Barnas Havarikommisjon – Samvær etter vold – våre forslag
Våre forslag
I komplekse samværssaker der det blant annet er mistanke om vold, foreslår vi at dagens meklingsordning utvides med et tverrfaglig team. Teamet får utvidet mandat til å kartlegge og innhente ytterligere undersøkelser. Dersom det ikke oppnås enighet om samværsordningen mellom foreldre og barn, skal teamet gi sin faglige anbefaling basert på tverrfaglig kompetanse og bred utredning. Denne utredningen kan gi grunnlag for videre behandling i rettsapparatet.
Tverrfaglig tilrettelegging for fastsettelse av foreldreansvar og samvær der barnet bor hos en av foreldrene
I komplekse saker der det foreligger en mistanke om at barn eller foreldre har opplevd vold, foreslår vi at det gis et utvidet tilbud med bedre tverrfaglig kartlegging og helhetlige løsninger for barna og familien.
Det kan opprettes kommunale/regionale tverrfaglige team.
Da sakene er komplekse og berører barna og familien på flere ulike måter, bør teamene være sammensatt av flere personer med ulik faglig kompetanse. Aktuell kompetanse i teamene kan være barnevernfaglig kompetanse, politifaglig kompetanse om familievold, helsefaglig kompetanse om vold og overgrep, og kompetanse fra mekling i familievern og konflikthåndtering. Teamene må initiere en bred undersøkelse av risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer hos barnet og familien, og kan innhente bistand der det måtte være nødvendig. Det innebærer individuelle undersøkelser av foreldre og barn, samt relasjonene mellom dem. Målet må være å kartlegge barnas og familiens situasjon best mulig for å finne frem til den samværsløsningen som er best for barna og familien. Dersom foreldrene ikke kommer til enighet, vil teamet kunne gi sin anbefaling til domstolene. Forslaget vil måtte utredes ytterligere.
Barn må bli hørt
I undersøkelsene vil det være avgjørende at barn får sagt sitt. Barn har en grunnleggende rett til å bli hørt i saker som gjelder dem jf. BK artikkel 12. I spørsmål om samvær med foreldrene er det helt sentralt at barna sikres mulighet til å bli hørt, også i praksis.
Tverrfaglig helsekartlegging, som ved fosterhjemsplassering
Barnas helse må utredes grundig. For noen vil det kunne innebære en tverrfag- lig helsekartlegging, slik det har blitt gitt tilgang til ved fosterhjemsplassering. Her blir barnas helsebehov kartlagt av et tverr- etatlig og tverrfaglig team bestående av barnelege, psykolog fra BUP, psykolog og en med barnevernfaglig kompetanse fra Bufetat. Enkelte team er supplert med sykepleier og/eller tannlege. Som nevnt er det mange barn som har vært utsatt for vold som ikke får god nok oppføl- ging, verken i barnehagen, skolen eller helsetjenesten. Det er ikke alltid lett å se verken tegn på vold eller få barn til å for- telle om vold og overgrep. Det er likevel sannsynlig at symptomer vil inntre i løpet av livet, noe som vil påvirke barnas liv på mange arenaer.
Med tverrfaglige tilretteleggingsteam vil sakene som i dag er en evig runddans, få en bredere og bedre faglig utredning, og kunne behandles raskere for domstolene.
Endring til fri rettshjelp i familier
En bedre prosess i forkant med utvidet tverrfaglig kartlegging, som redegjort for over, vil begrense antall saker til dom- stolene.
Om saken likevel skulle komme til retten, så bør inntektsgrensen for å få innvilget fri rettshjelp økes. Slik vil flere få sikret juridisk bistand i familiesaker. Ordningen bør også utvides slik at begge foreldrene får rett til fri rettshjelp dersom den ene part har rett til fri rettshjelp. I saker hvor det har forekommet vold, bør det også være adgang til å innvilge fri rettshjelp.
Ved å sikre at flere får innvilget fri retts- hjelp, vil færre barn risikere en samværs-
ordning som er skadelig for dem som følge av foreldrenes økonomiske utfordringer. Det må innføres begrenset adgang til fri rettshjelp ved gjentatte søksmål.
Begrenset adgang til gjentatte søksmål
Barneloven åpner for at man kan få en- dret en samværsdom dersom «særlege grunnar» taler for det (barnelova § 63 annet ledd annet punktum). Terskelen for å avskjære en ny sak om samvær bør være lav dersom en av partene gjentatte ganger reiser sak for domstolene. Dette bør dermed inngå som et moment i vurderingen av hvorvidt kravet til særlige grunner er oppfylt.
Stine Sofies Stiftelse støtter videre følg- ende forslag fra rettshjelputvalget:
- Kriteriet for endring av en avgjør- else, avtale med tvangskraft eller et rettsforlik bør være om det foreligger nye forhold som påvirker vurderingen av hva som er barnets beste.
- I de tilfeller der retten anser det som åpenbart at det ikke foreligger nye forhold som innvirker på hva som er best for barnet, kan saken avgjøres uten hovedforhandling.
- Barnets rett til å bli hørt gjelder også i endringssaker. I noen tilfeller, der det har gått svært kort tid siden barnets mening sist ble innhentet, og det ellers ikke foreligger opp- lysninger om endrede forhold, bør høring av barnet kunne unnlates av hensyn til barnets beste og for å forhindre at barnet blir hørt flere ganger enn nødvendig.