Barnas Havarikommisjon 2023 – Kode 6 – Utredning
Barnevernets hjemmel til å iverksette kode
Ny barnevernlov trådte i kraft 1. jan. 2023. Av lovens bestemmelse om samvær og kontakt med foreldre i § 7-2 tredje ledd følger det at:
«Bare når det foreligger sterke og spesielle grunner, kan nemnda bestemme at samværet skal begrenses sterkt eller falle helt bort. På samme vilkår kan nemnda ved å treffe vedtak om skjult adresse også bestemme at foreldrene ikke skal ha rett til å vite hvor barnet er.»
De sentrale vilkårene for skjult adresse er at det skal foreligge «sterke og spesielle grunner», altså en høy terskel. Dette er en videreføring av gjeldende rett, til tross for at vilkårene ikke fulgte eksplisitt av den eldre lovteksten. Det kommer frem av forarbeidene at lovgiver fant det nødven- dig å synliggjøre vilkårene i lovteksten, fordi disse vilkårene følger av Høyesteretts nylige presisering i flere dommer om ter- skelen for å nekte samvær. Vilkårene er satt i henhold til EMD-praksis.5 Det klart styrende hensynet er hensynet til barnets beste, slik det går frem av barnevernloven § 1-3:
«Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Barnevernets tiltak skal være til barnets beste. Hva som er til barnets beste må avgjøres etter en konkret vurdering. Barnets mening er et sentralt moment i vurderingen av barnets beste.»
Barnevernsvedtak om sperret adresse er uten tvil en alvorlig restriksjon.6 Slike ved- tak blir fattet når det foreligger en bety- delig sikkerhetsrisiko for barnet, for eks- empel dersom barnet kan bli utsatt for fare eller skade, eller der barnet kan bli bortført.7
Bufdir anbefaler barneverntjenesten å drøfte med politiet om det bør utarbeides en egen trusselvurdering når barnevernet bestemmer at barnet skal flytte fra hjem- met.8 Barnevernet «bør» også drøfte med politiet om flytting til fortrolig adresse er «nødvendig». Lovens vilkår er imidlertid kun at politiet skal informeres dersom barnevernet kommer til at barnet skal flyttes til sperret adresse, jf. barnevernlo- ven § 6-7 b. Det er således ikke en sam- arbeidsplikt.
Begrunnelsen for å informere politiet er blant annet at politiet da kan vurdere å iverksette andre sikkerhetstiltak og gjøre en trusselvurdering på et tidlig tidspunkt.9 Dette for å «ivareta sikkerheten til barnet på best mulig måte», men man kan spørre om ikke en samarbeidsplikt ville sikret hensynet bedre.10
Hverdagen på kode 6
Trusselutsatte familier må ofte flytte fra sin hjemkommune på kort varsel. Konse- kvensene av vedtak om kode 6 er at barna på et øyeblikk blir revet ut av alt som er kjent, og blir kastet ut i uforutsigbarheten.
Barna må reise fra hjem, leker, venner og i noen tilfeller resten av familien. De litt eldre barna må logges av sosiale medier og mister mobiltelefonen. De mister favoritt- lærerne sine, de blir nektet å ta kontakt med vennene sine igjen, og de må starte på nytt. Samtidig får de ikke fortelle hvem de er og hvor de kommer fra, noe som gjør det nesten umulig å finne seg til rette med nye venner. De mister sin identitet. Barn som lever på kode kan ikke leve som andre barn, herunder utfolde seg fritt og uten bekymringer. Den psykiske belast- ningen er betydelig, og dette krever et omfattende sikkerhetsnett i form av en velfungerende og helhetlig ordning.