{"id":10001,"date":"2025-03-05T14:51:31","date_gmt":"2025-03-05T13:51:31","guid":{"rendered":"https:\/\/www.stinesofiesstiftelse.no\/?page_id=10001"},"modified":"2025-03-19T08:59:49","modified_gmt":"2025-03-19T07:59:49","slug":"barnas-havarikommisjon-2023","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.stinesofiesstiftelse.no\/sma\/vart-arbeid\/barnas-havarikommisjon\/barnas-havarikommisjon-2023\/","title":{"rendered":"Barnas Havarikommisjon 2023"},"content":{"rendered":"\n

Barnas Havarikommisjon 2023<\/h1>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
<\/div>\n\n\n\n
<\/div>\n\n\n\n
\n
Innholdsfortegnelse<\/a><\/div>\n<\/div>\n\n\n\n
<\/div>\n\n\n\n\n\n\n\n

Innholdsfortegnelse <\/h1>\n\n\n\n

1.0 Forord – en livb\u00f8ye<\/a><\/p>\n\n\n\n

2.0 Barnas Havarikommisjon<\/a><\/p>\n\n\n\n

3.0 N\u00f8kkeltall<\/a><\/p>\n\n\n\n

4.0 Livsl\u00f8psperspektivet<\/a><\/p>\n\n\n\n

5.0 Vold og overgrep<\/a><\/p>\n\n\n\n

6.0 Voldserstatning<\/a><\/p>\n\n\n\n

7.0 Samv\u00e6r etter vold <\/a><\/p>\n\n\n\n

\n

7.1 Bakgrunn<\/a><\/p>\n\n\n\n

7.2 Problemstilling <\/a><\/p>\n\n\n\n

7.3 Utredning <\/a><\/p>\n\n\n\n

7.4 Konklusjon <\/a><\/p>\n<\/div>\n\n\n\n

8.0 Kode 6<\/a><\/p>\n\n\n\n

\n

8.1 Bakgrunn<\/a><\/p>\n\n\n\n

8.2 Problemstilling<\/a><\/p>\n\n\n\n

8.3 Utredning<\/a><\/p>\n\n\n\n

8.4 Konklusjon<\/a><\/p>\n<\/div>\n\n\n\n

9.0 Varsling<\/a><\/p>\n\n\n\n

\n

9.1 Bakgrunn<\/a><\/p>\n\n\n\n

9.2 Problemstilling<\/a><\/p>\n\n\n\n

9.3 Utredning<\/a><\/p>\n\n\n\n

9.4 Konklusjon<\/a><\/p>\n<\/div>\n\n\n\n

10.0 Samarbeid<\/a><\/p>\n\n\n\n

11.0 Kilder<\/a><\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n
\n
Forord<\/a><\/div>\n<\/div>\n\n\n\n
<\/div>\n\n\n\n\n\n\n\n

Barnas Havarikommisjon 2023 – Forord <\/strong><\/p>\n\n\n\n

En livb\u00f8ye<\/h2>\n\n\n\n

Grunnloven \u00a7 104 sl\u00e5r fast at barn har krav p\u00e5 respekt for sitt menneskeverd. Ved alle avgj\u00f8relser som ber\u00f8rer barn, skal barnets beste v\u00e6re et grunnleggende hensyn. Norge har ogs\u00e5 gjort FNs barnekonvensjon til en del av norsk lov. Dette forplikter de folkevalgte p\u00e5 Stortinget, regjeringen og i alle kommuner. Det forplikter alle som m\u00f8ter barn i sitt arbeid eller som tar avgj\u00f8relser som ber\u00f8rer barn. Det forplikter oss alle som voksne. Barns grunnleggende rettigheter er de voksnes plikter!<\/p>\n\n\n\n

I arbeidet for en barndom uten vold og overgrep er barnekonvensjonens artikkel 19 om barns rett til beskyttelse mot vold og overgrep, og artikkel 39 om barns rett til hjelp og rehabilitering, s\u00e6rlig viktige.<\/p>\n\n\n\n

Vi vet hva som kan \u00f8ke risikoen for at barn blir utsatt for vold. N\u00e5r risikoen \u00f8ker m\u00e5 alarmen g\u00e5! Beredskapsplanene m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 plass. Det m\u00e5 bety at alle kommuner har oppdaterte handlingsplaner mot vold som innbyggerne kjenner til!<\/p>\n\n\n\n

Vi voksne m\u00e5 vise vilje, mot, kunnskap og kompetanse. Vi m\u00e5 ha lover som ikke hemmer, men fremmer muligheten til \u00e5 beskytte og hjelpe barn. Lovene m\u00e5 ha kurs mot stadig mer rettferdighet og rettssikkerhet for barn.<\/p>\n\n\n\n

Barn p\u00e5f\u00f8res ikke bare smerte og skader som setter synlige merker. Barn b\u00e6rer p\u00e5 skam, tyngende ansvar og usynlige arr. Vi m\u00e5 vise barn at det er h\u00e5p ved \u00e5 vise handling. Vi har valgt \u00e5 symbolisere rapporten med en livb\u00f8ye. Slik livb\u00f8yen redder liv, har vi et h\u00e5p om at denne rapporten skal v\u00e6re med \u00e5 gj\u00f8re barns liv bedre, og i beste fall redde liv.<\/p>\n\n\n\n

I \u00e5rets Barnas Havarikommisjon har vi valgt \u00e5 ta opp temaene samv\u00e6r etter vold, barn p\u00e5 kode 6 og varslingsreglene i kriminalomsorgen. I 2022 har vi sett mange enkeltsaker innenfor disse temaene der barn ikke har f\u00e5tt god nok beskyttelse eller hjelp. I alle sakene mener vi at et bedre rettsvern ville beskyttet barna bedre. At barn ikke har et godt nok rettsvern er et havari.<\/p>\n\n\n\n

Vi h\u00e5per rapporten kan bidra til \u00e5 l\u00f8fte barnas stemme, og at den blir et viktig verkt\u00f8y for alle som tar avgj\u00f8relser som ber\u00f8rer barna og deres rettssikkerhet.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Med vennlig hilsen <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Ada Sofie Austegard <\/strong><\/p>\n\n\n\n

Generalsekret\u00e6r, Stine Sofies Stiftelse <\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n
\n

Barnekonvensjonen artikkel 19 sl\u00e5r fast at Norge skal treffe alle egnede lovgivningsmessige, administrative, sosiale og oppl\u00e6ringsmessige tiltak for \u00e5 beskytte barnet mot alle former for fysisk eller psykisk vold, skade eller misbruk, vanskj\u00f8tsel eller fors\u00f8mmelig behandling, mishandling eller utnytting, herunder seksuelt misbruk, mens en eller begge foreldre, verge(r) eller eventuelt annen person har omsorgen for barnet.<\/p>\n\n\n\n

Barnekonvensjonen artikkel 39 gir barn som har v\u00e6rt utsatt for vold, rett til hjelp og rehabilitering.<\/p>\n\n\n\n

Alle barn i Norge har alts\u00e5 en helt grunnleggende rett til \u00e5 bli beskyttet mot vold og f\u00e5 hjelp i etterkant.<\/p>\n<\/div>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n

Aktuelle lenker<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Barnekonvensjonen.<\/a><\/p>\n\n\n\n

FN komit\u00e9en for barnets rettigheter sin generelle kommentar nr. 13. <\/a><\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n
\n
Barnas Havarikommisjon<\/a><\/div>\n<\/div>\n\n\n\n
<\/div>\n\n\n\n\n\n\n\n

Barnas Havarikommisjon 2023 – Barnas Havarikommisjon <\/strong><\/p>\n\n\n\n

Barnas Havarikommisjon<\/h2>\n\n\n\n

Barn utsatt for vold og overgrep mangler en arena hvor deres rettssikkerhet blir l\u00f8ftet og dr\u00f8ftet. Det er hovedgrunnen til at vi s\u00e5 det n\u00f8dvendig \u00e5 etablere en \u00e5rlig rapport som viser og dr\u00f8fter mangler i rettssikkerheten for barn i Norge.<\/p>\n\n\n\n

Hvert \u00e5r fremover vil vi belyse konkrete saker og generelle rettsomr\u00e5der hvor voldsutsatte barns rettssikkerhet ikke bli ivaretatt godt nok. Vi vil fremme forslag til rettsomr\u00e5der som m\u00e5 utredes og prioriteres. Vi vil komme med konkrete forslag til endringer som vil styrke rettssikkerheten til barn og unge utsatt for vold og overgrep. M\u00e5let er \u00e5 beskytte og ivareta barna bedre.<\/p>\n\n\n\n

Navnevalget er naturlig: Flere av sakene som l\u00f8ftes i rapporten rammer mange, uten at det settes vilje bak \u00e5 finne \u00e5rsaker og l\u00f8sninger. For barna m\u00e5 det oppleves som et havari uten at det gj\u00f8res nok for \u00e5 s\u00f8ke svar. Gjennom v\u00e5rt arbeid ser vi havariene p\u00e5 n\u00e6rt hold. Vi har samtaler med, og veileder b\u00e5de barn og voksne som st\u00e5r i disse umulige situasjonene. Et sp\u00f8rsm\u00e5l vi ofte f\u00e5r er: \u00abDet skal vel ikke v\u00e6re s\u00e5nn?\u00bb Svaret v\u00e5rt begrenser seg dessverre altfor ofte til: \u00abDet burde ikke v\u00e6re s\u00e5nn.\u00bb<\/p>\n\n\n\n

\n

Det burde ikke v\u00e6re s\u00e5nn, det skal ikke v\u00e6re s\u00e5nn og det kan ikke v\u00e6re s\u00e5nn.<\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

For det burde ikke v\u00e6re s\u00e5nn, det skal ikke v\u00e6re s\u00e5nn og det kan ikke v\u00e6re s\u00e5nn. Barn er rettighetsb\u00e6rere, men vi voksne m\u00e5 b\u00e6re frem disse rettighetene for dem. I alle de tilfellene hvor rettighetene er for d\u00e5rlige m\u00e5 vi kjempe for dem. For alle havarister finnes det et h\u00e5p. Et havari kan bidra til l\u00e6ring. Det er Barnas Havarikommisjon og rapportens fremste oppgave.<\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n
\n
N\u00f8kkeltall<\/a><\/div>\n<\/div>\n\n\n\n
<\/div>\n\n\n\n\n\n\n\n

