Ofte stilte spørsmål

Får du som privatperson mistanke om vold eller seksuelle overgrep mot barn bør du kontakte politiet, barnevern eller barnehus for å drøfte hvordan du skal håndtere din mistanke. Potensielt mistenkt må ikke konfronteres med mistanke før anmeldelse. Overlat dette til politiet.

Generell usikkerhet eller bekymring bør meldes til det lokale barnevernet. Konkret mistanke eller informasjon om hendelser vedrørende vold eller seksuelle overgrep skal ifølge avvergeplikten, jf. straffeloven § 196 anmeldes til politiet, som er rette instans til å undersøke lovbrudd (Statens Barnehus (2018).

Får du gjennom ditt arbeid mistanke om at barn kan være utsatt for vold eller seksuelle overgrep må du drøfte saken med nærmeste overordnede og kontakte lokalt hjelpeapparat. Du kan drøfte din mistanke anonymt med politiet, barnevern eller barnehus og drøfte hvordan du skal håndtere din mistanke.

Barnehager, skoler, SFO, helsepersonell og andre instanser har meldeplikt, og skal ved mistanke om vold eller overgrep ikke avvente situasjonen, men omgående kontakte kommunens barneverntjeneste og/eller politiet, som nevnt over.

Hvis du har mistanke om at barnet utsettes for vold eller seksuelle overgrep skal du ikke informere foreldrene, men kontakte politiet og barnevernet. Avklar alltid med barnevern og/eller politi, om eller hvordan pårørende skal informeres. Dette må du gjøre så raskt som mulig.

Hvis den som er mistenkt for å utsette et barn for psykisk vold er ansatt for eksempel på skole, avlastning, barnebolig eller lignende, skal ansvarlig leder varsles. Ansvarlig leder varsler så foreldrene. Hvis det er mistanke om at volden er av straffbar art, skal dere kontakte politiet.

Hvis du er bekymret for eller mistenker at en ansatt utsetter et barn for vold, dokumenter det som skjer.

Hvis saken er av en slik art at den anmeldes til politiet, er det politiets oppgave å konfrontere mistenkte. Leder må i samråd med politiet vurdere omplassering eller suspensjon mens saken etterforskes.

Ikke konfronter den som er mistenkt. Det er alltid politiets eller barnevernets oppgave og ansvar. Leder skal sørge for at den som følger opp mistenkte ikke er den samme som følger opp den utsatte, og at vedkommende kommer fra en annen instans. Leder informerer (etter avtale med barnevernet eller politiet) den mistenkte om at politiet og/eller barnevernet er koblet inn i saken. Leder gjør den mistenkte kjent med virksomhetens retningslinjer. Selv om det er forventet at mistenkte kjenner til disse retningslinjene, så skal du gjenta dem. Arbeidsgiver skal i samråd med politiet vurdere om den mistenkte skal suspenderes fra stillingen sin. I noen tilfeller kan også arbeidsgiver vurdere omplassering eller avskjedigelse.

Hvis den mistenkte ønsker å fortelle sin versjon av hendelsen til deg, skal du henvise vedkommende til leder eller politiet. Hvis den mistenkte på tross av dette, likevel forteller om hendelsen, skal du gjøre oppmerksom på at: du og virksomheten ikke har taushetsplikt om det som kommer frem i samtalen, at du fører referat av det han eller hun forteller. Referatet skal være objektivt og uten egne tolkninger. Politiet vil få et referat av samtalen. Hvis mistenkte samtykker, kan dere gjøre lydopptak fra samtalen i stedet for å skrive referat. Gi den mistenkte tilbud om å lese gjennom referatet/høre opptaket og skrive under på det. Gi referatet/opptaket av samtalen til barnevernet eller politiet. Slett eventuelle lydopptak når barnevernet eller politiet har fått opptaket.

Dersom barnet / den utsatte forteller selv, er det viktig at de forteller fritt og at du stiller åpne og ikke ledende spørsmål. Skriv ned uttalelser eller observasjoner så ordrett og beskrivende som mulig. Ta med i hvilken situasjon dette skjedde, samt tidspunkt. Notatene kan bli viktige i en eventuell anmeldelse, melding til barnevernet eller rettsak (Statens Barnehus (2018).

Når et barn forteller om vold eller seksuelle overgrep skal du være lyttende til det barnet forteller. Vær sensitiv og empatisk. Ikke lov at du ikke skal si det til noen, dette er et løfte du ikke kan holde dersom det kommer frem at barnet kan være utsatt. Du kan oppmuntre barnet til å fortelle men ikke sett barnet under press. Still åpne spørsmål, eksempelvis «fortell meg mer om det». Gjenta gjerne barnets utsagn slik at barnet får anledning til å bekrefte eller korrigere din oppfatning av det som er sagt. Ikke still konfronterende spørsmål eller lukkede spørsmål, eksempelvis «Gjorde han noe vondt med tissen din». Gi barnet mulighet til å stanse samtalen, man kan følge opp senere. Dersom du finner at dette er informasjon som du må dele med andre, forklar dette til barnet. Husk at samtalens formål ikke skal være etterforskning. Politiet og barnehuset bør kobles på så raskt som mulig for å gjennomføre avhør av barnet. Det du og barnet har pratet om bør skrives ned slik at du kan ta dette med videre til neste instans.

Det er en lovpålagt opplysningsplikt for alle som arbeider i offentlige instanser og tjenester, samt for organisasjoner og private som utfører arbeid eller tjeneste for stat, fylkeskommune eller kommune (bvl § 6-4). Opplysningsplikten gjelder også for en rekke yrkesutøvere med profesjonsbestemt taushetsplikt, uavhengig av om vedkommende arbeider i det offentlige eller i det private. Dette gjelder blant annet for leger, sykepleiere, psykologer, tannleger, jordmødre og fysioterapeuter.

