Barnas Havarikommisjon 2024<\/h1>\n\n\n
<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n Barnas havarikommisjon<\/strong> 2024 1.0 Forord \u2013 barn diskrimineres <\/a><\/strong><\/p>\n\n\n\n 2.0 Barnas Havarikommisjon 2023 <\/a><\/strong><\/p>\n\n\n\n 3.0 N\u00f8kkeltall <\/a><\/strong><\/p>\n\n\n\n 4.0 N\u00f8kkeltall – De minste barna <\/a><\/strong><\/p>\n\n\n\n 5.0 De minste barnas rettsvern <\/a><\/strong><\/p>\n\n\n\n 6.1 Innsikt<\/strong> Vold mot det uf\u00f8dte barn<\/a><\/p>\n\n\n\n 6.2 Innsikt<\/strong> Hva vet vi om voldsut\u00f8ver?<\/a><\/p>\n\n\n\n 6.3 Innsikt<\/strong> Uskyldspresumsjonen<\/a><\/p>\n\n\n\n 7.0 Vold mot de minste <\/a><\/strong><\/p>\n\n\n\n 7.1 Vold mot det uf\u00f8dte barnet <\/a><\/strong><\/p>\n\n\n\n 7.1.1 Bakgrunn 7.2 Helseanmerkning <\/a><\/strong><\/p>\n\n\n\n 7.3 Meldeplikt ved alvorlig skade <\/a><\/strong><\/p>\n\n\n\n 7.4 Obligatorisk d\u00f8dsstedsunders\u00f8kelse <\/a><\/strong><\/p>\n\n\n\n 7.4.1 Bakgrunn 8.0 De minste barnas stemme i rettssystemet <\/a><\/strong><\/p>\n\n\n\n 8.1 Bakgrunn Barnas Havarikommisjon 2024 – Forord<\/strong><\/p>\n\n\n\n I \u00e5rets forord m\u00e5 jeg igjen minne p\u00e5 f\u00f8lgende: Grunnloven \u00a7 104 sl\u00e5r fast at alle barn har krav p\u00e5 respekt for sitt menneskeverd og rett til \u00e5 bli h\u00f8rt. Ved alle avgj\u00f8relser som ber\u00f8rer barn, skal barnets beste v\u00e6re et grunnleggende hensyn. Norge har ogs\u00e5 gjort FNs barnekonvensjon til en del av norsk lov. Dette forplikter de folkevalgte p\u00e5 Stortinget, i regjeringen og i alle kommuner. Det forplikter alle som m\u00f8ter barn i sitt arbeid eller som tar avgj\u00f8relser som ber\u00f8rer barn.<\/p>\n\n\n\n Det forplikter oss alle. Barns rettigheter er de voksnes plikter! I arbeidet for en barndom uten vold og overgrep er barnekonvensjonens artikkel 19, om barns rett til beskyttelse mot vold og overgrep, og artikkel 39, om barns rett til hjelp og rehabilitering, s\u00e6rlig viktige. \u00c5rets rapport setter s\u00f8kelys p\u00e5 de uf\u00f8dte, de minste, de aller mest hjelpel\u00f8se. Men ogs\u00e5 p\u00e5 voksnes generelle oppfatning av barn. Det er et havari n\u00e5r barns rettigheter ikke blir fulgt, eller blir trumfet av voksne i en rettsstat. Da diskriminerer vi barn i forhold til voksne p\u00e5 urimelig grunnlag. Selv har jeg opplevd gleden ved \u00e5 b\u00e6re frem tre nydelige barn, der jeg p\u00e5 sykehuset, hos legen og p\u00e5 helsestasjonen fikk en god og trygg oppf\u00f8lging. Mine svangerskap var heldigvis problemfrie, og jeg levde i trygg relasjon med barnefar. Slik er det dessverre ikke for alle. Der det oppdages at gravide har rusproblemer meldes dette umiddelbart. Det iverksettes hjelp for \u00e5 ivareta mor og for \u00e5 beskytte det uf\u00f8dte barnet. Slik m\u00e5 det v\u00e6re. Der det oppdages at mor blir utsatt for vold, meldes det derimot ikke. Da har mor selvbestemmelsesrett. Vi beskytter ikke det uf\u00f8dte barnet mot vold. Det ligger ingen p\u00e5legg fra myndighetene om \u00e5 iverksette hjelp. Dermed f\u00e5r verken mor, barn eller, i dette tilfellet den voldelige faren eller partneren, st\u00f8tte og hjelp ut av volden. Det er et havari! <\/p>\n\n\n\n Jeg har opplevd sjokket, smerten og sorgen over \u00e5 miste en nydelig