Barnas Havarikommisjon – Samvær etter vold – utredning
Utredning
I en normalsituasjon ligger det en klar forventning om at foreldrene selv må bli enige om samværsavtale ved samlivsbrudd. I de fleste situasjoner vil foreldrene møte opp på familievernkontoret og finne gode løsninger for samvær med barna. Familievernkontoret tilbyr mekling og veiledning slik at foreldrene kan bli enige om samværsordningen. Prosessen frem til en god samværsordning blir derimot betydelig vanskeligere der det er mistanke om vold i hjemmet.
Uhelse som bakenforliggende årsak
Å bli enige om en samværsordning, kan i noen tilfeller være en langvarig prosess. En årsak kan være uavdekte personlige utfordringer hos en eller begge foreldre. Volden kan blant annet oppstå som følge av rus, psykisk uhelse eller manglende impulskontroll. Volden kan ramme den ene forelderen, med barna som vitner, eller barna selv. Voldsutøverens evne til å ha fokus på barnets beste og å finne gode løsninger, vil da ofte være sterkt begrenset. Den voldsutsatte forelderen kan også ha vansker med å sende barnet til en person som har utsatt seg selv eller barnet for vold. Mekling vil være lite egnet i slike saker. En helhetlig undersøkelse av den totale omsorgssituasjonen vil kunne avdekke slike forhold. Det blir ikke alltid gjort gode nok undersøkelser i forkant som kunne gitt et godt grunnlag for å etablere en samværsordning til det beste for barnet.
Manglende undersøkelser
En sentral grunn til at samværsordningen blir en langvarig prosess mellom foreldrene ved mistanke om vold, er at mistanken ikke blir undersøkt godt nok. Disse undersøkelsene skal i dag gjøres av familievernkontoret, politi eller barnevern, og dette kan utspille seg på følgende måte:
Familievernkontoret
Alle foreldre må møte til mekling på familievernkontoret for å få meklingsattest. Familievernkontoret gjør ikke selv dypere undersøkelser som er egnet til å avdekke hvorvidt det er mistanke om vold. De kan spørre, men om det benektes så kan de ikke gjøre noe mer. De må likevel forsøke å mekle og veilede partene til det beste for barnet.
Politiet
Om politiet får inn en anmeldelse om familievold, har de to muligheter: de kan forfølge det som en straffesak, eller jobbe langs et mer forebyggende spor. Politiet følger normalt straffesakssporet, noe som vil innebære tradisjonell etterforskning og undersøkelser med formål om å ta saken for retten. I slike situasjoner vil kravet til bevis være høyt. Om politiet finner at straffesakssporet neppe vil føre frem, kan de følge et forebyggende spor. De vil da kunne bidra til å avdekke mer av de faktiske forhold, selv om bevisene ikke vil være gode nok for en straffesak.
I saker der politiet forlater straffesakssporet, blir de minste barna sjeldent innkalt til tilrettelagt avhør eller undersøkelser hos Statens Barnehus. Personell i barnehusene besitter en spesialkompetanse som kan være med på å forsterke/ redusere mistanken om vold. Når barnehusene ikke blir koblet på og får gjort sine undersøkelser reduseres muligheten til å avdekke volden. Nødvendig informasjon som kunne påvirket samværsforholdet videre, kommer ikke frem – noe som rammer barna. Dette kan skape usikkerhet rundt barnets trygghet, da mistanken verken er bekreftet eller avkreftet. Denne utryggheten vil påvirke den videre behandlingen av samværsspørsmålet.