Barnas Havarikommisjon 2023 – Kode 6 – Problemstilling
Kode
Familie med mor og to barn (8 og 10 år). Far har over flere år vært voldelig mot mor, både fysisk og psykisk. Han har hatt utfordringer med rus og psykisk uhelse.
I perioder med mye rusmisbruk har volden vært ekstrem og mor har brukt mange unnskyldninger for å forklare blåmerker, skrap og kutt.
I periodene hvor rusmisbruket har vært begrenset forsøkte far å ta tak i sinnepro- blematikken sin. Far har gjennomført flere korte fengselsopphold; for besittelse av narkotika, vold mot offentlig tjenestemann og kjøring i ruspåvirket tilstand. Da har familien fått et pusterom, og tilbake fra fengsel har det kommet en angrende og rusfri far.
Mor gikk til slutt fra far og fikk voldsalarm. Etter å ha fått nye opplysninger om at far har våpen, og at mor har vunnet frem i barnefordelingssak, vurderer politiet trussel- situasjonen som akutt. Det blir besluttet at mor og barna må flytte og få hemmelig adresse (strengt fortrolig kode 6).
Tre polititjenestemenn kommer hjem til familien. En tjenestemann tar med seg familien inn i tjenestebilen og kjører bort. De to andre blir igjen for å pakke med seg det viktigste.
Barna får ikke mulighet til å ta farvel med familie, klassen eller venner. Leker blir lig- gende igjen. De kjøres til den andre siden av landet og blir plassert i en liten leilig- het. De har ingen nettverk eller kjente her. De får nye dekknavn og en dekkhistorie de må lære seg. De får også klar beskjed om at det viktigste nå er å ikke fortelle hvem de er, eller hvor de kommer fra. De må absolutt ikke bli avbildet. Barna kan ikke være på sosiale medier. De mister sin identitet. Det blir vanskelig å få helt vanli- ge ting som bankkonto, pass og Vipps.
De er redde og lever svært isolerte liv.
Problemstilling
I dag lever om lag 745 barn på kode 6.1 Kode 6 innebærer at man blir flyttet til en ny adresse som holdes strengt fortrolig. Man må ofte bytte identitet og gjøre det man kan for å ikke røpe sin nye identitet. Historien på forrige side forteller om en familie i krise. Trusselen mot deres liv er overhengende og høyst reell. Det handler om en trusselutøver som går så langt at politiet mener vedkommende er til fare for familiens liv og helse – samtidig som trusselutøver ikke kan straffes for dette. Problemstillingene som reises når barn plasseres på kode 6 er flere, men spesielt to er avgjørende for barnets liv og helse: Er det trusselutøver eller den truede familien som skal bære byrden i trusselsituasjonen? Når trusselutøver er mor eller far, skal barnet fortsatt ha samvær med trusselutøver?
Bør omvendt voldsalarm2 vurderes som sikkerhetstiltak før kode 6 iverksettes? Bør politiet gis hjemmel til å ilegge om- vendt voldsalarm som substitutt for kode 6?
Det å flytte barn på kode 6 er svært inn- gripende. Det begrenser barnas utfold- else og frarøver barna en rekke grunn- leggende rettigheter.
Kode 6 begrenser barnets utfoldelse og frarøver barnet en rekke grunnleggende rettigheter.
Når konsekvensene for barna er så enorme, må bruk av kode 6 alltid være siste utvei. Det står helt klart for oss at byrden for trusselsituasjonen først og fremst må legges på den voksne trusselutøveren. Dersom situasjonen er så alvorlig at kode 6 innvilges, må det også være tilstrekkelig grunnlag for å ilegge omvendt voldsalarm.
En omvendt voldsalarm ville verne barna fra trusselutøver uten at barna trenger å legge fra seg sin egen identitet og gå i skjul. Barna vil kunne fortsette med sine daglige aktiviteter, ha kontakt med sine venner og annen familie. Barna vil også kunne utøve sin grunnleggende rett til skolegang.
Barna vil ha behov for en forsterket beskyt- telse, spesielt når de geografiske grens- ene for den omvendte voldsalarmen brytes. Dette kan for eksempel avhjelpes med at politiet går inn og beskytter barna ved brudd på omvendt voldsalarm frem til situasjonen er avklart. Kostnaden ved det- te tiltaket bør anses som akseptabel slik at barna slipper å frykte for sitt eget liv.
Bør barnevernet og politiet ha en plikt til å samarbeide i alle spørsmål som omhandler kode 6 for barn? Bør det alltid lages en trygghetsplan for barn som bor på kode 6?
En omvendt voldsalarm vil ikke i alle tilfeller være tilstrekkelig for å ivareta sikkerheten til barna. Dersom det skal iverksettes kode 6 tiltak hvor barn er in- volvert, må politiet og barnevernet ha en samarbeidsplikt som innebærer at begge instanser er involvert i både beslutning og utførelse av tiltaket. Det må foreligge en plikt for både politi og barnevern å ut- arbeide en felles trygghetsplan for barnet
Spørsmålet om samvær må være av- gjort før kode 6 iverksettes. Dette må prioriteres, noe som betyr at samværs- sak som ikke er avgjort må prioriteres dersom det er samværssaken som trene- rer kode 6.
Det er uholdbart at barna må gjennom en rettsprosess for å avklare samvær etter at beslutning om kode 6 er tatt. Spørsmål om samvær må derfor avgjøres samtidig som spørsmålet om kode 6 avgjøres. I alle de tilfeller hvor kode 6 innvilges er situa- sjonen kritisk. Dette betyr at når spørs- målet om samvær samtidig må avgjøres må dette få prioritet hos domstolene/ barnevernsnemda. Det vil ikke være hold- bart om iverksettelse av kode 6 utsettes grunnet en uavklart samværssituasjon. I disse tilfellene må barnefordelingssaken settes i en «fast track» hos domstolen/ barnevernsnemnda, og barnevernet og politiet må i samarbeid ha utarbeidet en anbefaling for om samvær er mulig, og i så fall i hvor stor grad.
Alle hjemler som kan benyttes for å iverksette kode 6 må ha et uttrykkelig krav om at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn og at barna skal gis en reell mulighet til å uttale seg og bli hørt.
Aktuelle lenker:
Kripos er bekymret for sikkerheten til 300 barn.
Hva er besøksforbud, kontaktforbud, mobil voldsalarm og omvendt voldsalarm?