Opplysningsplikten er et selvstendig og personlig ansvar. Det innebærer at om du for eksempel har varslet din leder i barnehage eller skole, og det ikke skjer noe – så har du ikke oppfylt din opplysningsplikt. For at opplysningsplikten skal være oppfylt må det meldes fra til barnevernet. Du har opplysningsplikt til barnevernstjenesten når du har grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller utsatt for andre former for omsorgssvikt, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker (bvl § 6-4). I tilfeller der en mistenker vold eller overgrep i hjemmet kan en kontakte barnevernet og avgi en bekymringsmelding. Mer informasjon om barnevernets rolle og saksbehandling, finner du i kapitel 7.

Dersom du som ansatt i en barnehage eller skole skal avgi en bekymringsmelding til barnevernet bør den inneholde følgende:

• Navn/fødselsdato på barnet
• Nåværende adresse
• Navn på foreldre/verge/nærmeste familie
• Navn på barnehagen/skolen
• Navn på omsorgspersoner
• Navn på eventuelt mistenkt voldsutøver
• Bor barnet sammen med mistenkt
• Detaljert beskrivelse av mistanken, hva barnet har sagt
• Annen grunn for mistanke, som merker på barnet, underlig oppførsel fra foreldre

Etter at anmeldelse er rettet til den lokale politistasjonen, er det ansvarlig etterforsker som leder og koordinerer etterforskningen, der en av oppgavene kan være å gjøre et avhør av barnet. Når politiet bestemmer å gjøre et avhør, kontakter de sitt lokale barnehus og dato fastsettes. Statens Barnehus er i dialog med politiet for å planlegge og forberede mottakelse av den som skal avhøres, samt gjennomføre tilrettelegge for avhør.

Når barnet ankommer Barnehuset skal det bli møtt og ivaretatt av Barnehusets ansatte. De ansatte har barnefaglig kompetanse som skal bidra til at barnet føler seg trygg og velkommen. Barnet avhøres i et eget rom på Barnehuset som er innredet og tilrettelagt for barn. Som hovedregel er det kun avhører og barnet som er tilstede i avhørsrommet. Avhørslederen kan imidlertid beslutte at «en tolk eller person som skal ivareta vitnet også kan være tilstede.

Avhører gjennomfører så det tilrettelagte avhøret etter anerkjente avhørsmetoder som er tilpasset barn. Barnets bistandsadvokat og verge, representanter fra barnehuset, barnevernstjenesten, påtalemyndighet og politi kan følge avhøret via videooverføring fra et siderom på nærmere bestemte vilkår (strpl § 239d).

Kilde: Forskrift om tilrettelagte avhør av barn, § 5 og § 9.

Den mistenkte får ikke automatisk status som siktet når det blir tatt tilrettelagte avhør av barnet. Det betyr at mistenkte som hovedregel ikke varsles i forkant av det første avhøret (strpl § 239c første ledd).

Hovedregelen er at avhøret skal gjennomføres «snarest mulig». Denne standarden suppleres med tre ulike frister på en, to eller tre uker (strpl § 239e). Ta kontakt med barnets bistandsadvokat dersom du har nærmere spørsmål om progresjonen i din sak.

Henleggelse av en straffesak innebærer at påtalemyndigheten beslutter å ikke fremme straffesaken gjennom å ta ut tiltale eller utferdige forelegg. Årsak til henleggelsen kan være at påtalemyndigheten ikke finner at det foreligger tilstrekkelige bevis for at det er begått en straffbar handling, at forholdet ikke anses som straffbart, at gjerningsmannen er ukjent, at det ikke anses som ressursmessig rimelig å fortsette etterforskningen eller at fornærmede ikke har begjært påtale (gjelder kun der personer er over 18 år). Påtalemyndigheten kan også henlegge på grunn av manglende kapasitet, jf. påtaleinstruksen § 7-1 og 17-1. Dette er imidlertid sjeldent tilfelle for saker som gjelder vold og overgrep mot barn.

Saken vil ved henleggelse normalt være avsluttet med mindre den er henlagt etter bevisets stilling, jf. straffeprosessloven § 74.

Ved henleggelse av saken stanses den videre etterforskningen, men den kan gjenopptas, dersom den er henlagt på grunn av bevisets stilling. Dersom det kommer ny informasjon i saken, din datter har for eksempel fått blåmerker etter samvær hos far, bør du umiddelbart gi beskjed til politiet og få din datter undersøkt på barnehuset eller på nærmeste sykehus.

Henleggelser kan påklages til nærmeste overordnede påtalemyndighet (statsadvokaten eller riksadvokaten) (strpl § 59a). Du kan klage over at etterforskning ikke ble igangsatt og du kan også klage over begrunnelsen for at saken henlegges. Klagen må sendes innen tre uker fra du fikk underretning om henleggelsen til den instansen som traff avgjørelsen (politiet eller statsadvokaten). Ta kontakt med politiet der du bor for å få mer informasjon om hvor klagen skal leveres. Oversikt over de ulike politidistriktene finner du her. Det er kun den som er fornærmet, eller den som på annet grunnlag har rettslig klageinteresse som har klagerett. For fornærmede som er under 18 år vil klageretten utøves av barnets verge (den/de med foreldreansvar) (vgml § 16) eller setteverge dersom vergene ikke blir enige (strpl 93g).

Arbeid med å påklage henleggelsen til overordnet påtalemyndighet omfattes av bistandsadvokatordningen.

