HjemAktueltTrenger skolen kompetanse om vold og overgrep mot barn?

Trenger skolen kompetanse om vold og overgrep mot barn?

Dette spørsmålet sto sentralt da fagpersoner, organisasjoner, skoleaktører og politikere møttes til debatt under Arendalsuka. Svaret fra panelet var tydelig: Ja, og arbeidet må intensiveres.

Medvirkende Mirell Høyer-Berntsen, (Stortingsrepresentant, SV) Synnøve Mjeldheim Skaar (Statssekretær, Kunnskapsdepartementet), Thom Jambak (Nestleder, Utdanningsforbundet), Are Herdlevær (Fagforbundet Kristiansand), Joanna Melby Myhre (Leder, Lærerstudentene), Mathias Bernander (Ordfører, Kristiansand kommune), Kristin Eidet Robstad (Oppvekstdirektør, Kristiansand kommune), Børre Nedrejord Rakstang (Rektor, Prestheia skole), Tone Martha Sødal (Elevombud, Kristiansand kommune), Knut Katerås (Stine Sofies Stiftelse), Linda Holen Moen
Doktorgradstipendiat, Universitetet i Oslo/NKVTS og Inga Marte Thorkildsen (Stine Sofies Stiftelse)..

Trenger egentlig skoleansatte å ha kompetanse om vold og overgrep mot barn? Dette spørsmålet sto sentralt da fagpersoner, organisasjoner, skoleaktører og politikere møttes til debatt under Arendalsuka. Svaret fra panelet var tydelig: Ja, og arbeidet må intensiveres.

Flere av innleggene løftet fram skolen som en unik arena for trygghet, stabilitet og tilhørighet. For barn som lever med vold eller overgrep kan skolen være stedet der hverdagen oppleves mest forutsigbar. Faste rutiner, læring, venner og trygge voksne kan være avgjørende beskyttelsesfaktorer.

Barn utsatt for vold eller overgrep trenger skolen for normalitet, rutiner, men også avdekking og hjelp, sa Linda Holen Moen.

Samtidig ble det understreket at vold og overgrep ofte setter spor som kan komme til uttrykk i skolehverdagen. Sinne, uro, tilbaketrekning, funksjonsfall eller konsentrasjonsvansker kan være reaksjoner på belastninger barnet lever med. Derfor må ansatte forstå at atferd må ses i sammenheng med barnets erfaringer og livssituasjon.

Mange av deltakerne pekte på at kompetanse om vold og overgrep ikke bare angår lærere. Også assistenter, miljøarbeidere, renholdere, vaktmestere og andre som møter barn i skolehverdagen, må ha kunnskap som gjør dem i stand til å se, forstå og handle.

Tone Martha Sødal, Elevombud i Kristiansand kommune, sa vi må ikke lete etter løsninger på feil sted.

Et sentralt budskap gjennom debatten var betydningen av å «tørre å tenke tanken». Dersom voksne ikke vurderer muligheten for at vold eller overgrep kan ligge bak barnets utfordringer, risikerer man å lete etter løsninger på feil sted.

Det ble også etterlyst sterkere forankring av temaet i lærerutdanningene, rammeplanene og den systematiske kompetanseutviklingen i skolen. Flere tok til orde for at kunnskapen må være en integrert del av profesjonsutøvelsen, ikke et tillegg som kommer utenfra.

Poltikerne representert ved Synnøve Mjeldheim Skaar (Statssekretær, Kunnskapsdepartementet), Mirell Høyer-Berntsen
Stortingsrepresentant, SV) og Mathias Bernander (Ordfører, Kristiansand kommune) var diskuterte hvordan økt kunnskap skal komme ut til de skoleansatte.

Et viktig budskap fra samtalen var at kompetanse om vold og overgrep ikke bare angår lærere, men alle som møter barn i skolen. Vi må tørre å snakke om det vanskelige, se barna bak symptomene og fortsette arbeidet for å sikre at alle skoleansatte har kunnskapen de trenger.

Et godt eksempel på dette er Kristiansand kommune, som har valgt å la alle skolene i kommunen delta på Stine Sofie Skolepakke. Gjennom opplæringsprogrammet får alle ansatte i skolen økt kompetanse om å forebygge, avdekke og håndtere vold og overgrep mot barn. Når hele skolemiljøet har felles kunnskap og forståelse, styrkes muligheten til å se, forstå og hjelpe barn som trenger det.

Debatten viste bred enighet om én ting: Barn trenger trygge voksne med kunnskap, mot og handlingskompetanse. Skal skolen være den støttende arenaen barn trenger, må arbeidet med å styrke kompetansen om vold og overgrep fortsette, både lokalt og nasjonalt.

Barna trenger at vi gjør noe nå.