datter. Det resulterte i et tankekaos og mareritt om hennes d\u00f8d. Sp\u00f8rsm\u00e5lene kvernet og gjorde meg syk. Var det en pinefull d\u00f8d? Opplevde hun mye smerter? Hvordan d\u00f8de hun? Det ble en besettelse. Sp\u00f8rsm\u00e5l som enhver naturlig vil stille seg er: Hva skjedde? Var det min skyld? Kunne jeg ha forhindret det? Noen foreldre \u00f8nsker ikke slike svar. N\u00e5r d\u00f8den skjer i hjemmet, st\u00e5r foreldrenes rett til privatliv foran barnets rett. Om foreldrene ikke vil, er det fortsatt samfunnets plikt \u00e5 forsvare barns rettigheter \u2013 \u00e5 f\u00e5 avklart om det har skjedd noe kriminelt. Alt annet er et havari! Det er med stor uro jeg registrerer hvordan de voksne sine rettigheter altfor ofte kommer foran barn sine rettigheter. Her diskrimineres barn stadig i m\u00f8te med rettsstaten. Forventningene som ligger til barn, om underkastelse og passivitet, gj\u00f8r barn ekstra s\u00e5rbare i m\u00f8te med politi og rettsstat. Barn m\u00e5 bli gitt tilgang til \u00e5 uttale seg og de m\u00e5 f\u00e5 rom til \u00e5 gj\u00f8re det i eget tempo og med egne ord. Barn er de fremste vitner til eget liv og er sannferdige vitner. De fortjener \u00e5 bli trodd p\u00e5 det de forteller. Alt annet er et havari! Denne rapporten skal l\u00f8fte barns stemmer, og l\u00f8fte et krav om at barn m\u00e5 bli likebehandlet i rettssystemet. Vi utfordrer dere som har myndighet til \u00e5 gj\u00f8re endringer for \u00e5 styrke barns rettigheter. Alt annet er et havari! <\/p>\n\n\n\n Lykke til! Barnas Havarikommisjon 2024 – Barnas Havarikommisjon 2023<\/strong><\/p>\n\n\n\n Da vi lanserte v\u00e5r rapport Barnas Havarikommisjon for f\u00f8rste gang i januar 2023, var ambisjonene h\u00f8ye. Med rette. I snart 25 \u00e5r hadde vi i Stine Sofies Stiftelse arbeidet for en barndom uten vold og overgrep. \u00c5r etter \u00e5r m\u00f8tte vi barn og unge som fortalte om hvordan mangel p\u00e5, frav\u00e6ret av, eller kunnskapen om, barns rettigheter skapte umulige situasjoner i deres liv. I mangel p\u00e5 arenaer hvor barns rettssikkerhet kunne l\u00f8ftes, s\u00e5 vi oss n\u00f8dt til \u00e5 skape den selv. <\/p>\n\n\n\n Rapporten fra Barnas Havarikommisjon utarbeides p\u00e5 \u00e5rlig basis. Den skal adressere barns problemstillinger slik at de f\u00e5r en ordentlig utredning, og det gis konkrete forslag til l\u00f8sninger. M\u00e5let er at \u00e5rsakene til barns havari gjennomg\u00e5s og l\u00e6res av – havariene skal ikke skje igjen. <\/p>\n\n\n\n I fjor tok vi opp tre problemstillinger: <\/strong><\/p>\n\n\n\n Rapporten ble lagt frem for barne- og familieministeren og justisministeren i et felles m\u00f8te i oktober 2023. De viktigste funnene og l\u00f8sningsforslagene ble presentert slik at de kunne ta dette med tilbake til sine departementer. Vi har ogs\u00e5 lagt frem rapportens utredninger, funn og anbefalinger p\u00e5 en rekke m\u00f8ter og konferanser, inkludert Kriminologikonferansen ved UiO, det juridiske fakultet \u2013 institutt for kriminologi og rettssosiologi, styret til R\u00e5det for psykisk helse og Voldtektsutvalget. <\/p>\n\n\n\n Stortinget ber regjeringen utrede bruk av omvendt voldsalarm f\u00f8r beslutning om at barn m\u00e5 flytte og bo p\u00e5 kode 6\/hemmelig adresse.