Det er en lovpålagt opplysningsplikt for alle som arbeider i offentlige instanser og tjenester, samt for organisasjoner og private som utfører arbeid eller tjeneste for stat, fylkeskommune eller kommune (bvl § 6-4). Opplysningsplikten gjelder også for en rekke yrkesutøvere med profesjonsbestemt taushetsplikt, uavhengig av om vedkommende arbeider i det offentlige eller i det private. Dette gjelder blant annet for leger, sykepleiere, psykologer, tannleger, jordmødre og fysioterapeuter.

Utgangspunktet er at retten oppnevner bistandsadvokat for deg. Men dersom du ønsker en bestemt bistandsadvokat skal denne oppnevnes så lenge det ikke medfører at hovedforhandlingen blir forsinket (strpl § 107b annet ledd).

Lurer du på hvor du kan finne en dyktig bistandsadvokat kan du kontakte oss så kan vi gi deg noen anbefalinger.

Bistandsadvokatens primære oppgave er å ivareta fornærmede og etterlattes rettslige interesser under etterforskningen og under hovedforhandlingen av straffesaken (strpl § 107c første ledd).

På etterforskningsstadiet har bistandsadvokaten selvstendig rett til dokumentinnsyn (strpl § 242 første ledd). Bistandsadvokaten har også rett til å bli varslet og være tilstede under alle rettsmøter under etterforskningen, eks. fengslingsmøter. Bistandsadvokaten videre rett til å delta på alle utenrettslige etterforskingsskritt, for eksempel rekonstruksjon og åstedsbefaring som klienten skal delta på (strpl § 107c annet ledd). Bistandsadvokaten skal sørge for at saken er godt og fullstendig opplyst og kan be om ytterligere etterforskningsskritt (strpl § 107c annet ledd).

På påtalestadiet skal bistandsadvokaten forklare fornærmede eller etterlatte virkningen av påtalevedtaket og informere om muligheten for å påklage dette (strpl § 59a). Samt hjelpe fornærmede med å utforme en eventuell klage (strpl § 59a første ledd). Når påtale er tatt ut kan bistandsadvokaten fremsette krav om supplerende bevisførsel (strpl § 264a annet ledd). Bistandsadvokaten skal også hjelpe til med å fremme de erstatningskrav den fornærmede måtte ha (strpl § 107e og § 428 første ledd annet punktum).

Under hovedforhandling og forberedelsen til dette skal bistandsadvokaten sørge for at fornærmede og etterlatte blir ivaretatt og at saken er så godt opplyst som mulig. Både under hovedforhandling og under bevisopptak er bistandsadvokaten gitt rett til å stille spørsmål til vitner, sakkyndige og tiltalte (strpl § 271 annet ledd og § 291a). Dersom fornærmede eller etterlatte har krav på erstatning skal bistandsadvokaten gjøre slike krav gjeldende og kravet skal forfølges med fornærmede som part (strpl § 428). Bistandsadvokaten får her rolle som prosessfullmektige for kravet.

Etter hovedforhandling/domsavsigelse i første instans vil det også kunne foreligge en rett på bistandsadvokat. Dette gjelder uavhengig av om saken ankes eller ikke. Bistandsadvokaten bør underrette fornærmede, pårørende og etterlatte om domsslutningen og ta seg tid til å gjennomgå og forklare den. Bistandsadvokaten kan også hjelpe fornærmede og etterlatte med å søke om voldsoffererstatning.

Politiet skal informere om muligheten for å få oppnevnt bistandsadvokat ved første kontakt med fornærmede og etterlatte (strpl § 107b første ledd). Den fornærmede og de etterlatte skal gjøres kjent med at de kan vente med å gi nærmere forklaring til politiet før bistandsadvokaten er tilstede (påtaleinstruksen § 8-8 første ledd).

Foreldelse innebærer at et krav faller bort som følge av at det ikke er gjort gjeldende for domstolene innen en viss tidsfrist. Reglene om foreldelse av straffeansvar er hjemlet i straffeloven av 20. mai 2005 nr. 28 kapittel 15. Når foreldelse er inntrådt etter reglene her, vil ikke den straffbare handlingen lenger kunne straffeforfølges.

Fullbyrdet voldtekt av barn under 14 år (straffeloven §299) og seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år (straffeloven § 302) er straffbare forhold som ikke foreldes. Forutsetningen er at forholdet ikke var foreldet før lovens ikrafttredelse, 19.06.2015.

For seksuell handling med barn under 16 år er foreldelsesfristen 5 år. Foreldelsesfristen begynner å løpe fra den dag det straffbare forholdet opphørte. For seksuelt krenkende atferd ovenfor barn under 16 år er foreldelsesfristen 2 år. Foreldelsesfristen begynner å løpe fra den dag det straffbare forholdet opphørte. I noen tilfeller vil foreldelsesfristen være lengre dersom den krenkende atferden kan rammes av en strengere straffebestemmelse.

Dersom du er usikker på hvorvidt din sak er foreldet bør du ta kontakt med en advokat som kan hjelpe deg med å beregne fristen. I saker om seksuelle overgrep mot barn har den fornærmede krav på fri rettshjelp. Vi kan hjelpe deg med å komme i kontakt med en dyktig advokat.

Tingrettens avgjørelser kan ankes til lagmannsretten. Lagmannsrettens avgjørelser kan ankes til Høyesterett. Det er kun straffesakens formelle parter som kan anke, herunder den som er domfelt og påtalemyndigheten(aktor) (strpl § 306). Ankefristen er på to uker. Den som er fornærmet, pårørende eller krenket ved en straffbar handling har imidlertid ikke rett til å anke straffesaken om han eller hun er misfornøyd med tingrettens eller lagmannsrettens dom.

