Barnas Havarikommisjon – Varsling
Varsling
Jente ble utsatt for seksuelle overgrep av far da hun var 12 år. Overgrepene sluttet ikke før mor gikk fra far. Da var jenta 14 år. Hun sa ifra til både lærer og en venninne da hun var 15 år, men ingenting skjedde. Først da hun ble 16 år fortalte hun det til mor og ble trodd.
Jenta ble avhørt ved barnehuset og straffesak påbegynt da hun fortsatt var 16 år gammel. Far ble dømt til 4 år i tingretten, men anket og fikk 6 år i lagmannsretten. Han gikk fri helt frem til endelig domfellelse. Da var jenta blitt 18 år. Dommen falt og jenta har ikke hørt noe mer.
Nå vet hun ikke hva som skjer, hvor hun skal henvende seg eller hvordan hun skal få informasjon. Hun har prøvd flere ganger å få vite hvor faren soner hun er fortsatt livredd for han og plages ofte av mareritt. Dette setter store begrensninger i hver dagen hennes. Hun unngår offentlige ste der og ser seg alltid over skulderen på vei til skolen. Hun går til behandling på DPS for å bearbeide angsten. Det første året opplever hun ikke å få utbytte av dette, da hun fortsatt føler seg utrygg.
Bistandsadvokaten får hun sjeldent kontakt med og kriminalomsorgen sier at de ikke kan svare.
Det går to år til. Hun har fått hendelsene litt mer på avstand og har ikke lengre mareritt hver natt. Hun har brukt ett år lenger på å fullføre videregående skole enn venninnene, men har nå flyttet til Oslo og startet på en utdanning.
På vei innpå en café sammen med to studievenninner ser hun plutselig sin far sitte alene ved ett av bordene. De får umiddelbart øyekontakt og far virker ikke overrasket. Han stirrer på henne uten å si et ord. Hun snur seg uten å si noe og løper hjem. Venninnene prøver å få kontakt, men hun svarer ikke. Hjemme låser hun døra, lukker vinduene og trekker for gardinene. De neste ukene tør hun ikke gå på forelesninger og marerittene kommer tilbake. Hun sender brev til kriminalomsorgen, men får ikke svar før det har gått 11 uker. I svaret står det at det ikke er et enkeltvedtak å avgjøre spørsmålet om varsling, og at hun derfor ikke har klagemulighet. Det vises i brevet til at hun kan klage til Sivilombudet.