<\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n I november ba Stortinget regjeringen om \u00e5 utrede bruk av omvendt voldsalarm f\u00f8r det tas beslutning om at barn m\u00e5 flytte og bo p\u00e5 kode 6\/hemmelig adresse. Forslaget gir tro p\u00e5 en l\u00f8sning for sv\u00e6rt mange som i fremtiden vil slippe \u00e5 bo p\u00e5 kode 6. Dette er noe vi har jobbet m\u00e5lrettet med siden vi lanserte rapporten i januar 2023. <\/p>\n\n\n\n Rapporten f\u00f8rte ogs\u00e5 til at det ble nedsatt en arbeidsgruppe for utredning om ivaretagelse av forn\u00e6rmede og p\u00e5r\u00f8rende i kriminalomsorgen. Vi i Stine Sofies Stiftelse ble tilbudt en plass i denne arbeidsgruppen, noe vi takket ja til. I januar startet Bast\u00f8 fengsel et pilotprosjekt med digitalvarsling av forn\u00e6rmede som foresl\u00e5tt i v\u00e5r rapport fra 2023. Prosjektet skal iverksettes i hele landet i l\u00f8pet av 2024. Rapporten som gruppen utarbeider skal danne grunnlaget for Kriminalomsorgsdirektoratets anbefalinger til Justisdepartementet. <\/p>\n\n\n\n Dessverre har vi s\u00e5 vidt begynt. Fly styrter, b\u00e5ter grunnst\u00f8ter, tog sporer av. Fremdeles skjer det nye havari. Ogs\u00e5 med barn og unge. Derfor skal vi fortsette \u00e5 l\u00f8fte barns rettssikkerhet i Barnas Havarikommisjon. Barnas Havarikommisjon 2024 – N\u00f8kkeltall<\/strong><\/p>\n\n\n\n 1 av 20 barn og unge har opplevd alvorlig fysisk vold som \u00e5 bli sparket, sl\u00e5tt med en hard gjenstand eller banket opp. <\/p>\n\n\n\n 1 av 5 har opplevd mindre alvorlig fysisk vold i oppveksten, som for eksempel lugging, klyping eller klaps med flat h\u00e5nd. <\/p>\n\n\n\n 1 av 5 har opplevd psykisk vold fra foreldre, alts\u00e5 gjentatte tilfeller av psykiske krenkelser. Flere jenter enn gutter har opplevd psykisk vold. 1 av 20 har opplevd seksuelle overgrep fra en voksen<\/p>\n\n\n\n Like mange menn som kvinner rapporterer om mindre alvorlig partnervold (kl\u00f8pet, klort, lugget). Flere kvinner enn menn rapporterer om alvorlig vold som spark, kvelertak og bank (kvinner 8,2 %, menn 1,9 %) 1. 2 av 3 som er utsatt for Om lag 60 % av barna som kommer til Stine Sofie Senteret har v\u00e6rt vitne til vold i n\u00e6re relasjoner.<\/p>\n\n\n\n 1 442 barn bodde p\u00e5 et krisesenter i 2021.<\/p>\n\n\n\n Sentrene sendte bekymringsmelding til barnevernet for 2 av 3 barn som ble tatt med tilbake til voldsut\u00f8ver. Ved 3 av 10 krisesenteropphold der voldsut\u00f8ver var barnets mor eller far, hadde barnet samv\u00e6r med voldsut\u00f8veren i l\u00f8pet av oppholdet.<\/p>\n\n\n\n Tall fra SSB viser at 55,5 % av alle anmeldelser av familievold er avgjort uten at rettssystemet har utpekt en eller flere gjerningspersoner. 7 % av alle anmeldelser av familievold er avvist som ikke-lovbrudd. 55 % av alle anmeldelser av mishandling i n\u00e6re relasjoner, og 38 % av anmeldelsene av andre typer familievold, er henlagt p\u00e5 grunn av manglende bevis.<\/p>\n\n\n\n Det har v\u00e6rt en nedgang i antall tilfeller av anmeldt vold i n\u00e6re relasjoner Barnas Havarikommisjon 2024 – N\u00f8kkeltall<\/strong> – De minste barna<\/strong><\/p>\n\n\n\n 300 sm\u00e5 barn i Norge under 4 \u00e5r d\u00f8r hvert \u00e5r. I underkant av 200 av disse er d\u00f8df\u00f8dsler. Sykdom er den vanligste \u00e5rsaken til disse d\u00f8dsfallene. I tillegg kommer krybbed\u00f8d, ulykker og f\u00f8dselskomplikasjoner.<\/p>\n\n\n\n De fleste d\u00f8dsfallene skjer i l\u00f8pet av barnets f\u00f8rste fire leveuker. Noen av disse barna d\u00f8r rett etter f\u00f8dselen, og andre barn d\u00f8r etter perioder p\u00e5 respirator og etter fors\u00f8k p\u00e5 gjenopplivning.<\/p>\n\n\n\n Om lag 50 barn i Norge d\u00f8r i l\u00f8pet av sin f\u00f8rste leveuke.<\/p>\n<\/div>\n\n\n\n I 2019 ga Kripos ut rapporten Alvorlig vold mot barn<\/a>. Rapporten er en systematisk gjennomgang av et utvalg saker med de mest alvorlige tilfellene av vold mot de aller yngste barna:<\/p>\n\n\n\n Av de 90 barna som er forn\u00e6rmede, var over halvparten fem m\u00e5neder eller yngre, og en fjerdedel var to m\u00e5neder eller yngre, da skaden ble avdekket.<\/p>\n\n\n\n Ulike former for bruddskader, inkludert brudd i hodeskallen, var den vanligste formen for skade, etterfulgt av hodeskader som antas \u00e5 skyldes voldsom risting.<\/p>\n\n\n\n En tredjedel hadde en form for helseproblem, enten medf\u00f8dt sykdom eller vansker knyttet til s\u00f8vn, gr\u00e5t og matinntak.<\/p>\n\n\n\n I hovedsak er det barnas foreldre som er anmeldt for voldsut\u00f8velse. Omtrent like mange fedre som m\u00f8dre. Det er nesten alltid barnets egne foreldre som tar barnet med til lege eller legevakt. Helsepersonell varsler deretter politiet ved mistanke om p\u00e5f\u00f8rt vold.<\/p>\n\n\n\n Kun 2 av de 90 anmeldte sakene ble avdekket gjennom en ordin\u00e6r helseunders\u00f8kelse p\u00e5 en helsestasjon.<\/p>\n\n\n\n Noen studier viser at partnervold \u00f8ker risikoen for at barna ogs\u00e5 utsettes for vold. I en studie s\u00e5 man at s\u00e5 mange som 40 % av barn som eksponeres for vold mellom foreldre, selv utsettes for fysisk vold.2<\/p>\n\n\n\n Om lag 2 % av barnebefolkningen utsettes for h\u00f8yfrekvent vold av en voksen i familien, og hvert tiende barn har v\u00e6rt vitne til fysisk vold mellom foreldre.<\/p>\n\n\n\n I l\u00f8pet av svangerskapet kan det uf\u00f8dte barnet bli rammet av volden direkte gjennom spark og slag mot morens mage, eller indirekte gjennom hennes stressreaksjoner. Forskning tyder p\u00e5 at n\u00e5r gravide blir, eller har blitt utsatt for vold, vil dette kunne f\u00f8re til nedsatt helse og livskvalitet for barnet, etter at det er f\u00f8dt og i livsl\u00f8pet fremover. Det trengs ytterligere forskning for \u00e5 klarlegge hvilke konsekvenser slik vold har for barna.<\/p>\n\n\n\n Vold i svangerskapet i Norge<\/strong> Om lag 4 % av kvinner som har f\u00f8dt barn rapporterer at de utsettes for vold under svangerskapet. Graviditet beskytter ikke mot partnervold, og felles barn4 \u00f8ker faren for at kvinner ogs\u00e5 utsettes for vold etter bruddet.<\/p>\n\n\n\n Aktuelle lenker <\/p>\n\n\n\n Barnas Havarikommisjon 2024 – De minste barnas<\/strong> rettsvern<\/strong><\/p>\n\n\n\n De minste barna blir ikke h\u00f8rt. De minste barna blir utsatt for den mest alvorlige volden. \u00c5rets rapport tar tak i de minste barnas rettsvern. Stine Sofies Stiftelse har sitt hovedsete i Grimstad. Byen der Henrik Ibsen bodde og hjembyen til Terje Vigen fra Fj\u00e6re. Han som i 1809 rodde til Danmark for \u00e5 f\u00e5 tak i mat til sitt lille barn Anna. Napoleonskrigene herjet, det var kornmangel, handelsblokade og folk sultet. P\u00e5 den tiden fikk Norge sin Grunnlov, i denne ble det ogs\u00e5 innf\u00f8rt forbud mot \u00abHus-Inkvisitioner\u00bb. Det var trolig for \u00e5 forhindre at myndighetene skulle lete etter varer i folks hjem. Denne grunnlovsbestemmelsen er h\u00f8yst aktuell i dag for barna som d\u00f8r hjemme. Barnas Havarikommisjon 2024 – Innsikt – Vold mot det uf\u00f8dte barn<\/strong><\/strong><\/p>\n\n\n\n Graviditet beskytter ikke mot vold fra partner. Unders\u00f8kelser viser at om lag 4 % av kvinnene i Norge utsettes for vold under svangerskapet1. Men ogs\u00e5 mors voldserfaringer fra egen barndom p\u00e5virker utviklingen av barnet i magen.<\/p>\n\n\n\n Vitenskapen har gitt oss stadig mer kunnskap om hvor dypt inngripende det er for et barn \u00e5 bli utsatt for vold og overgrep. Professor Anna Luise Kirkengen beskriver: hvordan kunnskapen med all tydelighet viser at det \u00e5 bli misbrukt, mishandlet, vanskj\u00f8ttet, trakassert, stigmatisert, marginalisert, utnyttet eller utbyttet \u2013 kort sagt: \u00e5 bli gjort til en ting, en gjenstand for andres makt \u2013 og derved avmektig, har helseskadelig virkning p\u00e5 kort og lang sikt.2 Komplikasjoner i svangerskapet<\/p>\n\n\n\n Vold og seksuelt misbruk \u00f8ker risikoen for \u00e5 utvikle b\u00e5de fysiske og psykiske lidelser. Mange har komplekse smertesyndrom og andre helseproblemer som det er vanskelig \u00e5 finne den medisinske \u00e5rsaken til.<\/p>\n\n\n\n Belastninger i barndommen \u00f8ker risikoen for \u00e5 bli utsatt for nye overgrep og kan p\u00e5virke mange valg i livet. Det knyttes til<\/p>\n\n\n\n Alvorlige krenkelser \u00f8ker i tillegg risikoen for u\u00f8nsket graviditet i ung alder. Det \u00f8ker risikoen for komplikasjoner i svangerskapet<\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n En nyere dansk studie viser at m\u00f8dre med store belastninger som barn, hadde h\u00f8yere antall innleggelser p\u00e5 sykehus som f\u00f8lge av problemer under svangerskap og f\u00f8dsel.<\/p>\n\n\n\n En ny studie fra USA har vist at gravide, som har v\u00e6rt utsatt for vold tidlig i livet, har h\u00f8yere niv\u00e5 av \u00abstresshormonet\u00bb Placental Corticotropin Releasing Hormon (pCRH). Stresshormonene g\u00e5r gjennom morkaken og navlestrengen, og aktiverer barnet. Barnet blir f\u00f8dt i full alarmberedskap fordi moren oppfatter verden som et farlig sted. Det kan v\u00e6re skadelig for barnet og hemme dets utvikling.<\/p>\n\n\n\n Belastninger i barndommen \u00f8ker risikoen for \u00e5 bli utsatt for nye overgrep og kan p\u00e5virke mange valg i livet. <\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n Vold har en h\u00f8y kostnad for det enkelte barn, men ogs\u00e5 enorme kostnader for samfunnet. 1 av 10 barn har erfart grov vold eller seksuelle overgrep.Vold i n\u00e6re relasjoner koster Norge 93 milliarder \u00e5rlig. Vold er derfor et av Norges st\u00f8rste folkehelse- og samfunnsproblem.<\/p>\n\n\n\n Tallene er tydelige: Belastninger i barndommen og risikoen for livslang d\u00e5rlig helse viser hvor viktig det er at samfunnet setter inn tiltak som sikrer alle barn en god barndom. Og vi m\u00e5 begynne tidligere!