Selv om fornærmede ikke har ankerett i spørsmålet om straff kan det imidlertid ankes særskilt over avgjørelsen av erstatningskravet (strpl § 435). Også her har fornærmede krav på bistandsadvokat (strpl § 107e).

Fornærmede i straffesaken eller dennes etterlatte vil, dersom det er av betydning for dem, ha krav på å få kjennskap til tidspunktet for permisjon eller straffavbrudd (strgjfl § 36 tredje ledd). Kriminalomsorgen skal varsle fornærmede eller etterlatte på forhånd. Varselet skal også omfatte informasjon om hvilke vilkår som er satt for permisjonen eller straffavbruddet, herunder hvorvidt innsatte må overholde bestemmelser om oppholdssted og hvorvidt innsatte må unnlate å ha samkvem med bestemte personer. Forutsetningen for å få informasjon om dette er at vilkårene direkte gjelder fornærmede eller dennes etterlatte.

Varsel skal gis når det antas å være av betydning for fornærmede eller dennes etterlatte. Det er med andre ord kriminalomsorgen som foretar en konkret skjønnsmessig vurdering i det enkel-te tilfelle. Varselet gis av lokalt nivå i Kriminalomsorgen. Det skal som hovedregel gis skriftlig, men kan også bli gitt over telefon.

Dersom det er av betydning for fornærmede eller dennes etterlatte å få kjennskap til tidspunktet for løslatelse, skal kriminalomsorgen varsle fornærmede eller etterlatte på forhånd. Varsel kan også gis dersom den løslatte endrer bosted i løpet av prøvetiden, og det er av betydning for fornærmede eller dennes etterlatte å få kjennskap til endringen. Varselet skal også omfatte informasjon om det er satt vilkår om å overholde bestemmelsen om oppholdssted, arbeid eller opplæring eller unnlate samkvem med bestemte personer, dersom disse vilkårene direkte gjelder fornærmede i straffesaken eller dennes etterlatte.

Når gjerningspersonen er dømt til tvunget psykisk helsevern, kan fornærmede og pårørende har rett til varsel i en rekke tilfeller (phvl § 5-6c). Plikten til å varsle er pålagt den faglige ansvarlige ved den institusjon som gjerningspersonen oppholder seg. Som fornærmet eller etterlatt har du krav på informasjon om:

• Hvilken institusjon som har behandlingsansvaret for domfelte (phvl § 5-2).
• Vedtak om overføring fattet av kontrollkommisjonen (phvl § 5-4).
• Informasjon om overføring mellom ulike sikkerhetsnivåer innen samme institusjon (phvl § 5-6c første ledd annet punktum).
• Tidspunkt for enkeltpermisjoner (hvis det er av særlig betydning for fornærmede og etterlatte) (phvl § 5-6c første ledd tredje punktum).
• Informasjon om domfelte unndrar seg gjennomføringen (phvl § 5-6c annet ledd).
• Tidspunktet for opphør av dom på tvunget psykisk helsevern (phvl § 5-6c tredje ledd).

En beslutning om å varsle fornærmede eller dennes etterlatte anses som et enkeltvedtak. Når fornærmede eller etterlatte har ønsket å bli varslet, vil også beslutning om å nekte varsling være enkeltvedtak. Fornærmede eller etterlatte kan påklage en beslutning om å ikke varsle til fylkesmannen. Som etterlatte regnes den avdødes ektefelle/samboer, barn og foreldre. Rettighetene tilkommer først ektefelle/samboer, dernest barn og til sist foreldre. Når avdøde er under 18 år skal rettighetene likevel alltid først tilkomme den som har foreldreansvar (strpl § 93a).

Dersom gjerningspersonen er mindreårig (under den kriminelle lavalder) vil vedkommende bli ivaretatt av barnevernet. Selv om den mindreårige har begått alvorlige lovbrudd gjelder det ikke tilsvarende varslingsregler som det gjør ved ordinær straffegjennomføring og ved tvunget psykisk helsevern. For å få varsel om når den mindreårige for eksempel er hjemme på besøk hos foreldrene sine og lignende må man ha samtykke fra barnets verge.

Dersom du er blitt overfalt, slått ned, voldtatt eller på annen måte utsatt for en straffbar handling som krenker livet, helsen eller friheten, kan du ha rett til voldsoffererstatning fra staten. Det må være klar sannsynlighetsovervekt for at det straffbare forholdet har funnet sted og forholdet må som hovedregel være anmeldt.

Utfyllende informasjon om vilkårene for å tilkjennes voldsoffererstatning, hvilke poster som dekkes samt øvre og nedre grense for voldsoffererstatning finner du her: Statlig erstatning til personer utsatt for vold og overgrep.

Det er ikke nødvendig med advokatbistand for å søke voldsoffererstatning, men enkelte øns-ker hjelp i søknadsprosessen. Du kan få gratis bistand hos Støttesenter for kriminalitetsutsatte som finnes hvert politidistrikt. Rimelige og nødvendige utgifter til juridisk bistand kan også dekkes. Forutsetningen er at inngangsvilkårene for å tilkjenne voldsoffererstatning er oppfylt.

Skadelidte kan søke om voldsoffererstatning selv om straffesaken er henlagt av politiet. Kontoret for voldsoffererstatning foretar en selvstendig vurdering av bevisene i saken. Det stilles lavere krav til bevis i erstatningssaken enn hva det kreves i straffesaken. En kan derfor bli tilkjent voldsoffererstatning i saker som er henlagt.

Fri rettshjelp gis som fritt rettsråd, fri sakførsel eller som fritak for rettsgebyr etter rettshjelploven. Bistandsadvokat dekkes av det offentlige og supplerer rettshjelpsordningen etter rettshjelploven.

Fritt rettsråd er fri rettshjelp utenfor rettergang, herunder forliksrådsbehandling. Fritt rettsråd omfatter advokatråd, informasjon om rettsregler og mer omfattende saksbehandling, for eksempel utarbeidelse av søknad, klage og korrespondanse med motpart (rhjl § 11). Fri sakførsel er fri rettshjelp (advokatbistand) i saker som går for domstolene samt visse forvaltningsorgan. Fri sakførsel omfatter hel eller delvis dekning av salær til advokat, fritak for behandlingsgebyr og sideutgifter (rhjl § 16). Fritak for rettsgebyr innebærer at man slipper å betale for å få behandlet saken i rettsapparatet.

Hvorvidt du har krav på fri rettshjelp beror på hva slags type sak du har og i noen tilfeller beror det også på hvor stor inntekt eller formue du har. Man skiller mellom saker med og uten behovsprøving.

I saker uten behovsprøving gjelder det ingen inntekts eller formuesbegrensninger. Man har blant annet krav på fri rettshjelp i utlendingssaker, barnevernssaker, i voldsofres erstatningssak mot gjerningspersonen, og i saker som nevnt i straffeprosessloven § 107 a første ledd bokstav a eller b har fornærmede rett til konsultasjon med advokat før forholdet anmeldes (rhjl § 11 og § 17).

I saker med behovsprøving gjelder det særskilte inntekts av en egenandel. Dette gjelder for saker om foreldreansvar, daglig omsorg, samt internasjonal barnebortføring.

Nedenfor ser du en oversikt over inntekts- og formuesgrensene for fri rettshjelp:

• Enslig med over 246 000,- i brutto inntekt: Som hovedregel ikke
• Gift/samboer med over 369 000,- i brutto inntekt: Som hovedregel ikke
• Husstand med under 100 000,- i brutto inntekt: Alltid fri rettshjelp
• Ligningsformue over 100 000,- netto: Som hovedregel ikke

Dersom foreldre ikke blir enige om hvor barnet skal bo fast, om omfanget av samvær eller om hvem som skal ha foreldreansvaret, kan hver av foreldrene reise sak for domstolene (bl § 56 første ledd).

Før saken bringes inn for retten, er foreldrene pålagt å gjennomgå mekling (bl § 51 første ledd). Meklingen foregår på et familievernkontor eller hos en ekstern mekler. Foreldrene skal møte personlig og samtidig, men de kan møtes hver for seg dersom det anses hensiktsmessig (bl § 53). Når partene har møtt til én times mekling skal det utstedes meklingsattest (bl § 54). Blir foreldrene ikke enige etter den første timen skal de oppfordres til å mekle i inntil tre timer, og de kan få tilbud om ytterligere tre timer. Den som møter har krav på meklingsattest. Med andre ord kan ikke en forelder sabotere sakens fremgang ved å nekte å møte opp.

Mer informasjon om mekling finner du her.

Mer informasjon om saksgangen for domstolene finner du her.

Ditt lokale familiekontor finner du her.

Hovedregelen i norsk rett er at den forelderen som barnet ikke bor fast hos har rett på samvær med barnet (bl § 43 første ledd). Man må som utgangspunkt forholde seg til samværsavtalen.

All stans av samvær må derfor gjøres i samråd med din advokat. Det er store forskjeller fra sak til sak, og i enkelte tilfeller kan det være muligheter for å holde barnet tilbake fra samvær. Det må avgjøres på bakgrunn av en konkret vurdering. Vilkåret for å holde tilbake fra samvær er at det foreligger «umulighet» (bl § 65 tredje ledd). I dette ligger blant annet at det er sannsynliggjort at det er en reell risiko for at barnet skal bli utsatt for vold eller seksuelle overgrep.

Hvis det ikke foreligger «umulighet» kan man risikere å bli ansett for å sabotere samværsretten. Dette kan være uheldig for den som holder barnet tilbake ved en eventuell foreldretvistsak for retten, og det kan lede til tvangsbøter dersom tingretten finner at det ikke foreligger «umulighet» (bl § 65 annet ledd).

Utgangspunktet er at du fortsatt må forholde deg til det som er fastsatt i samværsavtalen. Tingretten kan imidlertid treffe en midlertidig avgjørelse om at barnet kun skal være hos den ene av foreldrene til situasjonen er avklart, og til barnefordelingssaken er kommet opp for retten. Mistanke om omsorgssvikt, vold eller overgrep kan være grunner til å be tingretten om å treffe en midlertidig avgjørelse (bl § 60 første ledd). Rådfør deg med din advokat for å vurdere hvorvidt dette er aktuelt i din situasjon.

Dersom en av foreldrene vil flytte i Norge, og det foreligger avtale eller avgjørelse om samvær skal den som vil flytte, varsle den andre senest tre måneder før flyttingen. Dersom foreldrene ikke er enige om flyttingen, må den av foreldrene som vil flytte med barnet kreve mekling (bl § 42a og § 51).

Ved flytting innenlands trenger ikke bostedsforelderen den andres samtykke (bl § 37). Men man skal fortsatt varsle den andre av foreldrene tre måneder før flyttingen. Plikten gjelder så sant samværsrett er fastsatt i avgjørelse eller avtale, enten denne er skriftlig eller muntlig, selv om samværet ikke er blitt gjennomført i tråd med avtalen eller avgjørelsen. Plikten gjelder uavhengig av om den andre forelderen har del i foreldreansvaret eller ikke, og uavhengig av flytteavstand og av hvilken virkning flyttingen kan få for samværet. Flyttingen kan f.eks. føre til at samværsordningen må endres eller til at den andre ønsker å reise sak om hvor barnet skal bo fast på grunn av miljøskiftet. Unnlatt varsling vil være ett av momentene i vurderingen av barnets beste i en eventuell senere rettssak om barnets bosted. Varslingsplikten gjelder etter ordlyden også for en samværsforelder som planlegger å flytte. Varslingsplikten ved flytting innenlands gjelder ikke overfor en forelder som bare har del i foreldreansvaret, men ikke samværsrett. Vedkommende vil isteden ha rett til informasjon om barnet på forespørsel.

