Konsekvenser av vold og overgrep


«Konsekvensene av vold, overgrep og omsorgssvikt i barndommen er uten tvil et av våre største folkehelseproblemer. Vonde erfaringer går ut over helsen i et livsløpsperspektiv. Først de siste årene har vi forstått hvor bredt slike erfaringer rammer.»
(Dag Nordanger, forsker ved RVTS Vest)


Konsekvensene av å bli utsatt for vold eller overgrep som barn kan få betydelige konsekvenser på tidspunktet volden utføres, men også gjennom resten av livet. Forskning viser at mennesker som har hatt traumatiske opplevelser i barndommen har større omfang av fysiske og psykiske utfordringer gjennom barne-, ungdoms- og voksenlivet, sammenlignet med mennesker som ikke har slike erfaringer.

Nyere forskning har vist at psykisk vold fra foresatte er en alvorlig belastning for barn på linje med fysisk og seksuell vold (Norman et al., 2012; Spertus, Yehuda, Wong, Halligan, & Seremetis, 2003; Teicher, Samson, Polcari, & McGreenery, 2006; Thoresen, Myhre, Wentzel-Larsen, Aakvaag, & Hjemdal, 2015). Også fra Barneombudets studie av voldsutsatte barn kom det frem at alle former for vold er like ille (Barneombudet, 2018). Vold mellom omsorgspersoner vil kunne være like belastende for barnet som det at barnet selv utsettes for vold, gjennom at det påvirker barnets omsorgsmiljø (Nordanger & Braarud, 2017).



Konsekvenser av vold og overgrep i et livsløpsperspektiv

Barn fra fosterstadiet til 5 år
Barn som utsettes for vold eller overgrep i sine første levekår kan få forstyrrelser i utviklingen av grunnleggende funksjoner, som aktivering (hypreaktivering), affektregulering, kognitiv utvikling, motorisk og kroppslig utvikling, og utrygg tilknytning.

Barn er mest sårbare for vold og overgrep i sine første leveår (første 1000 dager). Dette betyr at den potensielle skaden er størst dersom volden inntreffer i løpet av barnets tre første leveår. Barn er også sårbare for ytre belastninger etter dette, men sårbarheten redusere etter hvert som de blir eldre. Dersom utviklingen i disse grunnleggende funksjonene blir forstyrret, kan det få konsekvenser på flere områder senere i live


Barn fra 6 til 12 år
Forstyrrelsene i de grunnleggende funksjonene kan gi seg utslag i form av psykososiale problemer, slik som konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker, kognitiv utvikling og dermed i form av skolefaglige problemer (Stien og Kendall, 2004).

Det kan også gi seg utslag i form av relasjonelle problemer, som følge av reguleringsvansker. Barna kan få forstyrrelser i sin opplevelse av trygghet og tillit til seg selv og omverdenen, og utfordringer med å skape og holde på vennskap.


Ungdom 13 til 18 år
Det er godt dokumentert at voksne som har vært utsatt for vold og overgrep som barn, har økt sannsynlighet for å utvikle psykiske helseproblemer, slik som angstlidelser og depresjon. De er også i risikogruppen for selvdestruktiv atferd, slik som selvskading (Christoffersen et al, 2015), selvmord (Mossige og Stefansen, 2007) og spiseforstyrrelser, samt søvnvansker.

Ungdom med volds- og overgrepserfaringer er også utsatt for å utvikle skolefaglige problemer, som følge av konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker, og dermed ekstra utsatt for å droppe ut av videregående skole (Perez & Widom, 1994; Slade & Wissow 2007). Som følge av dårlig evne til følelsesregulering er de også utsatt for å få relasjonelle problemer, slik som destruktive parforhold (Askeland et al, 2016). Det er også økt sannsynlighet for at de vil begå vold mot andre.


Voksne
I voksen alder er det påvist at volds- og overgrepserfaringer gir økt risiko for en rekke fysiske helseplager. Den amerikanske ACE-studien har dokumentert de langsiktige negative konsekvensene av traumatiske barndomserfaringer. Studien viste en klar sammenheng mellom belastninger i barndommen og negative utfall senere i livet innenfor helse og livskvalitet. I tillegg viste studien at de som hadde flere belastninger i barndommen, også hadde flere negative utfall.

