Innspill fra Stine Sofies Stiftelse til barns beste undersøkelse

Norges Idrettsforbund v/Cecilie Prebensen

Vi takker for muligheten for å gi innspill og har et håp om at våre synspunkter vil bli tatt med i det videre arbeidet.

Stine Sofies Stiftelse har som kjent vært kritiske til strømming av barns deltakelse i breddeidrett. Prinsipielt mener vi at barn og unge skal få delta og være aktiv i sin idrett i fred for både «organisert» og «uorganisert» strømming. Det har vi også gjort kjent i debatten rundt MyGame sin forretningsmodell, som er tuftet på strømming av breddeidrett for barn mellom 13 og 18 år.

Vi har tidligere etterspurt dokumentasjon på påstander om «stort omfang» og at «det er ønsket». Vi har også stilt spørsmål ved om det er gjort solide undersøkelser på hva foreldre og barn tenker om saken. Derfor er vi positive til at det barn og unge nå får mulighet til å bli hørt og delta i en viktig beslutning som i så stor grad berører dem.

Våre innspill er basert på tilsendt powerpoint og informasjon mail. Underlaget for kommentarer og innspill er derfor begrenset. Det kan således være mulig at våre innspill er ivaretatt allerede.

Vi ønsker oss gjerne en tilbakemelding på hva dere vil ta hensyn til, eller ikke, av våre innspill. Stine Sofies Stiftelse har som tidligere nevnt et eget ekspertpanel av barn og unge som kan gis mulighet til å uttale seg.

Kommentarer til barns grunnleggende rett til å bli hørt og vurdering av barns beste

FNs barnekonvensjon (BK) ivaretar som dere er kjent med fire helt grunnleggende prinsipper: Art. 1 om ikke-diskriminering, art. 3 nr. 1 om barnets beste, art. 6 om barns rett til liv og utvikling og art. 12 om barns rett til å bli hørt. Vi vil derfor understreke at både prosessen, undersøkelsesdesignet og den endelige beslutningen må gjenspeile disse helt grunnleggende prinsippene.

FNs komite for barns rettigheter har gitt en generell kommentar 12 om praktiseringen av art. 12 – barns rett til å bli hørt. Komiteen peker på flere sentrale momenter for å ivareta alle barns rett til å bli hørt, og som også vil være relevant her. https://www.regjeringen.no/glo...

Prosessen med å høre barn og unge må gjennomføres på en måte som ivaretar de ulike deler av barns rett til å bli hørt. Det betyr blant annet at barn må få god informasjon både før, under og etter høringen, det må oppleves trygt å delta og det må sikres bred deltagelse fra ulike barn og grupper av barn.

De som skal ta den endelige beslutningen må vurdere hva som er best for barn og unge (BK art. 3). Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i vurderingen opp mot andre hensyn. FNs barnekomite har pekt på sentrale momenter i vurderingen av hva som er barn beste. Disse er:

1. Barnets egne synspunkter
2. Barnets identitet
3. Barnets familiemiljø og opprettholdelse av relasjoner
4. Barnets rett til omsorg, beskyttelse og sikkerhet
5. Barnets rett til sårbarhet eller sårbare situasjoner
6. Barnets rett til god fysisk og psykisk helse
7. Barnets rett til utdanning

I en barns beste vurdering skal man vurdere og vekte de ulike momentene. Barns meninger vil være et helt sentralt moment i denne vurderingen. Den endelige vurderingen bør ivareta flest mulig av barns grunnleggende rettigheter.

Hva som er best for et barn, kan være i strid med hva som er best for et annet barn. Den endelige beslutningen vil måtte avveie ulike barns meninger og barns beste vurderinger. Det er derfor viktig at høringen inkluderer ulike barn, men også ulike grupper av barn. Vi minner om at de helt grunnleggende prinsippene som gjelder for alle barn, herunder rett til ikke å bli diskriminert.

Vi velger videre å utdype for å konkretisere noen fallgruver i undersøkelsesdesignet.

Bias, validitet og relabilitet, og mulighet for informerte valg

Det er viktig at barna får mulighet til å uttale seg fritt. Når undersøkelsen skal gjøres i regi av idretten selv, er det derfor grunn til å være ekstra påpasselig. Det er høy risiko for at undersøkelsen vil undergrave sin egen troverdighet gjennom at spørsmålene går gjennom særforbund og ned i klubbene. Det danner risiko for utidig innblanding og kommentarer på veien ned til foreldre og barn. Det foreligger en risiko for at positive/negative meninger kan medfølge undersøkelsen via mail, facebook, Spond, eller andre kanaler, ned til respondentene.

Et annet moment er om man får svar fra barn, eller om det vil bli foreldrene som svarer på barnas vegne i den kvantitative delen – hvordan kontrollere for det?