Barnas Havarikommisjon 2023 – N\u00f8kkeltall<\/strong><\/p>\n\n\n\n

N\u00f8kkeltall<\/h2>\n\n\n\n
<\/div>\n\n\n\n

Omfang av vold<\/h3>\n\n\n\n

1 av 20<\/strong> barn og unge har opplevd alvorlig fysisk vold som \u00e5 bli sparket, sl\u00e5tt med en hard gjenstand eller banket opp.<\/p>\n\n\n\n

1 av 5<\/strong> har opplevd mindre alvorlig fysisk vold i oppveksten, som for eksempel lugging, klyping, eller klaps med flat h\u00e5nd.<\/p>\n\n\n\n

1 av 5<\/strong> har opplevd psykisk vold fra foreldre, alts\u00e5 gjentatte tilfeller av psykiske krenkelser. Flere jenter enn gutter har opplevd psykisk vold.<\/p>\n\n\n\n

1 av 20<\/strong> har opplevd seksuelle overgrep fra en voksen.<\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n

Partnervold<\/h3>\n\n\n\n

Like mange menn som kvinner rapporterer om mindre alvorlig partnervold (kl\u00f8pet, klort, lugget). Flere kvinner enn menn rapporterer om alvorlig vold som spark, kvelertak og bank (kvinner 8,2 %, menn 1,9 %). 2\/3 av b\u00e5de kvinner og menn som var utsatt for alvorlig vold fra partner var ogs\u00e5 utsatt for kontrollerende adferd fra partner.<\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n

Barn som er vitne til vold<\/h3>\n\n\n\n

Om lag 60 % av barna som kommer til Stine Sofie Senteret er vitne til vold mellom omsorgspersoner.<\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n

Barn p\u00e5 krisesenter <\/h3>\n\n\n\n

1 442 barn bodde p\u00e5 et krisesenter i 2021. Sentrene sendte bekymringsmelding til barnevernet for 2 av 3 barn som ble tatt med tilbake til voldsut\u00f8ver. Ved 3 av 10 krisesenteropphold der voldsut\u00f8ver var barnets mor eller far, hadde barnet samv\u00e6r med voldsut\u00f8veren i l\u00f8pet av oppholdet.<\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n

Henlagte saker ho politiet<\/h3>\n\n\n\n

Tall fra SSB viser at 55,5 % av alle anmeldelser av familievold er avgjort uten at rettssystemet har utpekt en eller flere gjerningspersoner. 7 % av alle anmeldelser av familievold er avvist som ikke-lovbrudd. 55 % av alle anmeldelser av mishandling i n\u00e6re relasjoner, og 38 % av anmeldelsene av andre typer familievold, er henlagt p\u00e5 grunn av manglende bevis. Det har v\u00e6rt en nedgang i antall tilfeller av anmeldt vold i n\u00e6re relasjoner.<\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n

Aktuelle lenker<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Omfang vold.<\/a><\/p>\n\n\n\n

Partnervold.<\/a><\/p>\n\n\n\n

Henlagte saker.<\/a><\/p>\n\n\n\n

Nedgang i anmeldt vold.<\/a><\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n
\n
Livsl\u00f8psperspektivet<\/a><\/div>\n<\/div>\n\n\n\n
<\/div>\n\n\n\n\n\n\n\n

Barnas Havarikommisjon 2023 – Livsl\u00f8psperspektivet <\/strong><\/p>\n\n\n\n

Livsl\u00f8psperspektivet<\/h2>\n\n\n\n

\u00abKrenkede barn blir syke voksne\u00bb. Sitatet er hentet fra professor Anna Luise Kirkengen. Med hennes og andres forskning er det i dag veldokumentert at krenkelser i barndommen kan forstyrre et helt liv. Rundt 80.000 barn g\u00e5r ut av barndommen utsatt for grov vold og seksuelle overgrep. Det p\u00e5virker barndommen her og n\u00e5 og kan p\u00e5virke livet helt inn i alderdommen og overf\u00f8res til nye generasjoner.<\/p>\n\n\n\n

Barn som utsettes for vold eller overgrep i sine f\u00f8rste leve\u00e5r kan f\u00e5 forstyrrelser i utviklingen av grunnleggende funksjoner, som aktivering, regulering av f\u00f8lelser, kognitiv, motorisk og kroppslig. Det gj\u00f8r at barn kan f\u00e5 vansker med \u00e5 skape trygge relasjoner. De opplever oftere at de er ensomme og alene. Mange forteller om mobbing og utenforskap. Uro og angst kan prege barnas liv og mange erfarer at det er vanskelig \u00e5 konsentrere seg p\u00e5 skolen. Mange voldutsatte barn sk\u00e5rer lavt p\u00e5 grunnleggende ferdigheter som regning og lesing i skolen.<\/p>\n\n\n\n

Voksne som har v\u00e6rt utsatt for vold og overgrep som barn, har \u00f8kt sannsynlighet for \u00e5 utvikle psykiske helseproblemer, slik som angstlidelser, depresjon og PTSD. De er ogs\u00e5 i risikogruppen for selvdestruktiv adferd, slik som selvskading, selvmord og spiseforstyrrelser. Det \u00f8ker ogs\u00e5 risikoen for \u00e5 bli utsatt for ny vold og\/eller \u00e5 ut\u00f8ve vold mot andre. Forskning viser i tillegg \u00f8kt risiko for en rekke somatiske sykdommer som overvekt, diabetes, kreft, hjerte- og karsykdommer, kroniske lever- og lungesykdommer, autoimmune sykdommer, kroniske smertetilstander og medisinsk uforklarlige lidelser. I tillegg er det \u00f8kt risiko for belastninger som rus og psykiatri. Konsekvensene av vold og overgrep er derfor en av v\u00e5re st\u00f8rste folkehelseutfordringer.<\/p>\n\n\n\n

Vold og overgrep preger ikke bare barnet, men hele familien. Andre risikofaktorer som rus, d\u00e5rlig \u00f8konomi, foreldre med psykiske problemer og lite nettverk, forsterker belastningene. Vi kan forebygge nye krenkelser og livsbelastninger ved \u00e5 ivareta barn som har v\u00e6rt utsatt for vold og overgrep. Det kan gi h\u00e5p om en bedre fremtid!<\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n

Aktuelle lenker<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Konsekvenser av vold og overgrep.<\/a><\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n
\n
Livsl\u00f8psperspektivet<\/a><\/div>\n<\/div>\n\n\n\n
<\/div>\n\n\n\n\n\n\n\n

Barnas Havarikommisjon 2023 – Livsl\u00f8psperspektivet<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n
<\/div>\n\n\n\n
\n
Vold og overgrep<\/a><\/div>\n<\/div>\n\n\n\n
<\/div>\n\n\n\n\n\n\n\n

Barnas Havarikommisjon 2023 – Vold og overgrep<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Vold og overgrep<\/h2>\n\n\n\n
<\/div>\n\n\n\n

Hvem er det som ut\u00f8ver vold mot barn?<\/h3>\n\n\n\n

Mange som h\u00f8rer om vold og overgrep mot barn vil kanskje se for seg brutale scener som spark, slag, andre alvorlige krenkelser og i noen tilfeller ren tortur. Barn blir holdt innesperret i eget hjem, tvunget til seksuelle handlinger og solgt som objekter. N\u00e5r vi forestiller oss dette, og samtidig vet at det rammer titusenvis av barn hvert \u00e5r, er det lett \u00e5 kjenne avmakt. Kan det virkelig v\u00e6re s\u00e5 mange som rammes? Svaret p\u00e5 dette er ganske enkelt, ja. Omfanget av de som utsettes for den mest alvorlige volden er betydelig: 1 av 20 g\u00e5r ut av barndommen sl\u00e5tt med knyttet neve, banket opp og\/eller sparket av egne foreldre. 1 av 20 barn har opplevd \u00e5 bli utsatt for seksuelle overgrep fra voksne.<\/p>\n\n\n\n

Imidlertid er det slik at de fleste som utsettes for vold og overgrep, ikke utsettes for den mest alvorlige volden. De fleste opplever \u00abmildere\u00bb former for vold, eller er vitne til vold mellom medlemmer i egen familie. \u00d8kt kunnskap om vold og overgrep er derfor sv\u00e6rt viktig \u2013 ikke bare for \u00e5 forst\u00e5 hvordan fenomenet vold og overgrep treffer barn, men ogs\u00e5 for \u00e5 f\u00e5 \u00f8kt kunnskap om dem som utsetter barna (eller deres omsorgspersoner) for vold og overgrep. Mange har sikkert en klar id\u00e9 om hvem den typiske voldsut\u00f8veren er. Trolig stemmer ikke dette bildet. Sannsynligheten er stor for at hver og en av oss er tettere p\u00e5 barnemishandlingen enn vi liker \u00e5 tro. Kanskje kjenner vi noen som ut\u00f8ver vold mot sine barn. Kanskje gj\u00f8r vi det selv.<\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n

Vold skjer uten at du ser det<\/h3>\n\n\n\n

Har du noen gang v\u00e6rt i en forn\u00f8yelsespark, familiemiddag eller i en barnehage under levering eller henting? Da kan du ha sett vold mot barn. Ikke n\u00f8dvendigvis alvorlig vold, men vold som potensielt kan f\u00e5 alvorlige konsekvenser om barnet ofte blir utsatt for slik adferd. Lugging, klaps og klyp er en type mild vold. Fysisk vold som del av oppdragelsen har redusert forekomst de siste ti\u00e5rene. Mange ville nok reagert om de s\u00e5 dette i barnehagen. Men hva med psykisk vold?<\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n

