Barnas Havarikommisjon 2023 – Kode 6 – Utredning
Det fremgår av barnevernloven § 7-2 siste ledd at den som er underlagt kontaktforbud etter straffeloven § 57, eller besøksforbud etter straffeprosessloven § 222 a, «kan ikke ha samvær eller kontakt med barnet», med mindre det aktuelle forbudet åpner for det. Den samme regelen gjelder ikke for beslutning om kode, selv om sperring av adresse på generelt grunn- lag anses som et mer inngripende tiltak. I slike saker blir beslutning om sperret adresse og beslutning om samvær isteden- for avgjort i separate saker.
Høyesterett viser til et lovforarbeid hvor det kommer frem at trusselbildet ved avgjørelser om sperret adresse gjennomgående vil kunne tilsi at det ikke skal gis samværsrett. I forarbeidet kom man likevel frem til at det ikke var ønskelig å utelukke samvær ved kode, og man landet på at det også i kodetilfeller skal gjøres en konkret barns bestevurdering.16
Videre viser Høyesterett til et annet og nyere lovforarbeid om det samme spørs- målet:
«Departementet tydeliggjør med dette at det i tilfeller der en forelder har utsatt bostedsforelder og/eller barnet for slike trusler at det er iverksatt beskyttelsestiltak, ikke bør fastsettes samvær. De vurderinger som ble lagt til grunn da beskyttelsestiltaket ble fastsatt, må uten videre kunne legges til grunn også i en etterfølgende sak om samvær dersom beskyttelsestiltaket fortsatt gjelder. I slike tilfeller bør det, av hensyn til den/de trusselutsattes sikkerhet og barnets beste, heller ikke gis samvær under tilsyn av offentlig oppnevnt tilsynsperson».
Dette kan vanskelig forstås på annen måte enn at departementet mente at samvær ikke kan forenes med et liv under kode. Høyesterett fant spørsmålet tvilsomt, men kom til at selv om føringene i det siste lov- forarbeidet var sterke, forelå det ikke grunnlag for å tilsidesette en konkret sam- værsvurdering. Dernest vurderte Høyeste- rett konkret om samvær ville være til barn- ets beste i den foreliggende situasjonen, og kom frem til at samvær ikke var til barn- ets beste.
Høyesterett tok imidlertid ikke stilling til sentrale momenter ved samvær under kode, som hvordan barnet vil oppleve reisen, hvordan barnet blir påvirket av samværet og hvordan barnet blir påvirket av frykten for å røpe sin adresse. Barnet er i liten grad hensyntatt i både barnevern- ets vurdering av samvær og Høyesteretts vurdering av det samme i den konkrete saken.
Høyesterettsdommen viser at dagens retts- tilstand er utilfredsstillende og innebærer en usikker situasjon for barnet. I praksis er kodesituasjonen bare ett av mange momenter i vurderingen av om det skal gjennomføres samvær, hvilket innebærer at barn under kode faktisk risikerer samvær med foreldre de skal beskyttes fra.
Dette viser at det er behov for et mer helhetlig regelverk når det gjelder både beslutning om kode og beslutning om samvær under kode.
Forarbeidene til ny barnevernlov behand- ler ikke spørsmålet om hvorvidt samvær skal nektes i situasjoner der barnevernet har vedtatt sperret adresse etter § 7-2. Som nevnt ovenfor er det likevel bestemt at samme vilkår om «sterke og spesielle grunner» skal gjelde både ved nektelse av samvær og ved vedtak om sperret adresse.
Begrunnelsen er ifølge forarbeidene at «Departementet mener at en beslutning fra nemnda om at foreldrene ikke skal vite hvor barnet er plassert, såkalt skjult adresse, kan være et like inngripende tiltak overfor foreldrene, som et sterkt begrenset sam- vær».17 Det er da vanskelig å se hvordan vil- kårene for sperret adresse kan være oppfylt, uten at vilkårene for å nekte samvær samtidig er oppfylt.
Alle bestemmelsene sier lite om hvor vans- kelig det er for barna å gjennomføre sam- vær med trusselutøver mens de oppholder seg på kode 6. De kan ikke fortelle hvor de bor, hvem de er venner med, hva de driver med på fritiden eller hvor de oppholder seg. Dersom de skulle komme i skade for å fortelle noe av dette vil det medføre at de på nytt må flytte, på nytt må legge fra seg venner, skole og fritidsaktiviteter for at trusselen ikke på nytt skal bli reell. Dette gjør det tilnærmet umulig for barna å ha gode samvær. De vil til enhver tid ha en trussel hengende over seg.
Detaljer som dialekt, stedsnavn og lokale referanser vil være noe barna må holde skjult. Dette er en urettferdig byrde å legge på et barn, når det ikke er barnet som er grunnen til at trusselsituasjonen har oppstått.
Aktuelle lenker:
Svikt og svik Gjennomgang av saker hvor barn har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt.