Digitale seksuelle overgrep mot barn må stoppes!
Antall digitale seksuelle overgrep mot barn øker, og hadde lovverket vært annerledes kunne ofre vært spart. Nå krever vi endring, og vi trenger DIN stemme!
I dag er det ikke straffbart for voksne å lokke og lure barn på nett, for å kunne begå digitale seksuelle overgrep. Lovverker henger langt etter den digitale utviklingen.
Nå er det nok! Vi krever følgende tiltak i kampen for å stoppe digitale seksuelle overgrep mot barn:
- Voksne må straffes for lokking på nett før det begås digitale seksuelle overgrep.
- Det må bli straffbart for voksne å ta kontakt med barn med falsk identitet.
Status i Norge
- I dag har 1 av 10 norske ungdommer mottatt seksuelle henvendelser fra en voksen.
- Barna og ungdommen presses ofte til å dele (enda flere) nakenbilder, betale «løsepenger» for at bilder og videoer ikke deles videre eller til å utføre seksuelle overgrep på seg selv eller andre barn.
- Straffeloven (§ 306) likestiller ikke digital og fysisk «grooming».
- Barn som er lokket og utsatt for digitale seksuelle overgrep har dårligere rettsvern enn barna som er lokket til å møte den voksne fysisk.
- Barnelokking straffes i tillegg vesentlig lavere enn i våre naboland.
Krav om fysisk møte
Dagens digitale verden er et fristed for mange barn og unge. Her kan de kommunisere med venner og jevnaldrende – men de kommer også i kontakt med voksne. Mange av disse søker bevisst etter barn for å opprette kontakt. Målet er å begå seksuelle overgrep1.
Grooming, eller barnelokking, er i dag straffbart dersom en voksen avtaler et fysisk møte med et barn under 16 år, der målet er å begå et seksuelt overgrep – også før den voksne faktisk møter barnet og begår overgrepet. Men, dersom det planlagte overgrepet skal skje digitalt, er saken en helt annen.
Når «grooming» leder til digitale overgrep, så er det ikke straffbar «grooming».
For kunne bli straffet for «grooming» er det nemlig et krav om et fysisk møte. Bestemmelsen verner altså ikke barn mot risikoen for å bli utsatt for digitale seksuelle overgrep. Det må vi gjøre noe med!
Støtt oppropet!
Vi vet i dag mye mer om hvor skadelig det er for barn å bli utsatt for seksuelle overgrep som skjer digitalt.
Bli med oss i kampen der vi krever at voksne:
- Straffes for lokking på nett før det begås digitale seksuelle overgrep.
- Gjør det straffbart å ta kontakt med barn med falsk identitet.
Dette er to av flere forslag du kan lese mer i Barnas Havarikommisjon 3/2025. I rapporten tas det også til ordet for en helhetlig samfunnsinnsats for å forebygge, etterforske, stoppe og straffe digitale seksuelle overgrep.
Les mer
Hva er Norge forpliktet til?
Etter FNs barnekonvensjon artikkel 34 har Norge forpliktet seg til å beskytte barn mot alle former for seksuell utnyttelse og seksuelt misbruk, særlig ved å treffe egnede tiltak for å hindre at barn tvinges til å delta i enhver form for ulovlig seksuell aktivitet og at barn utnyttes til prostitusjon og i pornografiske opptredener eller materiale.
Norge er også part i Lanzarote-konvensjonen som har som formål å beskytte barn mot seksuell utnyttelse og overgrep. Særlig i artikkel 23 er det fremhevet en plikt til å iverksette tiltak som er nødvendige for å kriminalisere forsettlige forslag fra en voksen om å møte et barn med det formål å begå seksuelle overgrep.
En bestemmelse der de lærde strides
Straffelovrådet la i 2022 frem forslag til flere endringer i straffeloven om seksuallovbrudd og fant ingen behov for å endre dagens bestemmelse. De foreslår imidlertid å senke aldersgrensen for «grooming» ned til 15 år. Riksadvokaten har tidligere foreslått et nytt straffebud som retter seg mot selve etableringen av kontakt. Riksadvokaten mente det ikke var noen aktverdig grunn til å beskytte adferd der en voksen etablerer kontakt og tillitsforhold til barn på internett og avtaler møter i skjul.
Gjennomgående vil slik kontakt være uakseptabel atferd som klart skiller seg fra vanlige og legitime handlinger. Avtaler den voksne også et skjult møte med barnet, vil man som regel være langt utenfor det alminnelige handlingsmønster. Det er intet som tilsier at slik atferd har en beskyttelsesverdig interesse.
Professor i rettsvitenskap Inger Marie Sunde ved Politihøyskolen er heller ikke enig med Straffelovrådet. Hun har tatt til orde for et bedre rettsvern mot «grooming» på nett. Sunde påpeker at alminnelige likhetshensyn taler for å likestille beskyttelsen av overgrep som skjer online og offline.
- Digitale seksuelle overgrep er overgrep barn og unge utsettes for via digitale medier. Det er eksempelvis uønsket deling og spredning av seksualiserte bilder til situasjoner som klassifiseres som voldtekt ↩︎