Ikke slag, men fortsatt vold<\/h3>\n\n\n\n

Forskere har n\u00e5 funnet ut at psykisk vold kan ha like stort eller kanskje st\u00f8rre skadepotensiale enn fysisk vold. Psykisk vold er verbal vold som nedsettende kommentarer, verbale krenkelser. Det samme er ignorerende adferd der barn har behov for tr\u00f8st og st\u00f8tte. Dette er eksempler p\u00e5 vold som i mange familier opptrer hyppig, ogs\u00e5 offentlig, og som er lettere for andre \u00e5 se forbi. Det oppleves tross alt forskjellig \u00e5 se noen f\u00e5 bank, fremfor \u00e5 bli snakket hardt til, eller ignorert. Likevel vil en h\u00f8y frekvens av sm\u00e5 psykiske krenkelser, gjort av barnets n\u00e6rmeste, over tid, v\u00e6re vel s\u00e5 skadelig for barn som mild fysisk vold.<\/p>\n\n\n\n

Se for deg en b\u00f8tte. En b\u00f8tte med en stor stein i vil v\u00e6re tung \u00e5 b\u00e6re. Slik er det ogs\u00e5 med alvorlig vold. Den er tung \u00e5 b\u00e6re. Den samme b\u00f8tten kan alternativt v\u00e6re fylt med mange sm\u00e5 sandkorn. For eksempel s\u00e5rende og krenkende bemerkninger, eller klaps og lugging. Disse kan v\u00e6re lette \u00e5 b\u00e6re til \u00e5 begynne med, men blir de mange nok vil b\u00f8tten bli full og tung \u00e5 b\u00e6re. Det er alts\u00e5 ikke bare voldens alvorlighet som er avgj\u00f8rende, men hvor ofte den opptrer, hvor lenge du utsettes for den, og hvem avsenderen er. For \u00e5 forst\u00e5 den \u00abmilde volden\u00bb, m\u00e5 vi forst\u00e5 at den ogs\u00e5 faktisk kommer med ulik tyngde. Det som avgj\u00f8r om det treffer hardt, er maktforholdet og avhengighetsforholdet, som ofte er skjevt mellom voksne og barn. Barn idealiserer foreldrene sine og er ofte lojale. De tar lettere p\u00e5 seg skyld. Samtidig er barn i en situasjon hvor de fors\u00f8ker \u00e5 forst\u00e5 seg selv og verden rundt. De er derfor ekstra s\u00e5rbare for krenkelser fra sine n\u00e6rmeste. Enten krenkelsene er tilsiktede eller kommer som f\u00f8lge av feilsl\u00e5tt foreldreskap og manglende kunnskap, vil de kunne ramme like hardt. De kan forstyrre hvordan de opplever verden rundt seg, hvordan de opplever seg selv og den s\u00e5rbare utviklingen de gjennomg\u00e5r.<\/p>\n\n\n\n

I en studie fra 2020 (Dye, H., L.) fremkommer det at voksne som ble utsatt for psykisk vold i barndommen faktisk sk\u00e5ret h\u00f8yere p\u00e5 mark\u00f8rer for angst, depresjon og stress, enn de som opplevde fysisk vold alene, seksuelle overgrep alene, eller en kombinasjon av disse. S\u00e5 n\u00e5r fagmilj\u00f8ene snakker om spark og slag i samme vending som et klaps p\u00e5 baken eller en nedsettende og s\u00e5rende kommentar, er det fordi konsekvensene kan bli de samme – eller verre.<\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n

Aksepterer vi psykisk vold?<\/h3>\n\n\n\n

Det finnes mennesker som er i stand til \u00e5 ut\u00f8ve sadistiske handlinger \u2013 ogs\u00e5 mot<\/p>\n\n\n\n

sine egne barn. Samtidig er det mulig \u00e5 ut\u00f8ve vold, uten intensjon om \u00e5 skade. Disse foreldrene korrigerer barnas u\u00f8nskede adferd med de oppdragerverkt\u00f8yene de har til r\u00e5dighet \u2013 uten \u00e5 vite at barna kan ta skade av dette. Det er i denne kategorien fysisk vold ble akseptert f\u00f8r som del av oppdragelsen, og det er i denne kategorien psykisk vold tolereres av mange i dag.<\/p>\n\n\n\n

For \u00e5 redusere omfanget av vold mot barn, og bist\u00e5 de som allerede er utsatt, m\u00e5 vi forst\u00e5 at vold mot barn ikke alltid handler om den knyttneven, det overgrepet eller den slengbemerkningen. Det handler om dosen av belastinger over tid, og hvilke beskyttende faktorer som er til stede, eller ikke, i barnets liv. N\u00e5r barn krenkes gjentatte ganger over tid, av noen som st\u00e5r dem n\u00e6r, og reparasjonen uteblir, oppst\u00e5r skaden. Uansett om volden eller mild eller grov.<\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n
\n
Voldserstatning<\/a><\/div>\n<\/div>\n\n\n\n
<\/div>\n\n\n\n\n\n\n\n

Barnas Havarikommisjon 2023 – Voldserstatning<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Voldserstatning<\/h2>\n\n\n\n

Med fyrverkeri og fest feires det nye \u00e5ret \u2013 samtidig er \u00e5rets f\u00f8rste havari et faktum. Ny voldserstatningslov trer i kraft og tusenvis av barn og unge utsatt for vold og overgrep mister sin fremtidige mulighet til \u00e5 s\u00f8ke voldserstatning. Voldsoffererstatning har for mange barn og unge v\u00e6rt en anerkjennelse fra staten om hva de har blitt utsatt for. Etter nytt\u00e5r er loven utformet med et klart m\u00e5l: \u00f8konomisk innsparing!<\/p>\n\n\n\n

I voldserstatningsloven vil en rekke voldsog seksuallovbrudd ikke gi rett til erstatning \u2013 noe vi mener er et gedigent paradoks. Det betyr at om du n\u00e5 utsettes for kroppskrenkelser, personforf\u00f8lgelse, deling av krenkende bilder eller fremstilling av seksuelle overgrep eller seksualisering av barn har du ikke rett til \u00e5 s\u00f8ke voldserstatning, slik du hadde f\u00f8r. S\u00e6rlig det siste punktet er et alvorlig svik mot barn og unge. Straffelovens \u00a7 311 ble tilf\u00f8yd straffeloven i 2009, og er s\u00e5ledes ikke tilpasset det sterkt \u00f8kende omfanget av overgrepsmateriale som spres i 2023. Det er denne bestemmelsen som oftest benyttes n\u00e5r noen skal etterforskes og straffes for nettovergrep via sosiale medier. N\u00e5 som voldserstatningsloven har tr\u00e5dt i kraft, har alle barn og unge som blir utsatt for overgrep, blotting, seksualisert chatting og grooming via sosiale medier mistet sin mulighet til \u00e5 kreve voldserstatning. Det er i ny lov ogs\u00e5 satt opp endrede foreldelsesfrister for \u00e5 fremsette krav om voldserstatning. For de som ved rettskraftig dom er tilkjent erstatning er det n\u00e5 satt en frist for \u00e5 fremme sitt krav innen seks m\u00e5neder fra endelig dom. Her vil voldsofre m\u00e5tte v\u00e6re p\u00e5 vakt og fremme kravet sitt raskt etter rettskraftig dom.<\/p>\n\n\n\n

Sammen med voldserstatningsloven ble det gjort endringer i straffeprosessloven \u00a7 107c, 5. ledd. Denne bestemmelsen sier n\u00e5 at \u00aboppdraget som bistandsadvokat omfatter ikke \u00e5 s\u00f8ke om voldserstatning fra staten\u00bb. Barna har derfor ogs\u00e5 mistet sin juridiske bistand til s\u00f8knad om voldserstatning. Barna er avhengige av hjelp for \u00e5 hevde sin rett. Dette har ved tidligere lov v\u00e6rt ordnet ved at barna kan vente til de blir voksne med \u00e5 s\u00f8ke erstatning. I tillegg til \u00e5 ta fra barna den juridiske bistanden en bistandsadvokat kan gi, tar den nye loven ogs\u00e5 fra dem muligheten til \u00e5 vente til de selv har blitt voksne, f\u00f8r de s\u00f8ker erstatning.<\/p>\n\n\n\n

For de som har f\u00e5tt henlagt sin sak er fristen for \u00e5 fremsette krav ett \u00e5r etter at saken er endelig henlagt. Dette er helt klart en av de viktigste grunnene til at vi velger \u00e5 kalle den nye loven et havari. All v\u00e5r erfaring tilsier at barn og unge utsatt for vold og overgrep ikke er klare for \u00e5 s\u00f8ke voldserstatning innen ett \u00e5r etter at saken blir henlagt. Mange sliter med for eksempel s\u00f8vnvasker, d\u00e5rlig selvbilde, selvskading eller selvmedisinering, og er generelt skeptiske til offentlige instanser. Familiene rundt disse barna er ofte ikke i stand til \u00e5 h\u00e5ndtere en s\u00f8knad om voldserstatning innen ett \u00e5r etter henlagt sak. Familiene gj\u00f8r s\u00e5 godt de kan for \u00e5 st\u00f8tte opp om og ivareta barnet. Dette skal og b\u00f8r v\u00e6re deres f\u00f8rste og viktigste prioritet.<\/p>\n\n\n\n

Vi m\u00e5 erkjenne at noen barn fortsatt bor med, eller har samv\u00e6r med, voldsut\u00f8ver. Det vil v\u00e6re umulig for dem \u00e5 reise sak om voldserstatning mot den de bor med eller har samv\u00e6r med. Voldsut\u00f8ver vil heller ikke v\u00e6re behjelpelig med \u00e5 s\u00f8ke en erstatning han eller hun kan ende opp med \u00e5 betale. Fristen p\u00e5 ett \u00e5r fra saken er endelig henlagt er et svik mot alle barn og unge som blir utsatt for vold og overgrep, hvor staten ikke klarer \u00e5 oppklare saken i tilstrekkelig grad til at den kan tas for retten.<\/p>\n\n\n\n

Da klokken slo 00:00 01.01.2023 mistet tusenvis av barn og unge retten til \u00e5 s\u00f8ke voldserstatning for de slagene, sparkene, truslene og nettovergrepene de har blitt utsatt for. Hvorfor? Fordi alle s\u00f8knader sendt til Kontoret for voldsoffererstatning blir behandlet etter ny lov etter nytt\u00e5r. Hvis du fikk henlagt saken f\u00f8r 01.01.2022 er det n\u00e5 for sent. I desember 2022 ble det vedtatt overgangsregler til ny voldserstatningslov. Der ble det bestemt at s\u00f8knadsfristen for de sakene som allerede var henlagt skulle l\u00f8pe fra ikrafttredelsen av ny lov. Dette gjelder kun bestemmelsene omtalt i ny lov. Forhold som faller utenfor f\u00e5r ingen utsatt frist.<\/p>\n\n\n\n

Barna som fortsatt har rett til \u00e5 kreve erstatning f\u00e5r n\u00e5 en vanskeligere oppgave. N\u00e5 styrkes rettssikkerheten til voldsut\u00f8ver ved at han eller hun blir part i s\u00f8knaden fra voldsutsatt om voldserstatning. Dette betyr at barna m\u00e5 t\u00e5le den psykiske p\u00e5kjenning det er \u00e5 igjen g\u00e5 imot den som har utsatt dem for grov urett. Det er en psykisk p\u00e5kjenning de m\u00e5 t\u00e5le p\u00e5 toppen av at saken ble henlagt p\u00e5 bevisets stilling. Disse barna har ofte fortalt historien sin en rekke ganger, de har m\u00e5ttet t\u00e5le \u00e5 bli spurt ut om det vanskeligste de noen gang har opplevd, men likevel oppleve at voldsut\u00f8ver slipper unna.<\/p>\n\n\n\n

Med den nye voldserstatningsloven mister de aller fleste barn og unge som har v\u00e6rt utsatt for vold og overgrep sin rett til \u00e5 kreve erstatning. En rekke organisasjoner, politikere og engasjerte enkeltmennesker jobbet iherdig for \u00e5 i det minste f\u00e5 lovens ikrafttredelse utsatt. Dessverre ble barnas rettssikkerhet tillagt mindre verdi enn innsparing- og effektivitetshensyn av de som bestemmer. Byrden legges p\u00e5 offeret.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Line Duesund Svendsen og Endre Bendixen
Juridiske r\u00e5dgivere, Stine Sofies Stiftelse
<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
<\/div>\n\n\n\n
\n
Samv\u00e6r etter vold<\/a><\/div>\n<\/div>\n\n\n\n
<\/div>\n\n\n\n\n\n\n\n

Barnas Havarikommisjon 2023 – Samv\u00e6r etter vold – bakgrunn<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Samv\u00e6r etter vold<\/h1>\n\n\n\n

Mor, far og to barn (mors s\u00f8nn, 9 \u00e5r og felles datter, 4 \u00e5r). Langt og konfliktfylt samliv, skilsmisse og barnefordelingssak. I l\u00f8pet av de siste \u00e5rene har far g\u00e5tt fra \u00e5 snakke nedsettende til mor, og ydmyke henne og hennes s\u00f8nn, til at hun ikke lenger f\u00e5r lov til \u00e5 bes\u00f8ke familien eller vennene sine.<\/p>\n\n\n\n

Fars br\u00e5sinne mot mor og stes\u00f8nn gj\u00f8r at han oppleves som truende. Han har flere ganger sl\u00e5tt hull i d\u00f8ra inn til baderommet, der mor gjemmer seg etter en krangel. Barna h\u00f8rer kranglene, slagene mot d\u00f8ra og at mor skriker.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r mor endelig sier at hun vil skilles, reagerer far spontant med \u00e5 dra henne ut i gangen etter h\u00e5ret og fike henne med flat h\u00e5nd i ansiktet, mens hun ligger nede. Far forsvinner ut ytterd\u00f8ra og blir borte. Barna l\u00f8per inn p\u00e5 rommet og gjemmer seg under sengen. Her blir de liggende, i frykt for at far skal komme tilbake og finne dem. Mor tar med barna til et krisesenter. Hun anmelder far for vold mot seg og barna.<\/p>\n\n\n\n

Barneverntjenesten oppretter unders\u00f8kelsessak etter voldshendelsen. De mener mor har god nok omsorgsevne til \u00e5 ivareta barna, avslutter saken og henviser mor til familievernkontoret. Mor f\u00e5r voldsalarm og far f\u00e5r bes\u00f8ksforbud en kort periode. Etter en tid henlegger politiet saken etter bevisets stilling. <\/p>\n\n\n\n

Far f\u00e5r samv\u00e6r med felles barn en gang i m\u00e5neden. Han bosetter seg i samme bydel som mor, og fortsetter \u00e5 ut\u00f8ve kontroll over familien. Han dukker opp p\u00e5 barnas skolevei, og kan plutselig st\u00e5 nede p\u00e5 gaten foran leiligheten deres.<\/p>\n\n\n\n

Far st\u00e5r uten arbeid og har f\u00e5tt innvilget fri rettshjelp. Mor mottar stadig brev fra fars advokat hvor han krever mer samv\u00e6r. Mor faller utenfor grensen for fri rettshjelp og m\u00e5 l\u00e5ne penger av familie og venner for \u00e5 dekke sine advokatutgifter. Hun er fortvilet og f\u00f8ler seg presset til \u00e5 godta mer samv\u00e6r. Barnet sier selv til mor at hun ikke \u00f8nsker \u00e5 treffe far. Hun har reaksjoner f\u00f8r og etter samv\u00e6r i form av gr\u00e5t, hun tisser p\u00e5 seg og har mareritt.<\/p>\n\n\n\n

De neste fem \u00e5rene g\u00e5r far gjentatte ganger til sak om mer samv\u00e6r, uten \u00e5 f\u00e5 medhold. Mor er konstant engstelig for at far skal vinne frem. S\u00f8nnen f\u00e5r etter hvert store utfordringer med \u00e5 konsentrere seg p\u00e5 skolen, er redd for \u00e5 g\u00e5 alene og har sluttet \u00e5 g\u00e5 ut i friminuttene. Datteren havner stadig i konflikter med jevnaldrende, har ofte mareritt og har begynt \u00e5 kutte seg p\u00e5 armene. <\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n
\n
Problemstilling<\/a><\/div>\n<\/div>\n\n\n\n
<\/div>\n\n\n\n\n\n\n\n

Barnas Havarikommisjon – Samv\u00e6r etter vold – problemstilling<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Problemstilling<\/h2>\n\n\n\n

Hjelp til barn vil i mange tilfeller komme til uttrykk som hjelp til en eller begge foreldrene. Ved \u00e5 hjelpe foreldrene med deres utfordringer, vil man ogs\u00e5 hjelpe barn til et bedre liv. N\u00e5r foreldrene g\u00e5r fra hverandre, vil barna m\u00e5tte tilpasse seg den nye situasjonen etter beste evne. De er prisgitt det foreldrene f\u00e5r til av relasjon og avtaler etter bruddet. Etter barnelova \u00a7 43 annet ledd er det som et utgangspunkt opp til foreldrene selv \u00e5 fastsette hvordan samv\u00e6ret mellom dem skal fordeles til det beste for barnet.<\/p>\n\n\n\n

Der en av foreldrene har ut\u00f8vd vold mot barnet eller den andre forelderen vil en videre relasjon bli krevende. Det blir vanskelig \u00e5 skulle samarbeide om \u00e5 finne gode avtaler.<\/p>\n\n\n\n

Barneloven fastsl\u00e5r at dersom samv\u00e6r ikke er til barnets beste, s\u00e5 skal det nektes. <\/p>\n\n\n\n

Problemstillingen vi \u00f8nsker \u00e5 belyse: Hvordan kan samfunnet bidra til \u00e5 sikre en samv\u00e6rsordning som gj\u00f8r barnet mindre s\u00e5rbart og skadelidende, i saker hvor det er mistanker om vold?<\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n

Hvem er forpliktet til \u00e5 ivareta barnets rettigheter?<\/h3>\n\n\n\n

Det \u00e5 bli forelder til et lite barn er b\u00e5de en gave og en oppgave. Barn blir f\u00f8dt med<\/p>\n\n\n\n

en hel rekke grunnleggende rettigheter og behov, noe som inneb\u00e6rer at foreldrene ogs\u00e5 f\u00e5r en hel rekke plikter.<\/p>\n\n\n\n

\n

Det \u00e5 bli forelder til et lite barn er b\u00e5de en gave og en oppgave.<\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

Tilknytning, omsorg, kj\u00e6rlighet og trygghet danner grunnlaget for barnets utvikling. Retten til et godt familieliv for barnet og foreldrenes forpliktelse til \u00e5 oppfylle dette, f\u00f8lger av b\u00e5de den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK), FNs barnekonvensjon og i barneloven. Barnets beste er et grunnleggende hensyn som st\u00e5r i sentrum, og dette hensynet skal ivaretas i alle avgj\u00f8relser som gjelder barnet. \u00abEn god barndom varer livet ut\u00bb, og gir mulighet for et godt liv.<\/p>\n\n\n\n

Skal barn f\u00e5 oppfylt sine grunnleggende rettigheter forutsetter det at foreldrene har gode omsorgsevner og kan ivareta barna sine. Etter et samlivsbrudd er utgangspunktet at det fortsatt skal v\u00e6re samv\u00e6r mellom barn og begge foreldre, slik at det er mulig \u00e5 gi barnet et s\u00e5 godt familieliv som mulig. B\u00e5de foreldre og barn har som et klart utgangspunkt en lovfestet rett til slikt samv\u00e6r.<\/p>\n\n\n\n

I tilfeller hvor den ene eller begge foreldrene kan skade barna, er norske myndigheter forpliktet til \u00e5 hjelpe b\u00e5de foreldre og barn. Myndighetene har plikt til \u00e5 gripe inn i familier der barn kan ta skade. Der hvor foreldrene svikter m\u00e5 myndighetene inn med st\u00f8tte og hjelp til det beste for barnet. I regelverket kommer dette blant annet til uttrykk gjennom<\/p>\n\n\n\n

barnevernets plikt til \u00e5 gripe inn for \u00e5 hindre at barn blir utsatt for omsorgssvikt eller utvikler adferdsvansker. Barnevernet kan i slike situasjoner iverksette ulike tiltak i familien for \u00e5 bedre situasjonen for barnet, noe som for eksempel kommer til uttrykk i barnevernloven \u00a7 3-1.<\/p>\n\n\n\n

Barnekonvensjonen artikkel 39 gir barn som har opplevd vold rett til \u00e5 f\u00e5 hjelp og bli ivaretatt, slik at risikoen for negative konsekvenser reduseres.<\/p>\n\n\n\n

