Q & A

Dette er xxxxx

1. Mistanke om vold eller seksuelle overgrep

Dersom du har mistanke om at et barn utsettes for vold eller seksuelle overgrep er det viktig at du som voksen tar ansvar og handler. Vi har alle en plikt til å avverge at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep. Enkelte yrkesgrupper har også en lovpålagt meldeplikt. Her skis-seres noen typetilfeller som kan gi veiledning dersom du er usikker på hva du skal gjøre og hvem du skal kontakte dersom du mistenker at et barn utsettes for vold eller seksuelle over-grep eller selv forteller. Tekstene baserer seg på retningslinjer utviklet av Bufdir.

Får du som privatperson mistanke om vold eller seksuelle overgrep mot barn bør du kontakte politiet, barnevern eller barnehus for å drøfte hvordan du skal håndtere din mistanke. Potensielt mistenkt må ikke konfronteres med mistanke før anmeldelse. Overlat dette til politiet.

Generell usikkerhet eller bekymring bør meldes til det lokale barnevernet. Konkret mistanke eller informasjon om hendelser vedrørende vold eller seksuelle overgrep skal ifølge Avvergeplikten, jf. straffeloven § 196 anmeldes til politiet, som er rette instans til å undersøke lovbrudd.

Fornærmede i straffesaken eller dennes etterlatte vil, dersom det er av betydning for dem, ha krav på å få kjennskap til tidspunktet for permisjon eller straffavbrudd. Kriminalomsorgen skal varsle fornærmede eller etterlatte på forhånd. Varselet skal også omfatte informasjon om hvilke vilkår som er satt for permisjonen eller straffavbruddet, herunder hvorvidt innsatte må overholde bestemmelser om oppholdssted og hvorvidt innsatte må unnlate å ha samkvem med bestemte personer. Forutsetningen for å få informasjon om dette er at vilkårene direkte gjelder fornærmede eller dennes etterlatte.

Varsel skal gis når det antas å være av betydning for fornærmede eller dennes etterlatte. Det er med andre ord kriminalomsorgen som foretar en konkret skjønnsmessig vurdering i det enkel-te tilfelle. Varselet gis av lokalt nivå i Kriminalomsorgen. Det skal som hovedregel gis skriftlig, men kan også bli gitt over telefon.

Kilder:
xxxxx

2. Saksgangen i en straffesak

Når en sak om vold eller seksuelle overgrep mot barn er anmeldt kan dette munne ut i en straffesak. I straffesaken vil fornærmede, pårørende og etterlatte ha en rekke rettigheter selv om de formelt sett ikke er part i saken. Lurer du på når du har krav på bistandsadvokat eller hva bistandsadvokaten gjør for deg kan du finne svar her. Lurer du på hva som skjer på de ulike trinnene i straffesaken gis det også en kort innføring.

Etter at anmeldelse er rettet til den lokale politistasjonen, er det ansvarlig etterforsker som leder og koordinerer etterforskningen, der en av oppgavene kan være å gjøre et avhør av bar-net. Når politiet bestemmer å gjøre et avhør, kontakter de sitt lokale barnehus og dato fastsettes. Statens Barnehus er i dialog med politiet for å planlegge og forberede mottakelse av den som skal avhøres, samt gjennomføre tilrettelegge for avhør.

Kilder:
xxxxx

3. Straffegjennomføring

Når gjerningspersonen har blitt dømt i retten skal han/hun gjennomføre straffen sin. Dette kalles straffegjennomføring. Dersom gjerningspersonen er dømt til tvunget psykisk helsevern eller er mindreårig gjelder det egne regler. Som fornærmet, pårørende eller etterlatt har man i en viss utstrekning krav på å få informasjon og varsel om når gjerningspersonen skal ha permisjon eller frigang og når vedkommende skal løslates.

Fornærmede i straffesaken eller dennes etterlatte vil, dersom det er av betydning for dem, ha krav på å få kjennskap til tidspunktet for permisjon eller straffavbrudd. Kriminalomsorgen skal varsle fornærmede eller etterlatte på forhånd. Varselet skal også omfatte informasjon om hvilke vilkår som er satt for permisjonen eller straffavbruddet, herunder hvorvidt innsatte må overholde bestemmelser om oppholdssted og hvorvidt innsatte må unnlate å ha samkvem med bestemte personer. Forutsetningen for å få informasjon om dette er at vilkårene direkte gjelder fornærmede eller dennes etterlatte.

Varsel skal gis når det antas å være av betydning for fornærmede eller dennes etterlatte. Det er med andre ord kriminalomsorgen som foretar en konkret skjønnsmessig vurdering i det enkel-te tilfelle. Varselet gis av lokalt nivå i Kriminalomsorgen. Det skal som hovedregel gis skriftlig, men kan også bli gitt over telefon.

Kilder:
xxxxx

Har du spørsmål?

Takk for at du kontakter oss. Din melding er mottatt.
Something went wrong, please contact site administrator.