skal gis mulighet til å forberede seg på å møte domfelte uten- for fengsel.
I dag er det opp til kriminalomsorgen å vurdere om det er «av betydning for» fornærmede eller etterlatte å få varsel. Dagens skjønnsmessige vurdering øker risikoen for feilvurdering og usaklig for- skjellsbehandling, og det er liten mulighet til å sikre at hensynet bak varslingsplikten blir ivaretatt.
Videre bør kriminalomsorgen fortsatt ha plikt til å varsle i andre tilfeller enn
de vi foreslår, hvor det er «av betydning for» fornærmede eller etterlatte. Når barn er berørt må dette vektlegges spesielt, og barns beste skal være et grunnleggende hensyn, slik det fremgår av Grunnloven § 104.
Hvem bør varsles?
Vi mener også kriminalomsorgen må ha mulighet til å varsle barn av innsatte ved særlige tilfeller.
Grunnloven § 104 inneholder en særskilt grunnlovfesting av barns rettigheter. Særlig relevant er første ledd annet punktum, som fastslår at «barn har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv», og at «deres mening skal tillegges vekt i overensstemmelse med deres alder og utvikling». Av annet ledd fremgår det at i «handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn».
En kriminell handling har mange berørte parter. Barn av domfelte er per i dag ekskludert fra å kunne få informasjon om sine foreldre som gjennomfører straff. Denne gruppen er derfor avhengig av å ha kontakt med straffedømte foreldre for å få informasjon om når domfelte skal på permisjon, prøveløslatelse, eller lignende. Vi har sett tilfeller der barn av innsatte ikke er direkte offer for deres kriminalitet, men likevel har gode grunner til å ønske informasjon om sine foreldres straffegjennomføring, uten å måtte ta kontakt med dem selv.
Kriminalomsorgen har per i dag retningslinjer for hvordan mindreårige fornærmede eller etterlatte skal varsles. En videreføring av disse rutinene vil kunne løse utfordringen med hvordan barn av domfelte bør varsles.
Innholdet i varselet
For de fornærmede eller etterlatte er det viktig at det gis tilstrekkelig informasjon slik at de kan ha en reell mulighet til å beskytte seg. Regelverket må tydeliggjøre og sikre en mulighet til å gi bedre informasjon i varselet.
Som hovedregel mener vi at det alltid skal informeres om hvilket område domfelte skal oppholde seg i. Dette er nødvendig for å sikre at fornærmede kan forberede seg på å møte domfelte, som er det grunnleggende hensynet bak varslings reglene. Retningslinjene må oppdateres for å sikre likere og bedre praksis.
I dag er første mulighet for informasjon om straffegjennomføring når domfelte har fått innvilget permisjon, og kriminalomsorgen har vurdert at det er av betydning å bli varslet. Da kan barna ha levd lenge med frykt og usikkerhet.
Dagens regler omfatter ikke alle de tilfellene hvor det bør varsles. Det må gis varsel ved:
- Innkalling til straffegjennomføring.
- Ikke møtt til straffegjennomføring.
- Fengselsbytte.
- Deltakelse i media.
- Dødsfall.
Det må også være en mulighet for kriminalomsorgen å varsle ved sosial fremstilling.