Noen ganger betyr det at myndighetene, via barnevernet, m\u00e5 overta omsorgen for barnet for \u00e5 sikre barnets n\u00f8dvendige beskyttelse. Andre ganger kan barnet bli boende hos en av foreldrene, selv om det er utfordringer med omsorgsevnen hos den andre forelderen. Det skaper en ny rekke av kompliserte utfordringer \u2013 b\u00e5de for barnet, foreldrene og myndighetene. Det er disse utfordringene vi vil se n\u00e6rmere p\u00e5 her.<\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n

Problemstilling<\/h3>\n\n\n\n

Vi vil i denne utredningen belyse myndighetenes manglende hjelp til barn etter samlivsbrudd og mistanke om vold i hjemmet, og en uavklart samv\u00e6rssituasjon.<\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n

Aktuelle lenker<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Barneloven.<\/a><\/p>\n\n\n\n

Barnekonvensjonen artikkel 39. <\/a><\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n
\n
Utredning<\/a><\/div>\n<\/div>\n\n\n\n
<\/div>\n\n\n\n\n\n\n\n

Barnas Havarikommisjon – Samv\u00e6r etter vold – utredning<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Utredning<\/h2>\n\n\n\n

I en normalsituasjon ligger det en klar forventning om at foreldrene selv m\u00e5 bli enige om samv\u00e6rsavtale ved samlivsbrudd. I de fleste situasjoner vil foreldrene m\u00f8te opp p\u00e5 familievernkontoret og finne gode l\u00f8sninger for samv\u00e6r med barna. Familievernkontoret tilbyr mekling og veiledning slik at foreldrene kan bli enige om samv\u00e6rsordningen. Prosessen frem til en god samv\u00e6rsordning blir derimot betydelig vanskeligere der det er mistanke om vold i hjemmet.<\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n

Uhelse som bakenforliggende \u00e5rsak<\/h3>\n\n\n\n

\u00c5 bli enige om en samv\u00e6rsordning, kan i noen tilfeller v\u00e6re en langvarig prosess. En \u00e5rsak kan v\u00e6re uavdekte personlige utfordringer hos en eller begge foreldre. Volden kan blant annet oppst\u00e5 som f\u00f8lge av rus, psykisk uhelse eller manglende impulskontroll. Volden kan ramme den ene forelderen, med barna som vitner, eller barna selv. Voldsut\u00f8verens evne til \u00e5 ha fokus p\u00e5 barnets beste og \u00e5 finne gode l\u00f8sninger, vil da ofte v\u00e6re sterkt begrenset. Den voldsutsatte forelderen kan ogs\u00e5 ha vansker med \u00e5 sende barnet til en person som har utsatt seg selv eller barnet for vold. Mekling vil v\u00e6re lite egnet i slike saker. En helhetlig unders\u00f8kelse av den totale omsorgssituasjonen vil kunne avdekke slike forhold. Det blir ikke alltid gjort gode nok unders\u00f8kelser i forkant som kunne gitt et godt grunnlag for \u00e5 etablere en samv\u00e6rsordning til det beste for barnet.<\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n

Manglende unders\u00f8kelser<\/h3>\n\n\n\n

En sentral grunn til at samv\u00e6rsordningen blir en langvarig prosess mellom foreldrene ved mistanke om vold, er at mistanken ikke blir unders\u00f8kt godt nok. Disse  unders\u00f8kelsene skal i dag gj\u00f8res av familievernkontoret, politi eller barnevern, og dette kan utspille seg p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te:<\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n

Familievernkontoret<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Alle foreldre m\u00e5 m\u00f8te til mekling p\u00e5 familievernkontoret for \u00e5 f\u00e5 meklingsattest. Familievernkontoret gj\u00f8r ikke selv dypere unders\u00f8kelser som er egnet til \u00e5 avdekke hvorvidt det er mistanke om vold. De kan sp\u00f8rre, men om det benektes s\u00e5 kan de ikke gj\u00f8re noe mer. De m\u00e5 likevel fors\u00f8ke \u00e5 mekle og veilede partene til det beste for barnet.<\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n

Politiet<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Om politiet f\u00e5r inn en anmeldelse om familievold, har de to muligheter: de kan forf\u00f8lge det som en straffesak, eller jobbe langs et mer forebyggende spor. Politiet f\u00f8lger normalt straffesakssporet, noe som vil inneb\u00e6re tradisjonell etterforskning og unders\u00f8kelser med form\u00e5l om \u00e5 ta saken for retten. I slike situasjoner vil kravet til bevis v\u00e6re h\u00f8yt. Om politiet finner at straffesakssporet neppe vil f\u00f8re frem, kan de f\u00f8lge et forebyggende spor. De vil da kunne bidra til \u00e5 avdekke mer av de faktiske forhold, selv om bevisene ikke vil v\u00e6re gode nok for en straffesak.<\/p>\n\n\n\n

I saker der politiet forlater straffesakssporet, blir de minste barna sjeldent innkalt til tilrettelagt avh\u00f8r eller unders\u00f8kelser hos Statens Barnehus. Personell i barnehusene besitter en spesialkompetanse som kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 forsterke\/ redusere mistanken om vold. N\u00e5r barnehusene ikke blir koblet p\u00e5 og f\u00e5r gjort sine unders\u00f8kelser reduseres muligheten til \u00e5 avdekke volden. N\u00f8dvendig informasjon som kunne p\u00e5virket samv\u00e6rsforholdet videre, kommer ikke frem \u2013 noe som rammer barna. Dette kan skape usikkerhet rundt barnets trygghet, da mistanken verken er bekreftet eller avkreftet. Denne utryggheten vil p\u00e5virke den videre behandlingen av samv\u00e6rssp\u00f8rsm\u00e5let.<\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n
\n
Utredning<\/a><\/div>\n<\/div>\n\n\n\n
<\/div>\n\n\n\n\n\n\n\n

Barnas Havarikommisjon – Samv\u00e6r etter vold – utredning<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Barnevernstjenesten<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Ved mistanke om vold skal barneverntjenesten unders\u00f8ke om barnet har behov for hjelp. De trenger ikke melde saken til politiet, men kan selv velge \u00e5 h\u00e5ndtere meldingen sammen med partene. Etter unders\u00f8kelser kan barneverntjenestentilby hjelp til foreldre og barn, som veiledning eller avlastning. Hjelpetiltak kan ogs\u00e5 p\u00e5legges. Hjelpetiltakene kan v\u00e6re foreldreveiledning, men ogs\u00e5 kontrolltiltak som for eksempel uanmeldt tilsyn under samv\u00e6r.<\/p>\n\n\n\n

Barnevernet har ikke myndighet til \u00e5 fordele samv\u00e6ret mellom foreldre. Dette reguleres av barneloven og h\u00e5ndteres av familievernet.<\/p>\n\n\n\n

Noen f\u00e5r beskjed om at barnevernet trekker seg ut, fordi barnevernet selv mener det er konfliktdrivende at de er involvert. Andre foreldre f\u00e5r beskjed om at dette er foreldrenes ansvar, siden de faktisk har foreldreansvaret. De m\u00e5 finne ut av det selv. Satt p\u00e5 spissen – s\u00e5 lenge en av foreldrene ikke kollapser har ikke barnevernet myndighet til \u00e5 gripe inn i den uavklarte samv\u00e6rsordningen. Dette har sammenheng med dagens ordning, som legger opp til et tosporet system. Barnevernstjenesten har ansvaret for det offentligrettslige forholdet overfor barna, som for eksempel omsorgsovertakelse. Sp\u00f8rsm\u00e5l om samv\u00e6r i de tilfellene der det er foreldrene selv som skal ha foreldreansvaret, er et privatrettslig forhold. Barnevernet har ikke mulighet til \u00e5 blande seg inn i sp\u00f8rsm\u00e5let om samv\u00e6r, utover at de kan veilede foreldrene i hvordan dette b\u00f8r h\u00e5ndteres.<\/p>\n\n\n\n

Om politiet henlegger saken kan det bli f\u00f8rende for barnevernet i etterkant. Mange forteller at barnevernet vegrer seg for \u00e5 gj\u00f8re ytterligere unders\u00f8kelser n\u00e5r saken er henlagt av politiet. N\u00e5r politiet har henlagt, blir det som om volden ikke har skjedd. Manglende unders\u00f8kelse fra barnevernet gj\u00f8r at det blir vanskelig for forelderen \u00e5 f\u00e5 avkreftet eller bekreftet mistanke om vold eller overgrep. N\u00f8dvendig informasjon som kunne lagt f\u00f8ringer for samv\u00e6rsforhold kommer ikke frem \u2013 noe som rammer barna.<\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n

Tilbake til start: Familievernet<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Da er vi tilbake til familievernkontoret og mekling om samv\u00e6r der. N\u00e5 har politiet henlagt saken uten \u00e5 ha gjort tilstrekkelige unders\u00f8kelser som kunne belyst saken og dermed hatt betydning for samv\u00e6rsordningen. Barnevernet har ikke unders\u00f8kt saken videre, og selv om de i mange tilfeller skulle \u00f8nske det, s\u00e5 har de ikke myndighet til \u00e5 g\u00e5 inn \u00e5 beslutte noe i den uavklarte samv\u00e6rsordningen. Familievernkontoret m\u00e5 n\u00e5 ta imot partene p\u00e5 nytt og sirkelen er sluttet. De kan tilby mekling og veiledning.<\/p>\n\n\n\n

Skulle man ikke komme til en l\u00f8sning i mekling, s\u00e5 vil det neste steget v\u00e6re \u00e5 ta ut s\u00f8ksm\u00e5l.<\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n

Saken f\u00f8res for domstolen<\/strong><\/p>\n\n\n\n

N\u00e5 har partene kommet dit at de m\u00e5 engasjere advokater til \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 mekle frem en ordning. Dette medf\u00f8rer store \u00f8konomiske kostnader for partene, om de ikke har mulighet til \u00e5 motta fri rettshjelp. De f\u00e6rreste vil f\u00e5 innvilget fri rettshjelp da satsene i dag ligger for lavt. I denne situasjonen vil hensynet til barnets beste potensielt m\u00e5tte vike av hensyn til foreldrenes \u00f8konomi. En forelders sterke \u00f8konomi vil kunne presse en svakere stilt forelder til \u00e5 akseptere samv\u00e6rsordninger som ikke er til det beste for barnet. Andre vil absolutt ikke la seg presse og den uavklarte samv\u00e6rssituasjonen tas videre til retten.<\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n