Ved flytting utenlands gjelder varslingsplikten for de tilfellene der flyttingen vil medføre endring av barnets bosted (bl § 82). Den gjelder enten bostedsforelderen flytter med barnet, eller barnet skal flytte alene. Plikten gjelder ikke der det kun er snakk om et opphold i utlandet, men samværsretten kan i seg selv være til hinder for dette. Ved felles foreldreansvar kan flytting utenlands ikke skje uten den andre forelderens samtykke (bl § 40). Det kan imidlertid reises separat sak om flyttingen (bl § 56). Varslingsplikten kommer i tillegg, forutsatt at det er samværsrett.

Bostedsforelder kan unntaksvis unnlate å gi informasjon om flytting hvis dette medfører en reell risiko for å utløse vold eller trusler om vold. Forarbeidene legger til grunn at en domstol i en eventuell senere sak om fast bosted ikke vil la dette slå negativt ut overfor en bostedsforelder som hadde behov for å beskytte seg selv og/eller barnet. Om det forelå eller fortsatt foreligger en slik risiko, vil uansett bli et bevisspørsmål.

Kravet om mekling gjelder både for flytting innenfor landets grenser og flytting utenlands. Det er den forelderen som ønsker å flytte med barnet som skal begjære mekling. Dersom foreldrene ikke blir enige om at barnet skal flytte, kan samværsforelderen reise sak og be om at barnet flytter til ham eller henne (bl § 64).

Barnevernets hovedoppgaver er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Barnevernet skal dessuten bidra til å trygge oppvekstsvilkår for alle barn og unge. Både kommunen og staten har oppgaver og ansvar på barnevernsområdet.

Den kommunale barnevernstjenesten skal sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien samt gi råd og veiledning. Barnevernstjenesten har også ansvar for å gripe inn dersom tiltakene i hjemmet ikke er tilstrekkelige for å ivareta barnets behov. Barnevernstjenesten kan da for en periode i samråd med foreldrene formidle plass i fosterhjem eller på institusjon, eller på senter for foreldre og barn.

Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker har myndighet til å ta avgjørelser blant annet i saker om omsorgsovertakelse og i saker som gjelder tvangsinngrep overfor ungdom med alvorlige atferdsvansker. Avgjørelser som er fattet av fylkesnemnda, kan bringes inn for domstolene.

Når barneverntjenesten mottar en bekymringsmelding, skal den snarest, og senest innen en uke, avgjøre om meldingen skal gå videre til undersøkelse eller om den skal henlegges (bvl § 4-3 og § 4-2).

Saken undersøkes dersom en melding som inneholder opplysninger som gir rimelig grunn til å anta at det er grunnlag for tiltak etter barnevernloven (bvl § 4-3 første ledd). Undersøkelsen skal kartlegge barnets hjelpe- og omsorgsbehov, og gi barneverntjenesten grunnlag for å vurdere om barnet har behov for tiltak etter barnevernloven. Barneverntjenesten har en frist på inntil tre måneder til å gjennomføre en undersøkelse (bvl § 6-9). Undersøkelsen kan munne ut i henleggelse, vedtak om hjelpetiltak eller forslag om tiltak til fylkesnemnda(omsorgsovertakelse).

Saken henlegges dersom innholdet i bekymringsmeldingen er ubegrunnet eller ikke så alvorlig som først antatt, og det ikke framkommer andre opplysninger som tilsier et behov for tiltak etter barnevernloven. Undersøkelsen skal også henlegges dersom foreldrene ikke samtykker til hjelpetiltak og det ikke er grunnlag for å fremme en sak for fylkesnemnda. I slike tilfeller kan barneverntjenesten, dersom det er fremmet forslag om konkrete tiltak som foreldrene har takket nei til, ta saken opp igjen etter seks måneder.

Her finner du mer informasjon om hvordan du sender bekymringsmelding til barnevernet, hvilke hjelpetiltak som finnes mm.

Når barneverntjenesten mottar en bekymringsmelding, skal den snarest, og senest innen en uke, avgjøre om meldingen skal gå videre til undersøkelse eller om den skal henlegges (bvl § 4-3 og § 4-2).

Saken undersøkes dersom en melding som inneholder opplysninger som gir rimelig grunn til å anta at det er grunnlag for tiltak etter barnevernloven (bvl § 4-3 første ledd). Undersøkelsen skal kartlegge barnets hjelpe- og omsorgsbehov, og gi barneverntjenesten grunnlag for å vurdere om barnet har behov for tiltak etter barnevernloven. Barneverntjenesten har en frist på inntil tre måneder til å gjennomføre en undersøkelse (bvl § 6-9). Undersøkelsen kan munne ut i henleggelse, vedtak om hjelpetiltak eller forslag om tiltak til fylkesnemnda(omsorgsovertakelse).

Saken henlegges dersom innholdet i bekymringsmeldingen er ubegrunnet eller ikke så alvorlig som først antatt, og det ikke framkommer andre opplysninger som tilsier et behov for tiltak etter barnevernloven. Undersøkelsen skal også henlegges dersom foreldrene ikke samtykker til hjelpetiltak og det ikke er grunnlag for å fremme en sak for fylkesnemnda. I slike tilfeller kan barneverntjenesten, dersom det er fremmet forslag om konkrete tiltak som foreldrene har takket nei til, ta saken opp igjen etter seks måneder.

