Barnas Havarikommisjon 2023 – Kode 6 – Utredning
Utredning
Etter gjeldende norsk rett er det flere materielle hjemler for å beslutte kode, og ulike forvaltnings- organer har fått kompetanse til å anvende disse. Begrunnelsen for det spredte hjemmelsgrunn- laget er at det er mange ulike situasjoner som nødvendiggjør et liv på kode. I noen tilfeller oppstår det som en del av en barnevernssak, mens det i andre sammenhenger kommer i kjølvannet av en politisak. Dette leder til en uoversiktlig rettstilstand hva gjelder beslutninger om kode, som i seg selv får konsekvenser for rettssikkerheten til involverte barn. Rettstilstanden kan også sies å være uklar fordi det ikke er rettslig fastlagt hvordan hensynet til barnet blir varetatt i de ulike kodesituasjonene.
To hjemler for å innvilge kode 6 – én for mye?
Politiets hjemmel for å iverksette kode 6:
Politiet kan fatte enkeltvedtak om sper- ret adresse med hjemmel i beskyttelses- instruksen § 4, jf. §.1 Etter disse bestem- melsene kan en persons adresse i folke- registeret skjermes mot innsyn ved at opplysningene graderes, jf. folkeregister- loven § 10-4.
Ifølge beskyttelsesinstruksen § 4 kan «strengt fortrolig» adresse innvilges der- som «det vil kunne forårsake betydelig skade for offentlige interesser, en bedrift, en institusjon eller en enkeltperson at adressens innhold blir kjent for uvedkom- mende.» Det er dette som kalles kode 6.
Politiet har egne instrukser for trussel- vurderingen, og benytter ulike verktøy for å kartlegge risikoen. Overordnet er risiko- vurderingsverktøyet SARA av stor betyd- ning, da det ble pålagt å bruke i anmeldte partnervoldssaker i 2013.3 SARA er et hel- hetlig verktøy som gjør det mulig å identifisere risiko for fremtidig partnervold. PATRIARK er et annet risikovurderings- verktøy som blant annet brukes i saker som gjelder æresrelatert vold.2
Hovedformålet med trusselvurderingen er å avdekke fare for liv og helse. I vurde- ringen legges det blant annet vekt på:
- Om trusselutøveren tidligere har utøvd vold mot den trusselutsatte eller andre.
- Om han eller hun har uttrykt ønske om å skade eller drepe den trussel- utsatte.
- Om det foreligger brudd på tidligere besøksforbud.3
Ut ifra foreliggende kilder er ikke hensynet til barnets beste (slik det er rettslig utpenslet i norsk rett) et aktuelt vurderingsmoment i trusselvurderingen.
Etter vår kunnskap foreligger det heller ikke retningslinjer som tydeliggjør at omvendt voldsalarm for trusselutøveren bør vurderes istedenfor innvilgelse av kode 6 for barna. Dette henger sammen med at omvendt voldsalarm i dag kun ilegges etter dom, og at politiet ikke beslutter omvendt voldsalarm av eget tiltak. Regelverket og praksis må endres slik at politiet kan vurdere om omvendt voldsalarm er et mer passende alternativ i den konkrete situasjonen. I Sverige er terskelen for å ilegge omvendt voldsalarm vesentlig lavere enn i Norge, og samme løsning bør også vurderes her.
Ved kode 6 tar det aktuelle politidistriktet en beslutning om å sperre adresse og melder fra til Kripos. Kripos overprøver ikke trusselvurderingen, men kontrollerer at den har foregått på riktig måte. Videre skal det foreligge et signert samtykke fra den trusselutsatte. Kripos mel- der fra til Skattedirektoratet som foretar den nødvendige adressesperringen.6 Beslutningen om kode er basert på frivillighet fra den trusselutsatte.4
Aktuelle lenker:
Adgangen til å klage over politiets avgjørelse om sperring av adresse i folkeregisteret.