Av: Stian Tobiassen, psykologspesialist i Stine Sofies Stiftelse
Denne teksten ble først publisert i rapporten fra Barnas Havarikommisjon.
Når du hører om barn som er utsatt for vold og overgrep vil du kanskje se for deg brutale scener som spark, slag, andre alvorlige krenkelser og i noen tilfeller ren tortur. Barn blir holdt innesperret i eget hjem, tvunget til seksuelle handlinger og solgt som objekter.
Når vi forestiller oss dette, og samtidig vet at det rammer titusenvis av barn hvert år, er det lett å kjenne avmakt. Kan det virkelig være så mange som rammes? Svaret på dette er ganske enkelt, ja.
Omfanget av de som utsettes for den mest alvorlige volden er betydelig: 1 av 20 går ut av barndommen slått med knyttet neve, banket opp og/eller sparket av egne foreldre.
Hele 1 av 20 barn har opplevd å bli utsatt for seksuelle overgrep fra voksne.
Kunnskap for å forstå
Det er likevel slik at de fleste som utsettes for vold og overgrep, ikke utsettes for den mest alvorlige volden. De fleste opplever de vi kategorisere som mildere former for vold, som for eksempel å være vitne til vold mellom medlemmer i egen familie.
Økt kunnskap om vold og overgrep er derfor svært viktig – ikke bare for å forstå hvordan fenomenet vold og overgrep treffer barn, men også for å få økt kunnskap om dem som utsetter barna (eller deres omsorgspersoner) for vold og overgrep.
Mange har sikkert en klar idé om hvem den typiske voldsutøveren er. Trolig stemmer ikke dette bildet. Sannsynligheten er stor for at hver og en av oss er tettere på vold mot barn enn vi liker å tro. Kanskje kjenner vi noen som utøver vold mot sine barn. Kanskje gjør vi det selv.
Den usynlige volden
Om du hadde sett et barn blitt lugget, klapset eller klypt i barnehagen eller i fornøyelsesparken ville nok de fleste reagert. Lugging, klaps og klyp er en type mild fysisk vold. Og hvem som utsetter barnet for dette, er av vesentlig betydning. Opplevelsen av et klaps fra en lekekamerat, vil være helt annerledes enn et klaps fra en mamma.
Men hva med psykisk vold? Dette er vold som potensielt kan få alvorlige konsekvenser om barnet ofte blir utsatt for slik adferd.
Forskere har nå funnet ut at psykisk vold kan ha like stort eller kanskje større skadepotensiale enn fysisk vold. Psykisk vold er verbal vold som nedsettende kommentarer, verbale krenkelser. Det samme er ignorerende adferd der barn har behov for trøst og støtte. Dette er eksempler på vold som i mange familier opptrer hyppig, også offentlig, og som er lettere for andre å se forbi.
Det oppleves tross alt forskjellig å se noen få bank, fremfor å bli snakket hardt til, eller ignorert. Likevel vil en høy frekvens av små psykiske krenkelser, gjort av barnets nærmeste, over tid, være vel så skadelig for barn som mild fysisk vold.
Summen av belastningene
Se for deg en bøtte. En bøtte med en stor stein i vil være tung å bære. Slik er det også med alvorlig vold. Den er tung å bære. Den samme bøtten kan alternativt være fylt med mange små sandkorn. For eksempel sårende og krenkende bemerkninger, eller klaps og lugging. Disse kan være lette å bære til å begynne med, men blir de mange nok vil bøtten bli full og tung å bære.
Det er altså ikke bare voldens alvorlighet som er avgjørende, men hvor ofte den opptrer, hvor lenge du utsettes for den, og hvem avsenderen er. For å forstå den «milde volden», må vi forstå at den også faktisk kommer med ulik tyngde. Det som avgjør om det treffer hardt, er maktforholdet og avhengighetsforholdet, som ofte er skjevt mellom voksne og barn. Barn idealiserer foreldrene sine og er ofte lojale. De tar lettere på seg skyld. Samtidig er barn i en situasjon hvor de forsøker å forstå seg selv og verden rundt. De er derfor ekstra sårbare for krenkelser fra sine nærmeste.
Enten krenkelsene er tilsiktede eller kommer som følge av feilslått foreldreskap og manglende kunnskap, vil de kunne ramme like hardt. De kan forstyrre hvordan barnet opplever verden rundt seg, hvordan barnet opplever seg selv og den sårbare utviklingen de gjennomgår.
I en studie fra 2020 (Dye, H., L.) fremkommer det at voksne som ble utsatt for psykisk vold i barndommen faktisk skåret høyere på markører for angst, depresjon og stress, enn de som opplevde fysisk vold alene, seksuelle overgrep alene, eller en kombinasjon av disse.
Så når fagmiljøene snakker om spark og slag i samme vending som et klaps på baken eller en nedsettende og sårende kommentar, er det fordi konsekvensene kan bli de samme - eller verre.
Gjentatte krenkelser over tid
Det finnes mennesker som er i stand til å utøve sadistiske handlinger – også mot sine egne barn. Samtidig er det mulig å utøve vold, uten intensjon om å skade. Disse foreldrene korrigerer barnas uønskede adferd med de oppdragerverktøyene de har til rådighet – uten å vite at barna kan ta skade av dette.
For å redusere omfanget av vold mot barn, og bistå de som allerede er utsatt, må vi forstå at vold mot barn ikke alltid handler om den ene knyttneven, det ene overgrepet eller den ene slengbemerkningen.
Det handler om dosen av belastninger over tid, og hvilke beskyttende faktorer som er til stede, eller ikke, i barnets liv. Når barn krenkes gjentatte ganger over tid, av noen som står dem nær, og reparasjonen uteblir, oppstår skaden. Uansett om volden eller mild eller grov.
