Når barn blir utsatt for vold eller overgrep, berøres hele familier. Ofte ender familiene opp med å bli kasteballer mellom instanser som ikke snakker med hverandre. Et nytt pilotprosjekt fra Stine Sofies Stiftelse viser at en ny kommunal koordinatorrolle være en del av løsningen.
Rollen som hverdagskoordinator er en del av Stine Sofie Hverdagspakke, et pilotprosjekt i regi av Stine Sofies Stiftelse. Prosjektet så nærmere på hvordan volds- og overgrepsutsatte barn og deres familier ble fulgt opp og hvilken hjelp de fikk i sin hjemkommune.
Manglet innsikt i hverdagens utfordringer
Bakgrunnen var erfaringene som var gjort fra Stine Sofie Senteret som siden 2016 har hatt flere enn 2 700 voldsutsatte barn og unge på kurs- og mestringsopphold.
– Flere familier har fortalt om en positiv uke på senteret, men opplevde at ingen i hjemkommunen var påkoblet denne erfaringen og kunne således ikke bygge videre på den inn i familiens hverdagsliv, sier John Are B. Jonassen, leder for Livsløpsprogrammet som Stine Sofie Hverdagspakke er en del av.
Siden oppstarten har ansatte og ledere ved senteret gjort seg erfaringer som tyder på at voldsutsatte barn og deres omsorgspersoner får svært varierende oppfølging fra hjelpeapparatet i sine hjemkommuner, og at oppfølgingen i flere tilfeller er mangelfull.
Forstå og koordinere familiens behov
Prosjektgruppa intervjuet derfor voldsutsatte barn, deres omsorgspersoner og mange av hjelperne rundt barna for å finne ut behovene til familiene.
– Det er mye som går igjen. Behovet for trygghet, både i hjemmet på skolen og på fritiden er viktig. De ønsker å kunne påvirke planer og tiltak som iverksettes, og få god informasjon om egne rettigheter. Normalitet og gode relasjoner er stikkord mange nevner. Alle disse tilbakemeldingene har vi brukt inn i utviklingen av Stine Sofie Hverdagspakke, sier John Are.
Siden 2022 har Kristiansand, Bodø, Arendal og Lillesand vært pilotkommune i prosjektet. Her har rollen som hverdagskoordinator blitt prøvd ut med lokale familier. Målet var å høste erfaringer om hvordan tiltaket fungerte i praksis og hva som måtte gjøres for å forbedre det.
Tilsammen 11 familier og 27 barn deltok i utprøvingen med en egen koordinator. Hverdagskoordinatorene fikk informasjonsmateriell og ble gitt faglig opplæring i forkant og underveis i prosjektet av Stine Sofies Stiftelse.
Koordinatorbehovet er stort
Nå foreligger en evalueringsrapport av utprøvingen, som er utarbeidet av konsulentselskapet PwC. Denne viser blant annet at
- Det er et klart behov for å gi voldsutsatte familier oppfølging slik som det legges opp til i dette tiltaket
- Samtlige involverte (familier, koordinatorer og andre) vil anbefale tiltaket til andre familier i lignende situasjon
- Rollen som hverdagskoordinator trekkes frem som det mest verdifulle bidraget av alle tiltak
- Med tanke på kompetanseheving av hverdagskoordinatorene oppleves hospitering på Stien Sofie Senteret som særlig verdifullt.
Videre anbefales det at koordinatorfunksjonen i kommunen justeres slik at
- Voldsutsatte familier bør få en koordinator kort tid etter at “krisen” oppsto
- Koordinator bør legge vekt på å bygge en relasjon og å se helhetlig på familiens situasjon
- Det bør være kontinuitet i oppfølgingen over tid
- Hverdagskoordinator bør ha avsatt tid til utøvelse av rollen
-
Barnas Havarikommisjon 2025
Tema i den neste rapporten er digitale seksuelle overgrep mot barn og unge, og i rapporten vil vi belyse dagens […]
-
Kompetanseheving i skoler
I Stine Sofie Skolepakke får alle ansatte i skolen økt kunnskap om vold og seksuelle overgrep for bli bedre rustet […]
-
Nedgang i tilrettelagte avhør
Nedgangen går inn i rekken av utfordringer som de minste barna møter i rettssystemet. Vi i Stine Sofies Stiftelse er […]