Domstolens dilemma<\/strong><\/p>\n\n\n\n

For \u00e5 finne ut av den uavklarte samv\u00e6rsordningenoppnevner ofte domstolene \u00e9n sakkyndig, som oftest en psykolog. Psykologen kan ha forskjellig mandat, men normalt s\u00e5 veileder og utreder de saken for domstolen. Utfordringen for den sakkyndige er ofte at de ikke f\u00e5r god nok informasjon til \u00e5 kunne opplyse saken. De f\u00e5r ofte ikke nok informasjon fra de tidligere instansene som har hatt saken (familievernkontoret, barnevernet, politi). De f\u00e5r heller ikke uavhengig informasjon fra partene, og utfordringen blir om de kan finne ny informasjon som kan gj\u00f8re domstolen mer opplyst. De st\u00e5r helt alene i utredningen.<\/p>\n\n\n\n

Til syvende og sist blir beslutningen dommerens ansvar, men den sakkyndige vurderingen vil ofte v\u00e6re avgj\u00f8rende. Dommeren avsier dom, men det er ikke gitt at dette blir st\u00e5ende som en endelig avgj\u00f8relse av saken, noe vi skal belyse n\u00e6rmere under.<\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n

Rettssakene om samv\u00e6r som aldri blir avgjort<\/h3>\n\n\n\n

Barneloven \u00e5pner for at man kan f\u00e5 endret en samv\u00e6rsdom dersom \u00abs\u00e6rlege<\/p>\n\n\n\n

grunnar\u00bb taler for det (barnelova \u00a7 63 annet ledd annet punktum). Bakgrunnen for unntaket er at foreldrenes og barnas situasjon kan endre seg, slik at hensynet til barnets beste tilsier at den opprinnelige avgj\u00f8relsen b\u00f8r revurderes.<\/p>\n\n\n\n

Vilk\u00e5ret om \u00abs\u00e6rlige grunner\u00bb er et materielt vilk\u00e5r for endring, og ikke et prosessuelt<\/p>\n\n\n\n

vilk\u00e5r for endringss\u00f8ksm\u00e5l. Dette medf\u00f8rer at saken m\u00e5 tas under behandling, selv om det er kort tid siden saken ble pr\u00f8vet for retten, eller selv om det er \u00e5penbart at s\u00f8ksm\u00e5let ikke vil f\u00f8re fram.<\/p>\n\n\n\n

Loven \u00e5pner alts\u00e5 opp for at en misforn\u00f8yd forelder kan fortsette prosessen med gjentatte s\u00f8ksm\u00e5l og runder for retten. Dette kan v\u00e6re belastende for barn som m\u00e5 leve med uforutsigbarheten over lang tid. Konsekvensene er ofte frykt, angst og depresjoner.<\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n
\n
Utredning<\/a><\/div>\n<\/div>\n\n\n\n
<\/div>\n\n\n\n\n\n\n\n

Barnas Havarikommisjon – Samv\u00e6r etter vold – utredning<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Store kostnader for barn, foreldre og samfunn<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Stine Sofies Stiftelse har v\u00e6rt i kontakt med et stort antall foreldre som forteller om et stort press for \u00e5 godta frivillige l\u00f8sninger, i frykt for \u00e5 p\u00e5dra seg store saksomkostninger.<\/p>\n\n\n\n

Flere foreldre forteller at de ikke anmelder mistanke om vold og overgrep under samv\u00e6r, i frykt for \u00e5 bli anklaget for samv\u00e6rssabotasje. Foreldre kan selv v\u00e6re voldsutsatt, og redde for \u00e5 s\u00f8ke hjelp for senskader som PTSD, angst og depresjoner. De frykter det vil bli brukt mot dem i retten. Det kan bli skjebnesvangert for barna, som risikerer \u00e5 sendes p\u00e5 samv\u00e6r uten \u00e5 bli beskyttet mot vold.<\/p>\n\n\n\n

Vi h\u00f8rer historier om barn som godtar samv\u00e6r til tross for motvilje og frykt for vold. Vi h\u00f8rer historier om barn som har sterke reaksjoner f\u00f8r og etter samv\u00e6r, uten at dette f\u00f8rer til endringer eller stans i samv\u00e6rsordningen. Det er uholdbart for Norge som rettsstat.<\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n

Barn f\u00e5r ikke helsehjelp som f\u00f8lge av uavklart samv\u00e6r <\/strong><\/p>\n\n\n\n

Belastninger knyttet til f\u00f8lgeskader etter vold, samt gjentatte rettsrunder om rett til samv\u00e6r kan gi store konsekvenser. Det siste punktet vi skal vise til er at barn i uavklart samv\u00e6rssituasjon heller ikke f\u00e5r n\u00f8dvendig helsehjelp.<\/p>\n\n\n\n

Stine Sofies Stiftelse har h\u00f8rt flere historier der barn f\u00e5r beskjed fra BUP om at de ikke kan komme til behandling f\u00f8r foreldrene f\u00e5r avklart konflikten. Det igjen kan presse foreldre til \u00e5 godta samv\u00e6r for at barna skal f\u00e5 hjelp.<\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n

Oppsummering<\/h3>\n\n\n\n

Barn og forelder, utsatt for vold eller overgrep, vil aldri f\u00e5 fred f\u00f8r de gir totalt etter. Det kan ende med at barna blir overlatt til forelder som ut\u00f8ver vold. De to sentrale \u00e5rsakene til at det g\u00e5r s\u00e5 galt er:<\/p>\n\n\n\n

    \n
  1. Manglende unders\u00f8kelser og utredninger fra ansvarlige myndigheter.<\/li>\n\n\n\n
  2. Manglende tverrfaglig og helhetlig hjelp.<\/li>\n<\/ol>\n\n\n\n
    <\/div>\n\n\n\n

    Hvordan kan vi gi barn og foreldre bedre st\u00f8tte i etterkant av vold<\/h3>\n\n\n\n

    V\u00e5re forslag i denne rapporten underbygger form\u00e5let med oppvekstreformen,<\/p>\n\n\n\n

    ny barnevernlov, samt den endrede praksisen i barnevernet som har kommet til med dommene i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD). Spesielt knyttet til forebygging og tidlig innsats, som skal ivareta retten til samv\u00e6r mellom barn og biologiske foreldre. EMD etterlyste ogs\u00e5 grundigere unders\u00f8kelser og utredninger \u2013 som er i tr\u00e5d med v\u00e5rt forslag.<\/p>\n\n\n\n

    V\u00e5r erfaring er at det stadig legges opp til mer samv\u00e6r mellom barn og biologiske foreldre, og at dette i hovedsak er begrunnet med retten til familieliv. Det fremst\u00e5r som at barnets rett til beskyttelse er satt under press. Vi erfarer at press p\u00e5 samv\u00e6r i barnevernssaker gir f\u00f8ringer for saker mellom foreldrene etter barneloven.<\/p>\n\n\n\n

    Barnevernreformen har blant annet som m\u00e5l \u00e5 forebygge og sette inn tiltak tidlig. Med gode kommunale planer med helhetlige tiltak, vil flere familier og barn f\u00e5 hjelp og f\u00e6rre barn bli flyttet til fosterhjem\/ institusjon. Vi kan h\u00e5pe at antall omsorgsovertagelser vil bli f\u00e6rre fremover.<\/p>\n\n\n\n

    \n

    Vi kan h\u00e5pe at antall omsorgsovertagelser vil bli f\u00e6rre fremover<\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

    \u00c5 st\u00f8tte opp om foreldre som har opplevd vold og som har god nok omsorgsevne, vil v\u00e6re i samsvar med m\u00e5let om \u00e5 styrke og bevare familierelasjonene og fors\u00f8ke \u00e5 unng\u00e5 at barna m\u00e5 flytte i fosterhjem. Derfor er det ekstra viktig \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en bedre hjelp til de barna som fortsatt skal bli boende hjemme hos en av foreldrene.<\/p>\n\n\n\n

    Vi m\u00e5 sikre at avgj\u00f8relsene som tas, fra foreldre og barnevern, er til barnas beste. Med bedre hjelp og st\u00f8tte, ogs\u00e5 juridisk, vil flere foreldre ha kapasitet til \u00e5 gi omsorg og oppf\u00f8lging til sine barn.<\/p>\n\n\n\n

    Mange har tenkt mye og klokt om hvordan vi kan f\u00e5 p\u00e5 plass et bedre system for \u00e5 ivareta barna som lever i familier med uavklart samv\u00e6r og hvor det er mistanke om vold. At de situasjonene som oppst\u00e5r minneholder elementer som ligger til barnevernets ansvarsomr\u00e5de og elementer som knytter seg til det privatrettslige forholdet om samv\u00e6r mellom foreldrene, inneb\u00e6rer at problemet faller mellom to stoler. De passer ikke inn i barneloven sitt spor eller i barnevernlovens spor. Komplekse liv og kompleks juss. Det gjenst\u00e5r fortsatt \u00e5 finne et nytt spor som bedre kan ivareta de barna og familiene som har opplevd vold.<\/p>\n\n\n\n

    <\/div>\n\n\n\n

    Aktuelle lenker<\/strong><\/p>\n\n\n\n

    NOU 2012: 5 Bedre beskyttelse av barns utvikling.<\/a><\/p>\n\n\n\n

    NOU 2017: 8 S\u00e6rdomstoler p\u00e5 nye omr\u00e5der.<\/a><\/p>\n\n\n\n

    NOU 2020: 14 Barnelovutvalget.<\/a><\/p>\n\n\n\n

    <\/div>\n\n\n\n
    \n
    V\u00e5re forslag<\/a><\/div>\n<\/div>\n\n\n\n
    <\/div>\n\n\n\n\n\n\n\n

    Barnas Havarikommisjon – Samv\u00e6r etter vold – v\u00e5re forslag<\/strong><\/p>\n\n\n\n