<\/p>\n\n\n\n Utviklingen av hjernen formes ikke bare av det som skjer i v\u00e5rt eget liv, men p\u00e5virkes ogs\u00e5 av negative belastninger som skjedde hos mor og under svangerskapet. Jo mer f\u00f8lelsesmessig fors\u00f8mmelse en mor har opplevd i sin egen barndom, desto sterkere var avtrykket i babyens egen hjerne. Manglende kj\u00e6rlighet setter alts\u00e5 spor i genene.<\/p>\n\n\n\n Med andre ord, arbeidet med \u00e5 sikre alle barn en god barndom m\u00e5 begynne lenge f\u00f8r barnet blir f\u00f8dt.<\/p>\n\n\n\n Aktuelle lenker: Barnas Havarikommisjon 2024 – Innsikt – Hva vet vi om voldsutd\u00f8ver?<\/strong><\/strong><\/p>\n\n\n\n Barndommen starter allerede i svangerskapet. Stadig mer forskning viser hvordan omgivelsene til den gravide kvinnen p\u00e5virker barnets helse og livskvalitet. Noen kvinner opplever at volden fra partneren starter n\u00e5r de blir gravide, eller at volden endrer karakter som f\u00f8lge av svangerskapet. Selv om den gravide har et h\u00e5p om at alt skal bli bedre etter at barnet er f\u00f8dt, s\u00e5 stemmer dette dessverre som oftest ikke med virkeligheten. Kvinner som har v\u00e6rt utsatt for vold under svangerskapet vil ogs\u00e5 bli utsatt for vold etter at barnet er f\u00f8dt.<\/p>\n\n\n\n Doktorgraden til Kristin H\u00e5land<\/a> beskriver flere \u00e5rsaker til at fedre ut\u00f8ver vold i svangerskapet. Vonde erfaringer i barndommen er en viktig \u00e5rsak. Mennene ble i liten grad tatt godt vare p\u00e5 av sin egen far. De manglet gode rollemodeller, og var usikre p\u00e5 hvordan de selv skulle v\u00e6re fedre. Det de fortalte ga grunn til \u00e5 anta at behovet for \u00e5 l\u00e6re var stort. Flere lurte p\u00e5: \u00abHvor hardt kan jeg holde i et barn?\u00bb.<\/p>\n\n\n\n Mennene gikk til behandling p\u00e5 Alternativ til Vold (ATV). Noen innr\u00f8mmet at de ut\u00f8vde vold og kjente p\u00e5 skyld og skam. Andre fraskrev seg ansvaret for volden: \u00abJeg er jo ingen typisk voldsmann, det ser du vel?\u00bb, \u00abJeg mente jo ikke \u00e5 skade<\/p>\n\n\n\n henne. Jeg s\u00e5 jo at sofaen stod bak da jeg dyttet henne bakover\u00bb og \u00abDet svartnet for meg, s\u00e5 jeg husker ikke hva som skjedde\u00bb.<\/p>\n\n\n\n Fedrene var ikke bevisste eller reflekterte ikke over kunnskap som \u00abn\u00e5r m\u00f8dre utsettes for vold, vil dette p\u00e5virke hennes evne til \u00e5 ivareta barnet\u00bb<\/em>. De hadde ingen tanker om at vold mot den gravide kunne p\u00e5virke det uf\u00f8dte barnet.<\/p>\n\n\n\n Da fedrene ble bevisste p\u00e5 barnets n\u00e6rv\u00e6r, skjedde det en endring. Det kunne v\u00e6re p\u00e5 ultralydunders\u00f8kelsen eller ved f\u00f8dsel. N\u00e5r barnet ble litt eldre og de kunne se barnets redsel og at barnet unngikk dem, vekket dette fortvilelse. Flere ga uttrykk for at de \u00f8nsket \u00e5 l\u00e6re \u00e5 bli gode fedre for sine barn, men de opplevde at svangerskapsomsorgen kun var for kvinnene. Fedrene manglet en arena som passet for dem.<\/p>\n\n\n\n Barn trenger trygge voksne som kan guide dem i \u00e5 forst\u00e5 og tolke verden, slik at de f\u00e5r mulighet til \u00e5 utvikle hele sitt potensiale. For \u00e5 v\u00e6re en trygg voksen<\/p>\n\n\n\n er det n\u00f8dvendig \u00e5 kunne regulere egne f\u00f8lelser og ha evne til \u00e5 se for seg andres eller egne behov. Barn trenger at deres omsorgspersoner kan sette egne behov i andre rekke og m\u00f8te barnets behov f\u00f8rst. Menn som ut\u00f8ver vold i sin familie, trenger kvalifisert hjelp.