Her finner du mer informasjon om hvordan du sender bekymringsmelding til barnevernet, hvilke hjelpetiltak som finnes mm.

Dersom det er åpnet en undersøkelse, skal barneverntjenesten innen tre uker etter at denne er gjennomført gi informasjon om dette til

• offentlig melder,
• private som utfører oppgaver for stat, fylkeskommune eller kommune,
• yrkesutøvere som i medhold av helsepersonelloven, psykisk helsevernloven, helse- og omsorgstjenesteloven, lov om familievernkontorer, meklingsmenn i ekteskapssaker samt friskoleloven har meldeplikt etter barneloven § 6-4 annet ledd.

Til disse skal barnevernet også gi opplysninger om hvorvidt saken er henlagt eller om den følges opp videre (bvl § 6-7a).

Har du som privatperson sendt inn en bekymringsmelding har du med andre ord ikke krav på å få tilbakemelding på om barnevernet har gjennomført undersøkelse.

Nei, en beslutning om å henlegge en melding, (eller å iverksette en undersøkelse), kan ikke påklages, da det ikke er et enkeltvedtak.

• Enkeltvedtak og saksbehandling: Klagen rettes til Barnevernet – deretter evt. Fylkesmannen
• Tvangssaker: Klagen rettes til Fylkesnemnda

Du kan klage på enkeltvedtak som barnevernet fatter (bvl § 6-5 første ledd). Avgjørelser om ytelser og tjenester som innvilges etter barnevernloven regnes som enkeltvedtak (bvl § 6-1). Avslag på søknad om ytelser og tjenester er også å regne som enkeltvedtak. Fylkesmannen er klageinstans for enkeltvedtak truffet av barnevernstjenesten. Klagen din skal likevel leveres til barnevernstjenesten som skal ha mulighet til å omgjøre/endre eller oppheve vedtaket om den finner klagen begrunnet (fvl § 33). Klagefristen er 3 uker fra den dagen vedtaket kom frem til parten (fvl § 29 første ledd). Dersom barnevernet ikke gir deg medhold, skal klagen sendes videre til fylkesmannen.

Fylkesmannen er imidlertid kun klageorgan for vedtak som omhandler frivillige hjelpetiltak etter barnevernloven § 4-4, og frivillige tiltak for barn med atferdsvansker etter barnevernloven § 4-26. Er du misfornøyd med et tvangsvedtak, for eksempel midlertidige vedtak i en akuttsituasjon, skal klagen sendes til fylkesnemnda (bvl § 4-6 annet ledd). For mer informasjon om klage når fylkesnemda er klageinstans se barnevernets saksbehandlingsrundskriv punkt 7.6.

• Bufdir sin ressursside for fosterhjem
• Norsk fosterhjemsforening
• Voksne for barn
• Landsforeningen for barnevernsbarn

I en barneomsorgsattest skal det anmerkes om personen er siktet, tiltalt, har vedtatt forelegg eller er dømt for overtredelse av utvalgte straffebud i straffeloven (pregl § 39). Straffbare forhold som anmerkes er blant annet drap, voldtekt, misbruk av overmaktsforhold, grooming, incest, seksuell handling, omgang og seksuelt krenkende atferd mot barn, narkotika overtredelser, menneskehandel og mishandling i nære relasjoner. Anmeldelser og henlagte saker anmerkes ikke (politiregisterforskriften § 31-1 annet ledd).

En politiattest utstedes ikke på generelt grunnlag, men kun når det foreligger hjemmel i lov eller i forskrift gitt i medhold av lov. En politiattest innhentes og fremvises før personen starter i arbeid, studie eller verv. Politiattesten skal ikke være eldre enn 3 måneder ved framvisning. Etter fremvisning kan ikke arbeids- eller oppdragsgiver uten videre kreve ny politiattest fra en person som fortsatt har samme stilling eller verv. Du kan som arbeidsgiver kreve ny politiattest dersom det dreier seg om en ny stilling eller endrede arbeidsoppgaver. Da må du sende ny bekreftelse på formålet. Arbeidsgiver eller oppdragsgiver er selv ansvarlig for å vite om de kan kreve politiattest fra arbeidstagere, studenter, og andre.

Ja, de vil fremgå av politiets arbeidsdokument. Dersom det skulle komme til nye bevis i saken eller vedkommende skulle komme i politiets søkelys på ny vil også anmeldelser og henlagte saker fremgå av politiets logger.

Besøksforbud betyr at en eventuell voldsutøver/overgriper forbys å oppholde seg på et bestemt sted, forfølge, besøke, eller på annet vis kontakte barnet.

Påtalemyndigheten kan av eget tiltak treffe beslutning om besøksforbud – uten dom. En annen mulighet for å beskytte barnet er å kontakte politiet og anmode påtalemyndigheten om å treffe beslutning om at voldsutøveren/overgriperen skal forbys å besøke barnet, eller oppholde seg i nærheten av det (strpl § 222a). Besøksforbud kan ilegges hvis det er risiko for at et barn og/eller barnets pårørende (eller andre) kan bli utsatt for en straffbar handling, forfølgelse, eller på annen måte bli krenket. Er det nærliggende fare for en handling som nevnt ovenfor, kan personen også forbys å oppholde seg i sitt eget hjem, selv om det er voldsutøveren som står som eier av boligen. Påtalemyndighetens beslutning må prøves av retten innen 5 dager.