NKVTS trekker frem at følelsen av skyld og skam har stor betydning for utviklingen av psykiske problemer hos personer som har vært utsatt for vold i barndommen (Myhre, Thoresen og Hjemdal, 2015). De fant også indikasjoner på at voldsutsatte barn har dårlig sosial støtte og ofte føler seg ensomme. Dette kan bidra til å forverre konsekvensene.

Når det gjelder psykiske helseproblemer, gjelder det samme som for ungdom, at voksne voldsofre har økt risiko for en rekke ulike lidelser, slik som angst, depresjon, PTSD, samt økt sannsynlighet for alkohol- og rusmiddelbruk.

Som følge av reguleringsvansker fra tidlig i livet vil også voksne streve med følelsesregulering. Dette kan resultere i økt sannsynlighet for å utøve vold mot andre og økt sannsynlighet for å utvise skadelig seksuell atferd. Det er også påvist at voksne som har volds- og overgrepserfaringer har økt risiko for å gå inn i destruktive relasjoner, og bli offer for partnervold. De har også økt risiko for å bli utsatt for voldtekt. Undersøkelser tyder også på at en stor andel av de som begår voldshandlinger som voksne, selv har vært utsatt for vold eller overgrep som barn (Vizard, 2013; Stover & Lent, 2014).


Kilder

Mental helse. Når barndommen slår tilbake. Hentet fra: http://www.mentalhelse.no/nyhe... (27.5.2018)

Norman, R.E., Byambaa, M., De, R., Butchart, A., Scott, J., Vos, T. (2012) The Long-Term Health Consequences of Child Physical Abuse, Emotional Abuse, and Neglect: A Systematic Review and Meta-Analysis. PLOS Medicine, 9, 11

Spertus, I.L., Yehuda, R., Wong, C.M., Halligan, S. & Seremetis, S.V. (2003) Childhood emotional abuse and neglect as predictors of psychological and physical symptoms in women presenting to a primary care practice. Child abuse & Neglect, Nov 27, 11, 1247-58

Thoresen, S., Myhre, M. C., Wentzel-Larsen, T., Aakvaag, H. F., & Hjemdal, O. K. (2015). Violence against children, later victimisation, and mental health: a cross-sectional study of the general Norwegian population. European Journal of Psychotraumatology, 6, 1-12. doi:10.3402/ejpt.v6.26259

Nordanger, D.Ø. & Braarud, H.C. (2017). Utviklingstraumer. Regulering som nøkkelbegrep i en ny traumepsykologi. Bergen: Fagbokforlaget.

Stien, P. T. & Kendall, J. (2004). Psychological trauma and the developing brain. New York: Routledge

Christoffersen, M.N., Møhl, B., DePanfilis, D., Vammen, K.S. (2015) Non-Suicidal Self-Injury–Does social support make a difference? An epidemiological investigation of a Danish national sample, Child Abuse and Neglect, DOI: 10.1016/j.chiabu.2014.10.023

Mossige S. & Stefansen K., 2007. Vold og overgrep mot barn og unge. En selvrapporteringsstudie blant avgangselever i videregående skole. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

Perez, C. M., & Widom, C. S. (1994). Childhood victimization and long-term intellectual and academic outcomes. Child Abuse & Neglect, 18:617–33.

Slade E. P., & Wissow L. S. (2007). The influence of childhood maltreatment on adolescents’ academic performance. Economics of Education Review, 26:604-614

Askeland, I. R., Moen, L. H., Nilsen, L. G., Kruse, A. E., Hjemdal, O. K., & Holt, T. (2016). Behandlingstilbudet til voksne som utøver vold: En nasjonal kartleggingsundersøkelse. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (Rapport 10/2016).

ACE-studien. Hentet fra: https://www.hjelptilhjelp.no/S... (27.5.2018)

Myhre, M., Thoresen, S., & Hjemdal, O. K. (2015). Vold og voldtekt i oppveksten. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Vizard, E. (2013). Practitioner Review: The victims and juvenile perpetrators of child sexual abuse-assessment and intervention. Journal of Child Psychology and Psychiatry. 54:5,503-515.

Stover, C. S., & Lent, K. (2014). Training and Certification for Domestic Violence Service Providers: The Need for a National Standard Curriculum and Training Approach. Psychol Violence, 4(2), 117–127. doi: 10.1037/a0036022