<\/p>\n\n\n\n Barns behov for trygghet m\u00e5 alltid v\u00e6re viktigere enn foreldres behov for \u00e5 v\u00e6re omsorgsgivere.<\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n Barns behov for trygghet m\u00e5 alltid v\u00e6re viktigere enn foreldres behov for \u00e5 v\u00e6re omsorgsgivere – s\u00e6rlig i relasjoner der vold ut\u00f8ves. Barns rett p\u00e5 trygghet m\u00e5 alltid komme f\u00f8rst.<\/p>\n\n\n\n Aktuell link: ![\"\"](\"https:\/\/d1713zmupob0gt.cloudfront.net\/wp-content\/uploads\/2024\/05\/05152833\/barnas_havarikommisjon-1024x1024.png\")
<\/figure>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\nInnhold<\/h2>\n\n\n\n
<\/a>7.1.2 Problemstilling
<\/a>7.1.3 Utredning
<\/a>7.1.4 Konklusjon<\/a><\/p>\n\n\n\n
<\/a>7.4.2 Problemstilling
<\/a>7.4.3 Utredning
<\/a>7.4.4 Konklusjon<\/a><\/p>\n<\/div>\n\n\n\n
<\/a>8.2 Problemstilling
<\/a>8.3 Utredning
<\/a>8.4 Konklusjon<\/a><\/p>\n<\/div>\n\n\n\nBarn diskrimineres<\/h2>\n\n\n\n
![\"\"](\"https:\/\/d1713zmupob0gt.cloudfront.net\/wp-content\/uploads\/2024\/03\/20103415\/Ada-alvorlig-1024x683.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n
Med vennlig hilsen Ada Sofie Austegard, Generalsekret\u00e6r, Stine Sofies Stiftelse<\/p>\n\n\n\nBarnas Havarikommisjon 2023<\/h2>\n\n\n\n
\n
\n
Aktuelle lenker
Samv\u00e6r etter vold – Jawad Raja i NRK
<\/a>Samv\u00e6r etter vold – Kronikk i lokalaviser
<\/a>Kode 6 – Stine Sofies Stiftelse i NRK
<\/a>Kode 6 – Omvendt voldsalarm<\/a><\/p>\n\n\n\nN\u00f8kkeltall<\/h2>\n\n\n\n
Omfang av vold<\/h4>\n\n\n\n
Partnervold<\/h4>\n\n\n\n
alvorlig vold fra partner er ogs\u00e5 utsatt for kontrollerende adferd (b\u00e5de kvinner og menn).<\/p>\n\n\n\nBarn som er vitne til vold<\/h4>\n\n\n\n
Barn p\u00e5 krisesenter<\/h4>\n\n\n\n
Henlagte saker hos politiet<\/h4>\n\n\n\n
Aktuelle lenker:
<\/strong>Omfang av vold (2019)
<\/a>Partnervold (2021)
<\/a>Vitne til vold (2019)
Anmeldt vold (2022)
<\/a>Henlagte saker<\/a><\/p>\n\n\n\nN\u00f8kkeltall – De minste barna<\/h2>\n\n\n\n
![\"\"](\"https:\/\/d1713zmupob0gt.cloudfront.net\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/10100547\/Illustrasjonsbilde-4-1024x706.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\nAlvorlig vold mot barn<\/h4>\n\n\n\n
Partnervold<\/h4>\n\n\n\n
Vold i svangerskapet<\/h4>\n\n\n\n
4 % fysisk vold
24 % voldserfaringer<\/p>\n<\/div>\n\n\n\n
<\/strong>Alvorlig vold mot barn – Kripos 2019
<\/a>Vold i svangerskapet – Helsedirektoratet 2023
<\/a>Vold i parforhold – Thomas Haaland, Sten-Erik Clausen og Berit Schei (2005)<\/a><\/p>\n\n\n\nSm\u00e5 barn blir ikke h\u00f8rt<\/h2>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/d1713zmupob0gt.cloudfront.net\/wp-content\/uploads\/2024\/03\/13131509\/Juristene-1024x694.jpg\")
Etter den tid er synet p\u00e5 barn radikalt endret. Alle barn, ogs\u00e5 de aller minste, har i dag f\u00e5tt tildelt de samme grunnleggende rettighetene som voksne. I tillegg har barn helt egne rettigheter etter FNs barnekonvensjon. Alle barn har samme
grunnleggende rett til \u00e5 bli h\u00f8rt, til omsorg, utvikling, lek, helsehjelp og beskyttelse mot vold.
