Barnas Havarikommisjon – Kode 6 – Utredning
Å flytte på kode 6 medfører at familiene har vanskeligheter med å få helsehjelp i ny kommune. I en enkeltsak stiftelsen har fått kjennskap til, får ikke mor helsehjelp ettersom kommunen er avhengig av å registrere henne inn i sine systemer med personnummer. Mor får ikke lov av politiet å bruke personnummer før navnet er en- dret, og navnet blir ikke endret før det foreligger rettskraftig dom. Slike, og lign- ende saker, medfører at traumatiserte barn og voksne må vente i lang tid før de får tilgang til nødvendig helsehjelp.
Stine Sofies Stiftelse har fått kjennskap til flere tilfeller hvor personer som bor på kode 6 ikke får hjelp og støtte fra NAV. De lokale NAV-kontorene har lite kunnskap om familier som bor på kode 6 og har ikke forståelse for hvilke opplysninger disse kan, og ikke kan oppgi. I et enkelttilfelle som stiftelsen har fått kjennskap til har en kvinne blitt nektet støtte, fordi hun ikke ville oppgi sin nye adresse. Stiftelsen er kjent med at NAV Viken skal ha kompe- tanse på å veilede de lokale NAV-kontor- ene om slike saker. Mye tyder imidlertid på at denne ordningen ikke fungerer i praksis.
Bufdir anbefaler barneverntjenesten å utarbeide en trygghetsplan ved flytting til sperret adresse. Trygghetsplanen innebærer at relevante offentlige aktører
involveres i prosessen med å sikre barnets sikkerhet og velvære. Også andre aktører enn de offentlige skal involveres i trygg- hetsplanen, det være seg fosterforeldre, lærere og trenere. Vurderingen av hvem som involveres i trygghetsplanen er et samarbeid mellom barnevern og politi. Det er imidlertid uklart hvilke ansvarsom- råder de ulike offentlige etatene har, og hvorvidt situasjonen løses likt over hele landet. Dagens regelverk for barn under kode er ikke godt nok for å sikre barnets grunnleggende behov for trygghet.
Bufdir anbefaler følgende når det gjelder sikkerhetsrutiner for barnet:
«Barneverntjenesten bør diskutere ulike måter å ivareta sikkerheten på sammen med barnet. Dette kan handle om hvor barnet bør ferdes og ikke, bruk av sosiale medier, telefon, e-post og så videre. Vurdering av sikkerhetstiltak bør skje i samråd med politiet. Mens politiets rolle kan være å informere barnet om hva det av hensyn til sikkerheten kan og ikke kan gjøre, kan barnevern- tjenestens rolle være å forklare hvorfor det settes slike regler.»
Det er klart at selv om slike regler er ment å hensynta barna som ellers kan være i stor fare, vil disse retningslinjene medføre betydelige inngrep i seg selv. I prinsippet gjøres det inngrep i barnas ytringsfrihet, barnas rett til privatliv og vern om integritet og selvbestemmelse.
Det er også klart at kode 6 kan komme i konflikt med barnets rett til utdanning. I barnekonvensjonen artikkel 29 bokstav d)
står det at utdanningens formål blant an- net er å forberede barn på et liv i et fritt samfunn «i en ånd av forståelse, fred og toleranse». Et barn vil ikke kunne for- beredes på et slikt liv dersom det lever i konstant frykt for å bli avslørt, eller der- som det ikke kan utfolde seg på samme måte som andre barn.
Paradokset kode 6 og påtvunget samvær med trusselutøver
Det er ikke uvanlig at barnas trusselut- øver er en av foreldrene, og at det er år- saken til at resten av familien må sikres under kode 6. Det er heller ikke uvanlig at en vurdering av trusselsituasjonen kun gjøres overfor den voksne. Barna blir et slags vedheng, noen som må bli med, uten at det blir foretatt en egen vurder- ing på deres vegne.
Dette gjør seg utslag i en rekke uheldige konsekvenser når voldsutøver påberoper seg retten til familieliv og ber om samvær. Dette så vi sist i HR-2022-1639-A, hvor lagmannsretten kom til at samvær og kode 6 var forenelig, på tross av at politi- ets sikkerhetsvurdering sa det motsatte.
Saken i HR-2022-1639-A handlet om en far som begjærte samvær med sin fire år gamle datter, som bodde under kode sammen med sin mor. Utgangspunktet var Høyesteretts sannsynlighetsvurdering av at samvær med begge foreldre er til barnets beste. Det vektlegges også at en avgjørelse om å nekte samvær utgjør et inngrep i foreldrenes rett til privat- og familieliv etter EMK artikkel 8.
Utgangspunktet for vurderingen er altså ikke om samvær i det hele tatt er forenlig med et barns liv under kode.
Aktuelle lenker:
Far har ikke rett til samvær når mor bor på hemmelig adresse.