Viktig å vite:
Besøksforbud kan anvendes uten at voldsutøveren/gjerningspersonen er domfelt, eller det foreligger noen anmeldelse. Som utgangspunkt er det heller ikke et krav at det allerede er skjedd en straffbar handling. Men disse momentene vil bli vektlagt i vurderingen av hvorvidt forbudet skal pålegges. Andre momenter kan være fare for overgrep, tidligere trusler/overgrep og eventuelle tidligere anmeldelser av gjerningspersonen.

Hvor lenge varer et besøksforbud?
Besøksforbudet skal gjelde for en bestemt tidsperiode, maksimalt for et år om gangen. Kravene for at en person skal få besøksforbud i eget hjem er strengere, og et slikt forbud kan maksimalt vare i tre måneder av gangen.

Hva skjer ved brudd på besøksforbudet?
Hvis personen som har fått forbud mot å besøke barnet og/eller barnets pårørende, bryter forbudet, er straffen fengsel i opptil et år (strl § 168). Det er derfor viktig at man gir beskjed til politiet om ethvert brudd på kontakt- eller besøksforbudet.

Hvis det ikke hersker tvil om at gjerningspersonen har begått en straffbar handling, kan retten i forbindelse med rettssaken mot vedkommende ved dom forby denne å oppholde seg i bestemte områder (strl § 57). Når retten skal vurdere kontaktforbud, ser den på om det er grunn til å tro at gjerningspersonen ellers vil begå en straffbar handling, forfølge eller krenke ens fred.

En mobil voldsalarm er ment å være et midlertidig tiltak for å løse akutte problemer, og er ikke ment å være av permanent karakter. Alarmen tildeles etter en konkret vurdering av politiet, eventuelt i samråd med andre etater og institusjoner. Tilbudet inngår som et av flere beskyttelsestiltak som politiet kan iverksette.

Tilbudet om voldsalarm er landsdekkende. Den trusselutsatte, eller personer på vegne av denne må fylle ut en søknad om å få tildelt alarm. Det er ikke noe absolutt krav om at det skal inngis en anmeldelse. Tildelingen skjer for tre måneder om gangen, og trusselbildet avgjør hvor lenge den trusselutsatte skal ha mobil voldsalarm. Når trusselen antas å være tilstrekkelig redusert eller fjernet, skal alarmen trekkes tilbake slik at andre med beskyttelsesbehov kan benytte seg av den.

Hvem kan få voldsalarm?
Bruk av mobil voldsalarm er aktuelt for volds- eller trusselutsatte personer innenfor følgende grupper:

• Personer som er voldsutsatt eller trues av nåværende eller tidligere ektefelle/samboer, barn, barnebarn eller andre
• Personer som er volds- eller trusselutsatte når ektefelle/samboer eller andre, har permisjon fra eller har endt soning.
• Personer/vitner som er utsatt for trusler eller forfølgelse fordi de har anmeldt ektefelle/samboer eller andre
• Tilbudet skal sammen med andre tiltak gi volds- eller trusselutsatte personer en økt trygghet til å forebygge vold og trusler.

For mer informasjon om voldsalarm og bruken av det kan du ta kontakt med ditt lokale politi. Det er utarbeidet informasjonshefte og brukerveiledning for den trusselutsatte.

Omvendt voldsalarm (kontaktforbud med elektronisk kontroll) er et rettighetstap for gjerningspersonen som idømmes av retten (strl § 57 femte ledd). Formålet er å beskytte fornærmede eller andre personer fra domfelte. Vilkåret for å idømme omvendt voldsalarm er at det anses nødvendig for at kontaktforbudet skal bli overholdt. Dette vurderer retten konkret fra sak til sak.

Domfelte blir utstyrt med en elektronisk enhet som utløser en alarm hos politiet straks han eller hun beveger seg inn i en forbudssone. Fornærmede blir varslet av politiet dersom domfelte beveger seg inn i en forbudssone.

Det skal en del til for å endre personopplysninger, men det er mulig. Fiktiv identitet innebærer at en persons reelle identitet fjernes i Folkeregisteret, og erstattes med fingerte personopplysninger, fødselsnummer og navn (politiloven kapittel II a). Søknad om ny identitet fremmes for lokalt politi. De sender det så videre til Kripos hvis de vurderer det dit hen at vedkommende har behov for ny identitet. Kripos har som oppgave å bistå og ha kontakt med den som skal beskyttes, også i forhold til utfordringer i dagliglivet.

Hvis det etableres adressesperre i Folkeregisteret eller benyttes fingerte personopplysninger, må det også vurderes behov for skjerming i andre offentlige eller private registre. Eksempler på slike registre er motorvogn- og førerkortregisteret, og telefonkatalogen.

Det kan være nødvendig, for kortere eller lengre tid, å flytte til hemmelig adresse. Aktuelle steder å flytte til kan være kommunale boliger, krisesenter, hotell, eller bolig/fritidseiendom som leies og som er ukjent for alle inkludert familie og venner. Slik er de vanskelige å oppspore for voldsutøveren. Relokalisering kan skje innen politidistriktet, i et annet politidistrikt eller et annet land. Er det aktuelt med permanent relokalisering er det ofte nødvendig å flytte til en annen del av landet, eller til et annet land.

Blir adressen sperret, blir den som utgangspunkt beskyttet med graderingen «fortrolig», omtalt som kode 7. Dette innebærer at din adresse ikke skal utgis til private. Graderingen «strengt fortrolig» er omtalt som kode 6. Dette innebærer at opplysninger om din adresse i utgangspunktet ikke skal gis ut til noen.

I barnevernssaker er det barnevernstjenesten som beslutter adressesperre. I andre saker treffes beslutningen av politiet (folkeregisterloven § 10-4 annet ledd). Hvis du lurer på om du kan få adressesperre, ta kontakt med lokalt politi på telefon 02800 eller møt opp personlig.