Alle barn betyr alle barn. Uansett alder, kj\u00f8nn eller funksjonsevne. Barnediskriminering betyr at sm\u00e5 barn f\u00e5r det d\u00e5rligere, bare fordi de er barn. FNs barnekomit\u00e9 har p\u00e5pekt at sm\u00e5 barn er spesielt utsatt for diskriminering, fordi de er relativt svake og fordi de er avhengig av andre for \u00e5 f\u00e5 oppfylt sine rettigheter. De minste barna har rett til god utvikling.
God utvikling starter f\u00f8r barnet er f\u00f8dt. I magen til mor. Beskyttelsen mot vold m\u00e5 derfor starte f\u00f8r de blir f\u00f8dt. Reglene for \u00e5 kunne beskytte og hjelpe gravide som utsettes for vold, m\u00e5 derfor bli bedre.
De minste barna har rett til god helse.
Hvert \u00e5r blir det innlagt sm\u00e5 barn med alvorlige skader etter vold. Dersom volden ikke blir avdekket kan barna risikere ytterligere skader, men ogs\u00e5 at volden eskalerer. Derfor m\u00e5 reglene for \u00e5 kunne informere og samarbeide mellom helse og politi bli bedre.
De minste barna har rett til liv. I Norge er det sm\u00e5 barn som mister livet etter \u00e5 ha blitt utsatt for vold. Vi skylder dem \u00e5 gj\u00f8re opp for urett. Det m\u00e5 bli lettere \u00e5 f\u00e5 unders\u00f8kt det d\u00f8de barnets hjem. Selv om ikke foreldrene samtykker.
De minste barna har rett til \u00e5 bli h\u00f8rt. Likevel f\u00e5r ikke de minste barna, som er utsatt for vold, mulighet til \u00e5 fortelle \u2013 det er ingen som lytter. Vi voksne har glemt hvordan verden ser ut fra barns perspektiv. Det er for lett \u00e5 avfeie barns opplevelser fra eget liv. Derfor m\u00e5 vi gj\u00f8re en st\u00f8rre innsats for \u00e5 h\u00f8re de sm\u00e5 stemmene.
I boka Lungeflytepr\u00f8ven av Tore Renberg m\u00f8ter vi Anna p\u00e5 15 \u00e5r. Hun anklages for \u00e5 ha drept sitt nyf\u00f8dte barn. Legen utf\u00f8rer \u00abLungeflytepr\u00f8ven\u00bb, pr\u00f8ven som viser om barnet pustet f\u00f8r det ble f\u00f8dt. Dette er en fortelling om hvordan samfunnet reagerer p\u00e5 urett mot sm\u00e5 barn. Den illustrerer hvor viktig det er med grundig fagkunnskap, tidlige unders\u00f8kelser, mot og samarbeid p\u00e5 felles s\u00f8ken etter svar. Den illustrerer ogs\u00e5 at vi trenger gode lover som sikrer rettsvernet – ikke bare til de voksne, men ogs\u00e5 til barna.
D\u00e5rlige lover kan bli et havari for barna.
Aktuell link:
FNs barnekomit\u00e9, gjennomf\u00f8ring av barns rettigheter i tidlig alder.<\/a><\/p>\n\n\n\nDen skadelige arven<\/h2>\n\n\n\n
Barndomsvold p\u00e5virker voksenlivet<\/h3>\n\n\n\n
\n
\n
F\u00f8des i alarmberedskap<\/h4>\n\n\n\n
\n
Hva koster en vond barndom?<\/h4>\n\n\n\n
Tidligere innsats<\/h4>\n\n\n\n
Samfunnskostnader av vold i n\u00e6re relasjoner, Menon 2023.
<\/a>Varige spor i barnets hjerne, NRK 2021.<\/a><\/p>\n\n\n\nVoldsut\u00f8ver<\/h2>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/d1713zmupob0gt.cloudfront.net\/wp-content\/uploads\/2022\/12\/10095911\/Illustrasjonsbilde-1-1024x715.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\nFedre manglet rollemodeller<\/h4>\n\n\n\n
Reflekterte ikke over konsekvensene<\/h4>\n\n\n\n
\u00d8nsket \u00e5 l\u00e6re farskap<\/h4>\n\n\n\n
Behovet for trygghet f\u00f8rst<\/h4>\n\n\n\n
\n
Vold mot gravide, Kristin H\u00e5land, 2014.<\/a>
<\/p>\n\n\n\n
![\"\"](\"https:\/\/d1713zmupob0gt.cloudfront.net\/wp-content\/uploads\/2024\/05\/08084143\/Barnas_Havarikommisjon_illustasjonsfoto_5-1024x683.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n