Et tredje moment handler om representativitet. For oss som har levd et helt liv i idretten, er erfaringen at det er foreldre som har barn på høyere prestasjonsnivå som mener mest, svarer på forespørsel og ellers engasjerer seg. Derfor må undersøkelsesopplegget være påpasselig på å nå ut til den gruppen barn og foreldre som normalt aldri svarer. Enkle hindringer som språk, tilgang til PC, digital kompetanse, m.v. må undersøkelsesdesignet, og den senere vurderingen ta høyde for. Videre må en barns beste vurdering på gruppenivå må ta hensyn til sårbarhetsfaktorer og ulike grupper av barn. Det er ikke en demokratisk innretning hvor flertallets mening trumfer i konklusjonen (se også dybdeintervjuer lengre ned). Innledningsvis må man derfor kvalitetssikre respondentene med en rekke sårbarhetsfaktorer som vil kunne ha påvirkning på konklusjonen; funksjonsnedsettelser, minoritetsbakgrunn, erfaring med mobbing på nett, erfaring med vold, erfaring med nettovergrep, m.fl.

Det finnes store befolkningsundersøkelser på mange av disse sårbarhetsfaktorene og noen av disse spørsmålene bør inngå som respondentdifferensierende faktorer.

NIF/NFF/NHF/NHF og Mygame har lagt stor vekt på de positive sidene ved å strømme barn rett på som er nett. Det finnes derimot problemstillinger ved saken som ikke er godt belyst – men løftet av andre aktører enn idretten selv:

• Hvem eier det juridiske ansvaret der det går galt?
• Er det av «allmenn interesse» å filme barn i breddeidretten?
• Teknisk kompetanse ute i klubbene – er den god nok?
• Lagringstid av opptak – er det forsvarlig?
• Rekruttering av «frivillige» (som vil ta senderansvar ute i klubbene).
• Redaksjonell/journalistisk evne til å kutte sending ved «uheldige hendelser» (svært mange gråsoner).
• Risiko for skjermopptak gjort av abonnementer
• Risiko for grooming, mobbing og bli oppdaget av voldspersoner (manglende kontroll på hvem som ser).
• Økt risiko for grupper av barn og unge (funksjonshemminger, overvekt/undervekt, økonomi m.v.)
• Kampendringer i siste liten og påfølgende risiko for feilsending

• Språk/teknisk/pedagogiske utfordringer ved reservasjon.
• Reservasjon vs. samtykke.
• Prestasjonspress, gruppepress mellom barn, idrettslederpress og økonomisk press.
• Det motstridende i strømming, opp mot idrettens egne barnerettigheter og FNs barnerettigheter.

  Dette er hensyn som må vurderes opp mot barns beste i den endelige beslutningen. Når barn og unge nå skal få mulighet til å bli hørt, er dette momenter som de også må ta stilling til. Spørsmålene må derfor tilpasses slik at de får mulighet til å mest mulig informerte svar.

  Utforming av spørsmål:

  Vi ser at FOBU og Redd Barna skal være de eneste som får lov til å kommentere på spørsmålene. Vi har også ytret et ønske om å kunne få kommentere, og gjentar det. Se ellers det vi har skrevet om muligheten for å gi informerte svar og at innledningen til undersøkelsen blir viktig.

  Viktige momenter for spørsmålene:
  • Nøytrale spørsmål
  • Spørsmål som tydeliggjør risiko
  • Spørsmål som tydeliggjør fordel
  • Spørsmål som bringer inn negasjonen av andre spørsmål for å sjekke på konsistens.

  En viktig påstand fra idretten er at streaming vil øke interessen for å delta. Negasjonen er at det vil være barn som vil slutte fordi det ikke strømmes. Derfor kan er spørsmål være: Vil du vurdere å slutte med din idrett om du ikke blir strømmet?

  Vi er som nevnt ikke kjent med hvordan dere tenker omkring designet av spørsmålene. Vi nevner bare kort at det kan være aktuelt med påstander, svarene kan være gradert – fra helt enig ...... helt uenig eller ja/nei svar. Det kan være spørsmål med oppfølgingsspørsmål hvis du svarer ja/nei? Bør det være noe informasjon i forkant av spørsmål? Mulighet for egne kommentarer/innspill? Se lenke til tips nederst.

  Spørsmålene bør gi svar på ulike aspekt av filming av breddeidrett. Spørsmålene bør fange opp hva tenker barn om:

• Generelt om det å være eksponert?
  hva er eventuelt bra med det? Hva er negativt? (mulighet fritekst?)
• Om hvem som får mulighet til å se (er det ok at høyt antall ukjente voksne kan se)?
• At det blir liggende i opptak?