    V\u00e5re forslag <\/h2>\n\n\n\n

    I komplekse samv\u00e6rssaker der det blant annet er mistanke om vold, foresl\u00e5r vi at dagens meklingsordning utvides med et tverrfaglig team. Teamet f\u00e5r utvidet mandat til \u00e5 kartlegge og innhente ytterligere unders\u00f8kelser. Dersom det ikke oppn\u00e5s enighet om samv\u00e6rsordningen mellom foreldre og barn, skal teamet gi sin faglige anbefaling basert p\u00e5 tverrfaglig kompetanse og bred utredning. Denne utredningen kan gi grunnlag for videre behandling i rettsapparatet.<\/p>\n\n\n\n

    <\/div>\n\n\n\n

    Tverrfaglig tilrettelegging for fastsettelse av foreldreansvar og samv\u00e6r der barnet bor hos en av foreldrene<\/h3>\n\n\n\n

    I komplekse saker der det foreligger en mistanke om at barn eller foreldre har opplevd vold, foresl\u00e5r vi at det gis et utvidet tilbud med bedre tverrfaglig kartlegging og helhetlige l\u00f8sninger for barna og familien.<\/p>\n\n\n\n

    Det kan opprettes kommunale\/regionale tverrfaglige team.<\/p>\n\n\n\n

    Da sakene er komplekse og ber\u00f8rer barna og familien p\u00e5 flere ulike m\u00e5ter, b\u00f8r teamene v\u00e6re sammensatt av flere personer med ulik faglig kompetanse. Aktuell kompetanse i teamene kan v\u00e6re barnevernfaglig kompetanse, politifaglig kompetanse om familievold, helsefaglig kompetanse om vold og overgrep, og kompetanse fra mekling i familievern og konflikth\u00e5ndtering. Teamene m\u00e5 initiere en bred unders\u00f8kelse av risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer hos barnet og familien, og kan innhente bistand der det m\u00e5tte v\u00e6re n\u00f8dvendig. Det inneb\u00e6rer individuelle unders\u00f8kelser av foreldre og barn, samt relasjonene mellom dem. M\u00e5let m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 kartlegge barnas og familiens situasjon best mulig for \u00e5 finne frem til den samv\u00e6rsl\u00f8sningen som er best for barna og familien. Dersom foreldrene ikke kommer til enighet, vil teamet kunne gi sin anbefaling til domstolene. Forslaget vil m\u00e5tte utredes ytterligere.<\/p>\n\n\n\n

    <\/div>\n\n\n\n

    Barn m\u00e5 bli h\u00f8rt<\/strong><\/p>\n\n\n\n

    I unders\u00f8kelsene vil det v\u00e6re avgj\u00f8rende at barn f\u00e5r sagt sitt. Barn har en grunnleggende rett til \u00e5 bli h\u00f8rt i saker som gjelder dem jf. BK artikkel 12. I sp\u00f8rsm\u00e5l om samv\u00e6r med foreldrene er det helt sentralt at barna sikres mulighet til \u00e5 bli h\u00f8rt, ogs\u00e5 i praksis.<\/p>\n\n\n\n

    <\/div>\n\n\n\n

    Tverrfaglig helsekartlegging, som ved fosterhjemsplassering<\/strong><\/p>\n\n\n\n

    Barnas helse m\u00e5 utredes grundig. For noen vil det kunne inneb\u00e6re en tverrfag- lig helsekartlegging, slik det har blitt gitt tilgang til ved fosterhjemsplassering. Her blir barnas helsebehov kartlagt av et tverr- etatlig og tverrfaglig team best\u00e5ende av barnelege, psykolog fra BUP, psykolog og en med barnevernfaglig kompetanse fra Bufetat. Enkelte team er supplert med sykepleier og\/eller tannlege. Som nevnt er det mange barn som har v\u00e6rt utsatt for vold som ikke f\u00e5r god nok oppf\u00f8l- ging, verken i barnehagen, skolen eller helsetjenesten. Det er ikke alltid lett \u00e5 se verken tegn p\u00e5 vold eller f\u00e5 barn til \u00e5 for- telle om vold og overgrep. Det er likevel sannsynlig at symptomer vil inntre i l\u00f8pet av livet, noe som vil p\u00e5virke barnas liv p\u00e5 mange arenaer. <\/p>\n\n\n\n

    Med tverrfaglige tilretteleggingsteam vil sakene som i dag er en evig runddans, f\u00e5 en bredere og bedre faglig utredning, og kunne behandles raskere for domstolene. <\/p>\n\n\n\n

    <\/div>\n\n\n\n

    Endring til fri rettshjelp i familier<\/h3>\n\n\n\n

    En bedre prosess i forkant med utvidet tverrfaglig kartlegging, som redegjort for over, vil begrense antall saker til dom- stolene. <\/p>\n\n\n\n

    Om saken likevel skulle komme til retten, s\u00e5 b\u00f8r inntektsgrensen for \u00e5 f\u00e5 innvilget fri rettshjelp \u00f8kes. Slik vil flere f\u00e5 sikret juridisk bistand i familiesaker. Ordningen b\u00f8r ogs\u00e5 utvides slik at begge foreldrene f\u00e5r rett til fri rettshjelp dersom den ene part har rett til fri rettshjelp. I saker hvor det har forekommet vold, b\u00f8r det ogs\u00e5 v\u00e6re adgang til \u00e5 innvilge fri rettshjelp. <\/p>\n\n\n\n

    Ved \u00e5 sikre at flere f\u00e5r innvilget fri retts- hjelp, vil f\u00e6rre barn risikere en samv\u00e6rs- <\/p>\n\n\n\n

    ordning som er skadelig for dem som f\u00f8lge av foreldrenes \u00f8konomiske utfordringer. Det m\u00e5 innf\u00f8res begrenset adgang til fri rettshjelp ved gjentatte s\u00f8ksm\u00e5l. <\/p>\n\n\n\n

    <\/div>\n\n\n\n

    Begrenset adgang til gjentatte s\u00f8ksm\u00e5l <\/h3>\n\n\n\n

    Barneloven \u00e5pner for at man kan f\u00e5 en- dret en samv\u00e6rsdom dersom \u00abs\u00e6rlege grunnar\u00bb taler for det (barnelova \u00a7 63 annet ledd annet punktum). Terskelen for \u00e5 avskj\u00e6re en ny sak om samv\u00e6r b\u00f8r v\u00e6re lav dersom en av partene gjentatte ganger reiser sak for domstolene. Dette b\u00f8r dermed inng\u00e5 som et moment i vurderingen av hvorvidt kravet til s\u00e6rlige grunner er oppfylt. <\/p>\n\n\n\n

    Stine Sofies Stiftelse st\u00f8tter videre f\u00f8lg- ende forslag fra rettshjelputvalget: <\/p>\n\n\n\n

      \n
    1. Kriteriet for endring av en avgj\u00f8r- else, avtale med tvangskraft eller et rettsforlik b\u00f8r v\u00e6re om det foreligger nye forhold som p\u00e5virker vurderingen av hva som er barnets beste. <\/li>\n\n\n\n
    2. I de tilfeller der retten anser det som \u00e5penbart at det ikke foreligger nye forhold som innvirker p\u00e5 hva som er best for barnet, kan saken avgj\u00f8res uten hovedforhandling. <\/li>\n\n\n\n
    3. Barnets rett til \u00e5 bli h\u00f8rt gjelder ogs\u00e5 i endringssaker. I noen tilfeller, der det har g\u00e5tt sv\u00e6rt kort tid siden barnets mening sist ble innhentet, og det ellers ikke foreligger opp- lysninger om endrede forhold, b\u00f8r h\u00f8ring av barnet kunne unnlates av hensyn til barnets beste og for \u00e5 forhindre at barnet blir h\u00f8rt flere ganger enn n\u00f8dvendig. <\/li>\n<\/ol>\n\n\n\n
      <\/div>\n\n\n\n
      \n
      Kode 6<\/a><\/div>\n<\/div>\n\n\n\n
      <\/div>\n\n\n\n\n\n\n\n

      Barnas Havarikommisjon 2023 – Kode 6 – Problemstilling<\/strong><\/p>\n\n\n\n

      Kode<\/h1>\n\n\n\n

      Familie med mor og to barn (8 og 10 \u00e5r). Far har over flere \u00e5r v\u00e6rt voldelig mot mor, b\u00e5de fysisk og psykisk. Han har hatt utfordringer med rus og psykisk uhelse. <\/p>\n\n\n\n

      I perioder med mye rusmisbruk har volden v\u00e6rt ekstrem og mor har brukt mange unnskyldninger for \u00e5 forklare bl\u00e5merker, skrap og kutt. <\/p>\n\n\n\n

      I periodene hvor rusmisbruket har v\u00e6rt begrenset fors\u00f8kte far \u00e5 ta tak i sinnepro- blematikken sin. Far har gjennomf\u00f8rt flere korte fengselsopphold; for besittelse av narkotika, vold mot offentlig tjenestemann og kj\u00f8ring i rusp\u00e5virket tilstand. Da har familien f\u00e5tt et pusterom, og tilbake fra fengsel har det kommet en angrende og rusfri far. <\/p>\n\n\n\n

      Mor gikk til slutt fra far og fikk voldsalarm. Etter \u00e5 ha f\u00e5tt nye opplysninger om at far har v\u00e5pen, og at mor har vunnet frem i barnefordelingssak, vurderer politiet trussel- situasjonen som akutt. Det blir besluttet at mor og barna m\u00e5 flytte og f\u00e5 hemmelig adresse (strengt fortrolig kode 6). <\/p>\n\n\n\n

      Tre polititjenestemenn kommer hjem til familien. En tjenestemann tar med seg familien inn i tjenestebilen og kj\u00f8rer bort. De to andre blir igjen for \u00e5 pakke med seg det viktigste. <\/p>\n\n\n\n

      Barna f\u00e5r ikke mulighet til \u00e5 ta farvel med familie, klassen eller venner. Leker blir lig- gende igjen. De kj\u00f8res til den andre siden av landet og blir plassert i en liten leilig- het. De har ingen nettverk eller kjente her. De f\u00e5r nye dekknavn og en dekkhistorie de m\u00e5 l\u00e6re seg. De f\u00e5r ogs\u00e5 klar beskjed om at det viktigste n\u00e5 er \u00e5 ikke fortelle hvem de er, eller hvor de kommer fra. De m\u00e5 absolutt ikke bli avbildet. Barna kan ikke v\u00e6re p\u00e5 sosiale medier. De mister sin identitet. Det blir vanskelig \u00e5 f\u00e5 helt vanli- ge ting som bankkonto, pass og Vipps. <\/p>\n\n\n\n