• Erfaringer med reaksjoner på nett (exposed kontoer) / deling på andre SoMe / grooming?
• Reaksjoner hvis noen har reservert seg? – press for å si ja
  F.eks. at ingen får se laget / tap av penger til klubben / de andre blir irritert /
• Refleksjon om deltagelse fra barn og unge med ulike former for funksjonsnedsettelser eller andre sårbarheter.
• Det kan være både fysiske og psykiske funksjonsnedsettelser, der noen er mer synlige enn andre / overvekt / unge som ikke har økonomi til «topp utstyr» / m.m.
  f.eks. barn som har vansker med å regulere seg – som kommer med ulike ord og utrykk de ikke så lete kan hindre eller som kan utagere.
• Barn og unge som ikke ønsker at foreldre skal se kunne abonnere og stadig se de «live».
• m.m

Det må sikres at barna får god informasjon og forstår spørsmålene

Dette er viktig for å kunne få mest mulig reliable svar. Det handler om at respondentene må kunne ta et opplyst standpunkt når man blir spurt, og få innsikt i saken man skal ha en mening om. Vi har ikke mottatt noen informasjon om hvordan man innledningsvis har tenkt å presentere bakteppet for undersøkelsen, men denne teksten vil være avgjørende viktig for kvaliteten på undersøkelsen. Det må derfor følge med en god beskrivelse av hva som er bakgrunnen for spørsmålene og hva som menes med tekniske ord som strømming, reservasjonsrett, abonnementsordning, m.fl.

Rekkefølge på undersøkelsen

Vi har ikke fått noe informasjon om rekkefølgen på kartleggingen. Vårt forslag er at det gjennomføres en kvalitative runde før kvantitativ, da den kvalitative runden kan gi innsikt i problemstillinger som ikke er belyst. Det bør gjennomføres lydopptak av fokusgruppene, transcript, for kvalitetssikring og trygghet for tolkning.

Fokusgrupper – vi mener at dybdeintervjuer er bedre – kanskje som den eneste metoden

Vi stiller spørsmål ved om fokusgrupper er den rette metoden. Vi tror dybdeintervjuer ville ha mer for seg i denne problemstillingen, siden saken har stor kompleksitet og sårbarhetsfaktorene betyr mye. Fokusgrupper vil ikke gi de ulike respondentene lik taletid, det kan bli vanskelig å si fra at man ikke forstår spørsmålet, det er høy grad av risiko for moderatorbias og gruppedynamikken er vanskelig å motarbeide. De som evt. er sårbare vil ha vanskelig med å identifisere seg og ta opp problemer knyttet til sin situasjon. Et dybdeintervju ville gitt mer innsikt og mulighet for tillitsdannelse og dypere analyser. Dybdeintervju ville gitt større mulighet for å høre et bredere kasus av respondenter med ulike sårbarhetsfaktorer som blir sentral i barns beste vurderingen.

Fokusgrupper og respondenter (som også nevnt over)

Vi skulle gjerne visst mer om hvordan dere tenker respondenter i fokusgruppene. Eneste informasjon dere gir er at dere velger å spørre 15-16 åringer. Da blir vi bekymret for hvilke stemmer som ikke blir hørt. Vi mener definisjon av utvalget er for svakt. Det tar ikke høyde for at man skal filme 13, 14 og 17 åringer også, gutt/jente, ulik innledende mening om saken, ulike sårbarhetsfaktorer (kode 6, mobbing, ferdighetsnivå, følelsesreguleringsevne m.m.). Ulik størrelse på klubber, ulike idretter, ulike geografiske steder, m.m kan også ha innvirkning på svar og er viktige variabler.

Fokusgrupper – innhold i spørsmålet

Vi stiller oss kritiske til innfallsporten: «Hva mener barn og unge om strømming og filming, og hva som bør være regler og praksis på feltet.» Denne undersøkelsen bør kun ha søkelys på strømming, faktisk spredning av innhold og konsekvenser (positive som negative). Når man spør videre «hva som bør være regler og praksis på feltet» legger man opp til at strømming er akseptert. Det skaper en bias i besvarelse, og tilkjennegir en bias som idretten selv kan mistenkes å ha for undersøkelsen.

Oppsummering av resultatene av ekstern aktør

Det står at oppsummeringen skal gjøres av en ekstern aktør, men vi har ikke fått informasjon om hvilken aktør dette er. Om ekstern her menes som utenfor idrettens ulike organisasjoner, så støttes det. De som har deltatt må få informasjon om hvordan prosessen var i etterkant og hva som ble resultatet.

Tips til underlag for undersøkelsen:

Barnkonventionen och föreningsidrotten: HANDBOK FÖR IDROTTSLEDARE

https://drive.google.com/file/...

NKVTS - Ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten

https://www.nkvts.no/content/u...

UNGDATA

https://www.ungdata.no

Med vennlig hilsen
Stine Sofies Stiftelse