      De er redde og lever sv\u00e6rt isolerte liv. <\/p>\n\n\n\n

      <\/div>\n\n\n\n

      Problemstilling<\/h2>\n\n\n\n

      I dag lever om lag 745 barn p\u00e5 kode 6.1 Kode 6 inneb\u00e6rer at man blir flyttet til en ny adresse som holdes strengt fortrolig. Man m\u00e5 ofte bytte identitet og gj\u00f8re det man kan for \u00e5 ikke r\u00f8pe sin nye identitet. Historien p\u00e5 forrige side forteller om en familie i krise. Trusselen mot deres liv er overhengende og h\u00f8yst reell. Det handler om en trusselut\u00f8ver som g\u00e5r s\u00e5 langt at politiet mener vedkommende er til fare for familiens liv og helse \u2013 samtidig som trusselut\u00f8ver ikke kan straffes for dette. Problemstillingene som reises n\u00e5r barn plasseres p\u00e5 kode 6 er flere, men spesielt to er avgj\u00f8rende for barnets liv og helse: Er det trusselut\u00f8ver eller den truede familien som skal b\u00e6re byrden i trusselsituasjonen? N\u00e5r trusselut\u00f8ver er mor eller far, skal barnet fortsatt ha samv\u00e6r med trusselut\u00f8ver? <\/p>\n\n\n\n

      B\u00f8r omvendt voldsalarm2 vurderes som sikkerhetstiltak f\u00f8r kode 6 iverksettes? B\u00f8r politiet gis hjemmel til \u00e5 ilegge om- vendt voldsalarm som substitutt for kode 6? <\/strong><\/p>\n\n\n\n

      Det \u00e5 flytte barn p\u00e5 kode 6 er sv\u00e6rt inn- gripende. Det begrenser barnas utfold- else og frar\u00f8ver barna en rekke grunn- leggende rettigheter.<\/p>\n\n\n\n

      \n

      Kode 6 begrenser barnets utfoldelse og frar\u00f8ver barnet en rekke grunnleggende rettigheter. <\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

      N\u00e5r konsekvensene for barna er s\u00e5 enorme, m\u00e5 bruk av kode 6 alltid v\u00e6re siste utvei. Det st\u00e5r helt klart for oss at byrden for trusselsituasjonen f\u00f8rst og fremst m\u00e5 legges p\u00e5 den voksne trusselut\u00f8veren. Dersom situasjonen er s\u00e5 alvorlig at kode 6 innvilges, m\u00e5 det ogs\u00e5 v\u00e6re tilstrekkelig grunnlag for \u00e5 ilegge omvendt voldsalarm. <\/p>\n\n\n\n

      En omvendt voldsalarm ville verne barna fra trusselut\u00f8ver uten at barna trenger \u00e5 legge fra seg sin egen identitet og g\u00e5 i skjul. Barna vil kunne fortsette med sine daglige aktiviteter, ha kontakt med sine venner og annen familie. Barna vil ogs\u00e5 kunne ut\u00f8ve sin grunnleggende rett til skolegang.<\/p>\n\n\n\n

      Barna vil ha behov for en forsterket beskyt- telse, spesielt n\u00e5r de geografiske grens- ene for den omvendte voldsalarmen brytes. Dette kan for eksempel avhjelpes med at politiet g\u00e5r inn og beskytter barna ved brudd p\u00e5 omvendt voldsalarm frem til situasjonen er avklart. Kostnaden ved det- te tiltaket b\u00f8r anses som akseptabel slik at barna slipper \u00e5 frykte for sitt eget liv. <\/p>\n\n\n\n

      B\u00f8r barnevernet og politiet ha en plikt til \u00e5 samarbeide i alle sp\u00f8rsm\u00e5l som omhandler kode 6 for barn? B\u00f8r det alltid lages en trygghetsplan for barn som bor p\u00e5 kode 6? <\/strong><\/p>\n\n\n\n

      En omvendt voldsalarm vil ikke i alle tilfeller v\u00e6re tilstrekkelig for \u00e5 ivareta sikkerheten til barna. Dersom det skal iverksettes kode 6 tiltak hvor barn er in- volvert, m\u00e5 politiet og barnevernet ha en samarbeidsplikt som inneb\u00e6rer at begge instanser er involvert i b\u00e5de beslutning og utf\u00f8relse av tiltaket. Det m\u00e5 foreligge en plikt <\/em>for b\u00e5de politi og barnevern \u00e5 ut- arbeide en felles trygghetsplan for barnet <\/p>\n\n\n\n

      Sp\u00f8rsm\u00e5let om samv\u00e6r m\u00e5 v\u00e6re av- gjort f\u00f8r kode 6 iverksettes. Dette m\u00e5 prioriteres, noe som betyr at samv\u00e6rs- sak som ikke er avgjort m\u00e5 prioriteres dersom det er samv\u00e6rssaken som trene- rer kode 6.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

      Det er uholdbart at barna m\u00e5 gjennom en rettsprosess for \u00e5 avklare samv\u00e6r etter at beslutning om kode 6 er tatt. Sp\u00f8rsm\u00e5l om samv\u00e6r m\u00e5 derfor avgj\u00f8res samtidig som sp\u00f8rsm\u00e5let om kode 6 avgj\u00f8res. I alle de tilfeller hvor kode 6 innvilges er situa- sjonen kritisk. Dette betyr at n\u00e5r sp\u00f8rs- m\u00e5let om samv\u00e6r samtidig m\u00e5 avgj\u00f8res m\u00e5 dette f\u00e5 prioritet hos domstolene\/ barnevernsnemda. Det vil ikke v\u00e6re hold- bart om iverksettelse av kode 6 utsettes grunnet en uavklart samv\u00e6rssituasjon. I disse tilfellene m\u00e5 barnefordelingssaken settes i en \u00abfast track\u00bb hos domstolen\/ barnevernsnemnda, og barnevernet og politiet m\u00e5 i samarbeid ha utarbeidet en anbefaling for om samv\u00e6r er mulig, og i s\u00e5 fall i hvor stor grad.<\/p>\n\n\n\n

      Alle hjemler som kan benyttes for \u00e5 iverksette kode 6 m\u00e5 ha et uttrykkelig krav om at barnets beste skal v\u00e6re et grunnleggende hensyn og at barna skal gis en reell mulighet til \u00e5 uttale seg og bli h\u00f8rt.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

      <\/div>\n\n\n\n

      Aktuelle lenker: <\/strong><\/p>\n\n\n\n

      Kripos er bekymret for sikkerheten til 300 barn.<\/a><\/p>\n\n\n\n

      Hva er bes\u00f8ksforbud, kontaktforbud, mobil voldsalarm og omvendt voldsalarm?<\/a><\/p>\n\n\n\n

      <\/div>\n\n\n\n
      \n
      Utredning<\/a><\/div>\n<\/div>\n\n\n\n
      <\/div>\n\n\n\n\n\n\n\n

      Barnas Havarikommisjon 2023 – Kode 6 – Utredning<\/strong><\/p>\n\n\n\n

      Utredning<\/h2>\n\n\n\n

      Etter gjeldende norsk rett er det flere materielle hjemler for \u00e5 beslutte kode, og ulike forvaltnings- organer har f\u00e5tt kompetanse til \u00e5 anvende disse. Begrunnelsen for det spredte hjemmelsgrunn- laget er at det er mange ulike situasjoner som n\u00f8dvendiggj\u00f8r et liv p\u00e5 kode. I noen tilfeller oppst\u00e5r det som en del av en barnevernssak, mens det i andre sammenhenger kommer i kj\u00f8lvannet av en politisak. Dette leder til en uoversiktlig rettstilstand hva gjelder beslutninger om kode, som i seg selv f\u00e5r konsekvenser for rettssikkerheten til involverte barn. Rettstilstanden kan ogs\u00e5 sies \u00e5 v\u00e6re uklar fordi det ikke er rettslig fastlagt hvordan hensynet til barnet blir varetatt i de ulike kodesituasjonene. <\/p>\n\n\n\n

      <\/div>\n\n\n\n

      To hjemler for \u00e5 innvilge kode 6 – \u00e9n for mye? <\/h3>\n\n\n\n

      Politiets hjemmel for \u00e5 iverksette kode 6: <\/strong><\/p>\n\n\n\n

      Politiet kan fatte enkeltvedtak om sper- ret adresse med hjemmel i beskyttelses- instruksen \u00a7 4, jf. \u00a7.1<\/a><\/sup> Etter disse bestem- melsene kan en persons adresse i folke- registeret skjermes mot innsyn ved at opplysningene graderes, jf. folkeregister- loven \u00a7 10-4. <\/p>\n\n\n\n

      If\u00f8lge beskyttelsesinstruksen \u00a7 4 kan \u00abstrengt fortrolig\u00bb adresse innvilges der- som \u00abdet vil kunne for\u00e5rsake betydelig skade for offentlige interesser, en bedrift, en institusjon eller en enkeltperson at adressens innhold blir kjent for uvedkom- mende.\u00bb Det er dette som kalles kode 6. <\/p>\n\n\n\n

      Politiet har egne instrukser for trussel- vurderingen, og benytter ulike verkt\u00f8y for \u00e5 kartlegge risikoen. Overordnet er risiko- vurderingsverkt\u00f8yet SARA av stor betyd- ning, da det ble p\u00e5lagt \u00e5 bruke i anmeldte partnervoldssaker i 2013.3 SARA er et hel- hetlig verkt\u00f8y som gj\u00f8r det mulig \u00e5 identifisere risiko for fremtidig partnervold. PATRIARK er et annet risikovurderings- verkt\u00f8y som blant annet brukes i saker som gjelder \u00e6resrelatert vold.2<\/a><\/sup><\/p>\n\n\n\n

      Hovedform\u00e5let med trusselvurderingen er \u00e5 avdekke fare for liv og helse. I vurde- ringen legges det blant annet vekt p\u00e5: <\/p>\n\n\n\n